Redigerer Svalbard

{{Samleboks|{{Infoboks geografi
| kart = Norway Counties & Svalbard Position.svg
| land = Norge
| status = Øygruppe
| administrasjon = [[Lars Fause]] ''<small>(2021)</small>''
| administrasjonsnavn = [[Sysselmesteren på Svalbard|Sysselmester]]
| areal = 61022
| befolkning = 2884
| befolkningsår = 2020<ref>{{Kilde www |url=https://www.ssb.no/svalbard/faktaside/svalbard |tittel=Bosatte på Svalbard 2. halvår 2020 |utgiver=Statistisk sentralbyrå |dato= |besøksdato=2021-04-20}}</ref>
| zoom = 3
}}
[[Fil:Topographic map of Svalbard.svg|thumb]]
[[Fil:LocationSvalbard.png|thumb|Svalbards beliggenhet i forhold til Norge og Europa.]]
[[Fil:Uria lomvia 2.jpg|thumb|Fra fuglefjellet Stappen på sørspissen av Bjørnøya.]]
[[Fil:Svalbard geology v2.jpg|thumb|Svalbards geologi. Innfelt: Jan Mayen og Bjørnøya.<br />'''G''' = Silurske granittfelt. [[Kull]] brytes i felt fra kritt-jura og senere, i det sentrale området (rødt, rosa). Dette omfatter bl.a Longyearbyen, Svea, Grumant og Barentsburg. Det har også vært brutt kull i lag fra [[karbon (geologi)|karbon]] ved Pyramiden (lys gul).]]
}}
'''Svalbard''' er en norsk øygruppe i [[Arktis]]. Øygruppen ligger nord for Fastlands-[[Europa]], omtrent midt mellom Fastlands-Norge og [[Nordpolen]].

Navnet ''Svalbard'' er av [[norrøn]] opprinnelse, og er blitt utlagt som «kjølig kant»; «kjølig side» eller «den kalde kysten». Ordet finnes i flere islandske årbøker fra 1100-tallet.<ref>Arlov (1966), s. 46</ref>

Svalbard består av alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde og 10° og 35° østlig lengde. Den største øya er [[Spitsbergen]], etterfulgt av [[Nordaustlandet]], [[Edgeøya]] og [[Barentsøya]]. [[Longyearbyen]] er [[administrasjonssenter]] for øygruppen. Andre bebyggelser, i tillegg til forskningsstasjoner, er det russiske gruvesamfunnet i [[Barentsburg]], forskningssamfunnet i [[Ny-Ålesund]] og bebyggelse i forbindelse med [[gruvedrift]]en ved [[Sveagruven]]. Hele øygruppen administreres av [[Sysselmesteren på Svalbard]].

Øyene ble først tatt i bruk som en hvalfangstbase i det 17. og 18. århundre, men ble etter hvert forlatt. I begynnelsen av det 20. århundre begynte gruvedriften etter kull, noe som førte til at flere samfunn ble etablert på øygruppen. [[Svalbardtraktaten]] av [[9. februar]] [[1920]] anerkjenner norsk suverenitet, og med Svalbardloven av 1925<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19250717-011.html Lovdata: Svalbardloven]</ref> ble øygruppen en fullstendig del av kongeriket Norge. Grunnlaget for innlemmelsen av Svalbard i Norge var de mangeårige ekspedisjonene til øygruppen ledet av [[Adolf Hoel]]. Svalbardloven etablerte også Svalbard som en økonomisk frisone og en [[demilitarisert sone]].<ref>[http://www.klassekampen.no/28536/article/item/null/virkelighetens-sandy-hook Virkelighetens «Sandy Hook»] Klassekampen</ref><ref>[http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20060831/svalbard_status_i_det_bla/ Svalbard-status i det blå] {{Wayback|url=http://www.nytid.no/arkiv/artikler/20060831/svalbard_status_i_det_bla/ |date=20140819070928 }} Ny Tid</ref> I dag er [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]] og det russiske [[Arktikugol|Trust Arktikugol]] de eneste gjenværende gruveselskapene som driver kulldrift på Svalbard. Forskning og turisme har blitt viktige tilleggsnæringer i tillegg til [[Universitetssenteret på Svalbard]] og [[Svalbard globale frøhvelv]]. Ingen veier forbinder bosettingene, og det blir i stedet brukt [[snøskuter]], fly og båter som transportmiddel. [[Svalbard lufthavn, Longyear]] er den viktigste kommunikasjonsporten til resten av verden.

Øygruppen har et arktisk klima, men med betydelig høyere temperaturer enn andre områder på samme breddegrad. [[Flora (botanikk)|Floraen]] drar nytte av den lange perioden med [[midnattssol]] for å kompensere for [[mørketid]]en. Svalbard er yngleplass for store mengder sjøfugl, men er også hjem for isbjørn, fjellrev, reinsdyr og marine pattedyr. Sju nasjonalparker og tjuetre naturreservat dekker to tredeler av øygruppen, og beskytter i stor grad den urørte og veldig skjøre naturen som preger Svalbard. Seksti prosent av øygruppen er dekt av isbreer, og øyene har mange fjell og fjorder.

== Naturgeografi ==
Svalbard er en øygruppe mellom Polhavet, Barentshavet, Grønlandshavet og Norskehavet, som utgjør den nordligste delen av Norge.<ref name="cia">{{Cite web |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/sv.html |title=Svalbard |work=World Fact Book |publisher=Central Intelligence Agency |date=15. januar 2010 |accessdate=28. mars 2012 |archive-date=2012-02-08 |archive-url=https://web.archive.org/web/20120208001818/https://www.cia.gov/library/publications//the-world-factbook/geos/sv.html |url-status=yes }}</ref> Svalbardtraktaten definerer Svalbard som alle øyer, holmer og skjær mellom 74° og 81° nordlig bredde, og mellom 10° og 35° østlig lengde.<ref name="npi">{{Cite news |title=Svalbard |publisher=Norsk Polarinstitutt |url=http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |accessdate=24. mars 2010 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100425001850/http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-04 |arkiv-dato=2010-04-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100425001850/http://npweb.npolar.no/geografi/svalbard |url-status=unfit }}</ref> Det totale landarealet er 61 022&nbsp;km², og domineres av øya [[Spitsbergen]] som utgjør mer enn halvparten av øygruppen, etterfulgt av Nordaustlandet og Edgeøya. Alle bosetningene ligger på Spitsbergen, med unntak av meteorologiske stasjoner på Bjørnøya og Hopen.<ref name="cia" /> Etter at Svalbardtraktaten trådte i kraft, gjorde den norske stat krav på alle landområder som ikke tidligere var gjort krav på, hele 95,2&nbsp;% av øygruppen. Store Norske Spitsbergen Kulkompani eier 4&nbsp;%, det russiske gruveselskapet Trust Arktikugol eier 0,4&nbsp;%, mens private eier 0,4&nbsp;%.<ref name="fisheries">{{Cite book|url=http://www.regjeringen.no/en/dep/jd/Documents-and-publications/Reports-to-the-Storting-White-Papers/Reports-to-the-Storting/19992000/report-no-9-to-the-storting-/7.html?id=456920 |title=Report No. 9 to the Storting (1999-2000): Svalbard |publisher=Justis- og politidepartementet |chapter=7 Industrial, mining and commercial activities |date=29. oktober 1999 |accessdate=24. mars 2010}}</ref> [[Fiskevernsonen ved Svalbard]] utgjør {{Nowrap|803 993 km².}}

Svalbard ligger i det nordvestlige hjørnet av den [[eurasiske platen]]. I sør og øst er havbunnen relativt grunn, med 200–300 meter, mens i nord og vest faller havdybden til om lag {{Formatnum:4000 meter.}} Nord for Svalbard finner man pakk-is og nordpolen. Den russiske øygruppen Franz Josefs land og Novaja Semlja ligger i øst, mens Grønland ligger vest for Svalbard.<ref name="Umbreit 2005: 4–6">Umbreit (2005): 4–6</ref>

{|class="wikitable"  style="float:right; margin:0 15px;"
|+ Største øyer
! Øy !! Areal<br />(km²)
|-
| [[Spitsbergen]]
| {{formatnum:37673}}&nbsp;km²
|-
| [[Nordaustlandet]]
|  {{formatnum:14443}}&nbsp;km²
|-
| [[Edgeøya]]
| {{formatnum:5074}}&nbsp;km²
|-
| [[Barentsøya]]
| {{formatnum:1288}}&nbsp;km²
|-
| [[Kvitøya]]
| 682&nbsp;km²
|-
| [[Prins Karls Forland]]
| 615&nbsp;km²
|-
| [[Kongsøya]]
| 191&nbsp;km²
|-
| [[Bjørnøya]]
| 178&nbsp;km²
|-
| [[Svenskøya]]
| 137&nbsp;km²
|-
| [[Wilhelmøya]]
| 120&nbsp;km²
|-
| Andre
| 621&nbsp;km²
|}

Plasseringen nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkel]]en gjør at Svalbard opplever både [[midnattssol]] om sommeren og [[mørketid]] om vinteren. Ved 74° nord varer midnattssolen 99 dager og mørketiden 84 dager, mens ved 81° nord er de respektive tallene 141 og 128 dager.<ref name="sol">Torkilsen (1984): 96–97</ref> Longyearbyen har midnattssol fra 20. april til 23. august, mens mørketiden varer fra 26. oktober til 15. februar.<ref name="npi" /> Om vinteren kan fullmåne, i kombinasjon med lys reflektert fra snø, gi ekstra lys.<ref name="sol" />

Isbreene på Svalbard dekker {{formatnum:36502}}&nbsp;km², eller 60&nbsp;%, mens 30&nbsp;% er bart fjell og 10&nbsp;% er vegetasjon.<ref>Umbreit (2005): 3</ref> Den største isbreen er [[Austfonna]] (8 412&nbsp;km²) på Nordaustlandet, fulgt av [[Olav V Land]] og [[Vestfonna]]. Om sommeren er det mulig å stå på ski fra Sørkapp i sør, til nordsiden av Spitsbergen, med bare få flekker som ikke er dekket av snø eller isbre. Kvitøya er 99,3&nbsp;% dekket av isbreer.<ref>Torkildsen (1984): 102–104</ref>

Landformene på Svalbard har blitt til etter gjentatte istider, der isbreene kuttet det tidligere [[platå]]et opp i fjorder, daler og fjell.<ref name="Umbreit 2005: 4–6"/> Den høyeste fjelltoppen er [[Newtontoppen]] (1713 m), etterfulgt av [[Perriertoppen]] (1712 m), [[Ceresfjellet]] (1675 m), [[Chadwickryggen]] (1640 m) og [[Galileotoppen]] (1637 m). Den lengste fjorden er [[Wijdefjorden]] (108&nbsp;km), fulgt av [[Isfjorden (Svalbard)|Isfjorden]] (107&nbsp;km), [[Van Mijenfjorden]] (83&nbsp;km), [[Woodfjorden]] (64&nbsp;km) og [[Wahlenbergfjorden]] (46&nbsp;km).<ref>{{Cite web|url=http://www.ssb.no/emner/00/00/20/nos_svalbard/nos_d330/tab/013.html |title=Geografiske forhold. Fjorder og fjell |publisher=Statistisk sentralbyrå |date=22. oktober 2009 |accessdate=5. oktober 2011}}</ref> Svalbard er en del av «High Arctic Large Igneous Province»<ref>{{Cite web |url=http://maps.unomaha.edu/maher/svalbard/wwwHALIP/ |title=Research Project on the manifestation of the High Arctic Large Igneous Province (HALIP) on Svalbard |last=Maher |first=Harmon D. Jr. |publisher=University of Nebraska at Omaha |date=november 1999 |accessdate=24. mars 2010 |archive-date=2010-06-28 |archive-url=https://web.archive.org/web/20100628203436/http://maps.unomaha.edu/maher/svalbard/wwwHALIP/ |url-status=yes }}</ref>, og ble den 6. mars 2009 utsatt for det kraftigste jordskjelvet som er registrert i Norge. Skjelvet målte 6,5 på [[Richters skala]].<ref>{{Cite news |first= |last= |title=Svalbard hit by major earthquake |url=http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |agency=Norwegian Broadcasting Corporation |work=The Norway Post |publisher= |date=7. mars 2009 |accessdate=24. mars 2010 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20120314054518/http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |archivedate=2012-03-14 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-03-24 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120314054518/http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |arkivdato=2012-03-14 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-03-04 |arkiv-dato=2012-03-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120314054518/http://www.norwaypost.no/news/svalbard-hit-by-major-earthquake.html |url-status=yes }}</ref>

=== Geologi ===
{{Utdypende|Svalbards geologi}}
Svalbard har en nesten komplett lagrekke av [[bergart]]er fra [[paleozoikum|jordens oldtid]] og frem til i dag.

Spitsbergen lå fra [[kambrium]] via [[devon (geologi)|devon]] og videre klemt mellom [[Laurentia]] og [[Siberia]], og ble formet av [[den kaledonske fjellkjede]]folding. Den kaledonske foldingen skjedde trolig for 450 – 440 millioner år siden, altså i sen [[ordovicium]]<ref>Krzyscztof Birkenmajer, ''[http://2dgf.dk/xpdf/bull24-01-02-1-19.pdf Caledonides of Svalbard and Plate Tectonics] – Bulletin of the Geological Society of Denmark'', Vol 24, 1975, side 15.</ref>, basert på studier av [[Ny-Friesland]] og [[Nordaustlandet]]. Hele vest- og nordkysten er preget av denne foldingen (her kalt Hecla-Hoek-provinsen), med noe nyere, mulig [[variskisk fjellkjedefolding]] i sørøst. De kaledonske fjellene tilhører antakelig den [[Laurentia|Laurentiske]] kontinentalplaten. Fjellene i øst er høyest. Midtpartiet, et 100&nbsp;km bredt belte fra sør til nord på øya, er en [[graben]] som sank ned under platetektonisk aktivitet i devon-perioden. Den nordlige delen av grabenen forble devonsk, mens den sørlige delen fra Isfjorden og nedover ble dekket av hav og yngre [[sedimenter]] langt senere, mange av dem fra [[kvartær]] og [[tertiær]]. [[Bockfjorden]], som er en sidefjord av [[Woodfjorden]] i nordvest, har [[varme kilder]] som en rest av tidligere tiders [[vulkanisme]]. Området ligger i forkastningsgrensen mellom det vestlige Hecla Hoek-beltet og den devonske grabenen.

Det er rikelig med [[fossil]]er i midtpartiet, bl.a 135 millioner år gamle musling- og blekksprutskall fra [[jura (geologi)|jura]], 100 millioner år gamle avtrykk av [[dinosaurer]], og 65 millioner år gamle plantefossiler og kull fra [[tertiær (geologi)|tertiær]]. Fossiler av dinosaurer er funnet i f.eks [[Festningen geotopvernområde]] som ligger ytterst ved Isfjorden på grensen mellom de yngre midtmassene og de kaledonske dekkene i vestbeltet.

I midtbeltet er det dannet [[kull]] av plantemateriale - forkullet sumpskog fra [[kritt (geologi)|kritt]], og forkullet [[torv]] fra tertiær som er ca. 65 millioner år gammel. Dette er blant de yngste kulleiene vi kjenner til (kull forbindes andre steder oftest med det langt eldre [[karbon (geologi)|karbon]]-perioden). I dagens kullfelt er det lag fra kritt og jura som utnyttes (rose og rødt på kartet til høyre), mens gruveforekomsten i [[Pyramiden]] tilhørte langt eldre lag fra [[karbon (geologi)|karbon]] (lys grønt på kartet til høyre). Kullagene er horisontale ved [[Longyearbyen]] som ligger midt i grabenen, men vertikale ved [[Barentsburg]] og [[Sveagruva]] som ligger i hnhv vest- og østgrensen av grabenen. Det har vært leting etter olje siden 1960-tallet, men det er ikke gjort drivverdige funn.

=== Klima ===
{|style="float:right;clear:right" class="wikitable"
|align="center" colspan=2 style="background:beige"|'''Middeltemperaturer<br /> Longyearbyen [°C]'''
|-
|Januar
| –14,6
|-
|Februar
| –15,2
|-
|Mars
| –14,5
|-
|April
| –11,0
|-
|Mai
| –{{0}}3,1
|-
|Juni 
| +{{0}}2,9
|-
|Juli
| +{{0}}6,5
|-
|August
| +{{0}}5,2
|-
|September
| +{{0}}0,5
|-
|Oktober 
|  –{{0}}5,5
|-
|November
| –10,2
|-
|Desember
| –12,9
|}

<div style="float:left;clear:left;">
[[Fil:Svalbard temperature.png|thumb|left]]
[[Fil:Tundrenklima.png|thumb|left|Svalbard har tundraklima. Den røde linjen angir temperaturen, mens de blå søylene viser nedbørmengden.]]
</div>

Svalbard har tundraklima med et sterkt maritimt preg. En liten gren av Golfstrømmen holder vestkysten av Spitsbergen åpen for skipsfart i sommersesongen, og gjør dette til det nordligste isfrie området i verden. Om sommeren ligger temperaturen stort sett på plussiden, med en gjennomsnittstemperatur på 6&nbsp;°C. Det er lite nedbør, men fuktig luft fra havet kan gi tåke og lett duskregn. De indre fjordområdene har et svært tørt klima; Svalbard lufthavn har lavest normal årsnedbør av norske nedbørstasjoner med kun 190&nbsp;mm i året. Vinteren på Svalbard er mild, beliggenheten tatt i betraktning. Februar er vanligvis den kaldeste måneden med en gjennomsnittstemperatur på &minus;12 til &minus;17&nbsp;°C. [[Bjørnøya]], som også regnes som del av Svalbard, har gjennomsnittstemperatur på bare &minus;8&nbsp;°C i kaldeste måned. De seneste årene har vært betydelig mildere, opp til 5&nbsp;°C varmere årsgjennomsnitt. Svalbard er dermed den delen av Norge hvor temperaturen stiger raskest, noe som stemmer med klimaforskernes modeller for framtidens klima. I Longyearbyen er det [[midnattssol]] fra 19. april til 22. august, og mørketid fra 27. oktober til 15. februar.

=== Flora ===
Svalbard har [[arktisk natur]] og et relativt sett artsfattig planteliv. [[Golfstrømmen]] fra sør sørger for et klima som i det hele tatt muliggjør [[landplanter|plantedekke]], og det er om lag 165-170 [[karplanter]] på øygruppen - mange av dem rundt Isfjorden samt mer generelt i vest og sør. Av karplantene er 50 på rødlista, hvorav 17 arter er kritisk truet og ytterligere 20 arter truet eller sårbare. Det er videre om lag 370 arter [[moser]], 700 [[sopp]]arter, 600 arter av [[lav]] og 750 [[alge]]r på land og i vann.<ref>[http://svalbard.miljostatus.no/msf_themepage.aspx?m=132 Miljøstatus Svalbard]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Norsk Polarinstitutt og Sysselmannen på Svalbard.</ref> Det finnes ikke trær på Svalbard, men det finnes [[dvergbjørk]], [[polarvier]] og [[musøre]], som regnes som lave tresorter.

På østsida av [[Barentsøya]] og [[Edgeøya]] er det sjelden [[mosetundra]]. I [[Colesbukta]] vokser [[multe]], som er truet på Svalbard. Det var tidligere to [[plantevernområde]] på Spitsbergen, et ved [[Longyearbyen]] og et fra [[Bünsow Land]] og nordover [[Dickson Land]], men disse er ikke lengre verneregulert. Det er sjeldne [[torvmose]]r nederst i [[Reindalen]], som er frodig, men har sur jord. Det kanskje sjeldneste plantemiljøet finner vi i [[Wijdefjorden]], hvor det er Europas eneste høyarktiske [[steppe]]-vegetasjon, med bl.a [[stepperørkvein]], [[sabinegras]], [[svalbardgras]] og [[myrtust]].<ref>''Verneområdene på Svalbard'', brosjyre fra Direktoratet for Naturforvaltning.</ref>

Viktige arter er [[svalbardvalmue]], [[fjellflokk]], [[rødsildre]], [[trådsildre]], [[tuemure]], [[marinøkkel]] og [[småsøte]]. I et møte i [[Svalbardrådet]] den 26. april 1989 vedtok rådet med 13 mot 2 stemmer å gå inn for [[svalbardvalmue]] som «fylkesblomst» for øygruppen. Sysselmannen hadde ingen innvendinger mot valget, men fant det ikke riktig å fatte noe formelt vedtak da det ikke var hjemmel for det.

=== Fauna ===
[[Fil:Spitsbergen reindeer01.jpg|thumb|[[Svalbardrein]]en er genetisk forskjellig fra andre underarter av reinsdyr, og har kortere ben.]]
Det er åtte arter med [[sjøpattedyr]] som er [[stedegen|stedegne]] for Svalbardområdet og tilbringer hele sin livssyklus der. Det er de fire [[seler|selartene]] [[hvalross]], [[grønlandssel]], [[ringsel]] og [[steinkobbe]]. De tre [[hvaler|hvalartene]] [[hvithval]], [[grønlandshval]] og [[narhval]]. Og [[isbjørn]]. Dette er arter som i større eller mindre grad påvirkes av [[sjøis]]ens varierende utbredelse, både i tid og rom. I tillegg frekventerer en rekke andre sjøpattedyr i disse næringsrike farvannene.

=== Naturvern ===
{{Utdypende|Verneområder på Svalbard}}
{{Samleboks|
[[Fil:Ursus maritinus.jpg|thumb|En telling utført i  2004 konkluderte med at det var mellom 1900 og 3600 isbjørn i Barentshavsområdet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.npolar.no/arter/isbjorn/|tittel=Norsk Polarinstitutt|besøksdato=2020-01-04|språk=nb-NO|verk=Norsk Polarinstitutt}}</ref>]]
[[fil:Verneomraader Svalbard.jpg|thumb|Kart over verneområdene på Svalbard. Svarte tall 1 - 7 = nasjonalparker. Oransje tall 1 - 15 = fuglereservater. Røde navn = naturreservater. FG = Festningen geotopvernområde.<br />Se de respektive tall ved navn på verneområder i tabellene til venstre.]] 
[[Fil:Calidris maritima.jpg|thumb|[[Fjæreplytt]]en er en vanlig fugl i [[Adventfjorden]] og ellers på Svalbard.]]
}}
Det finnes en rekke [[verneområder på Svalbard]], og mesteparten av landområdene og kyststrøkene er vernet. To store [[naturreservat]]er og sju [[nasjonalpark]]er dominerer [[områdevern]]et. I tillegg finnes en rekke mindre naturreservater der (som regel med benevnelsen ''fuglereservat''), samt et [[geotopvernområde]].

De to store naturreservatene omfatter hele det østlige Svalbard, [[Nordaust-Svalbard naturreservat]] i nord med vel 55 000&nbsp;km² og [[Søraust-Svalbard naturreservat]] i sør med nær 22 000&nbsp;km².

==== Nasjonalparker ====
#[[Sør-Spitsbergen nasjonalpark]]
#[[Nordenskiöld Land nasjonalpark]]
#[[Sassen-Bünsow Land nasjonalpark]]
#[[Nordre Isfjorden nasjonalpark]]
#[[Forlandet nasjonalpark]]
#[[Indre Wijdefjorden nasjonalpark]]
#[[Nordvest-Spitsbergen nasjonalpark]]

==== Naturreservater ====
:* [[Bjørnøya naturreservat]]
:* [[Hopen naturreservat]]
:* [[Søraust-Svalbard naturreservat]]
:* [[Nordaust-Svalbard naturreservat]]
#[[Sørkapp fuglereservat]]
#[[Dunøyane fuglereservat]]
#[[Isøyane fuglereservat]]
#[[Olsholmen fuglereservat]]
#[[Kapp Linné fuglereservat]]
#[[Boheman fuglereservat]]
#[[Gåsøyane fuglereservat]]
#[[Forlandsøyane fuglereservat]]
#[[Plankeholmane fuglereservat]]
#[[Hermansenøya fuglereservat]]
#[[Kongsfjorden fuglereservat]]
#[[Blomstrandhamna fuglereservat]]
#[[Guissezholmen fuglereservat]]
#[[Moseøya fuglereservat]]
#[[Skorpa fuglereservat]]
:* [[Ossian Sars naturreservat]]
:* [[Moffen naturreservat]]

==== Geotopvernområder ====
:* [[Festningen geotopvernområde]] (FG)

== Demografi ==
[[Fil:Spitsbergen labelled.png|thumb|Kart over Spitsbergen med oversikt over bosetningene.]]
[[Fil:Ny-Aalesund summer.jpg|thumb|Ny-Ålesund om sommeren.]]
Øygruppen befolkes av i hovedsak nordmenn (2 459 er bosatt i Longyearbyen og [[Ny-Ålesund]], mai 2021) i Longyearbyen og [[slavere]] – i hovedsak [[ukrainere]] og [[russere]] (ca. 500) – i [[Barentsburg]], hvorav de fleste overvintrer. Likevel er 40 nasjonaliteter representert i Longyearbyen. I [[Hornsund]] er det en [[Polen|polsk]] forskningsstasjon.

Bortsett fra bosetningene på [[Spitsbergen]] er det også fast bosetning i form av norsk meteorologisk personell på [[Bjørnøya]] og [[Hopen]].

{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|+ Befolkningsutvikling på Svalbard
|-
! År
! 1.9.2004
! 1.3.2007
|-
!     [[Longyearbyen]]
|     1831
|     2075
|-
!     [[Barentsburg]]
|      812
|      490
|-
!     [[Ny-Ålesund]]
|       33
|       25
|-
!     [[Hornsund]]
|       12
|       11
|-
!     [[Bjørnøya]]
|        9
|       10
|-
!     [[Sveagruva]]
|        9
|        0
|-
!     [[Hopen]]
|        4
|        4
|-
!     [[Pyramiden]]
|        0
|        0
|}
{| class="wikitable" style="display:inline-table;"
|-
! År
! Samlet
! Nordmenn
! Russere
! Polakker
|-
!     1990
|     3544
|     1125
|     2407
|       12
|-
!     1995
|     2906
|     1218
|     1679
|        9
|-
!     2000
|     2376
|     1475
|      893
|        8
|-
!     2005
|     2400
|     1645
|      747
|        8
|-
!     2011
|     2527
|     1741
|      425
|        10
|-
!2017
|2583
|2145
|428
|10
|}
{| class="wikitable"
|+Befolkningsutvikling ved de ulike bosetningene Svalbard<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/befolkning/statistikker/befsvalbard/halvaar|tittel=Befolkningen på Svalbard|besøksdato=16.07.2017|forfattere=|dato=25.04.2017|forlag=SSB|sitat=}}</ref>
! rowspan="2" |År
! colspan="2" |Norske bosettinger (Longyearbyen og Ny-Ålesund)
! rowspan="2" |Barentsburg 
og Pyramiden
! rowspan="2" |Hornsund
! rowspan="2" |Totalt
|-
!Registrert bosatt 
på fastlandet
!Fra utlandet, 
ikke bosatt på fastlandet
|-
|'''2001'''
|1704
|0
|903
|9
|2616
|-
|'''2005'''
|1645
|0
|747
|8
|2400
|-
|'''2010'''
|1744
|308
|420
|9
|2481
|-
|'''2015'''
|1692
|493
|471
|10
|2666
|-
|'''2017'''
|1565
|580
|428
|10
|2583
|}

== Historie ==
{{Utdypende|Svalbards historie}}
[[Fil:Spitsbergen 1758.jpg|thumb|300px|Svalbard-kart fra 1758.]]
Svalbard er første gang nevnt i islandske annaler (Skálholtsanal nedtegnet i 1350) for [[1194]] med den korte kommentaren «Svalbarði funðinn» (Svalbard funnet) som ikke ble utdypet nærmere. Det er usikkert om dette var [[Spitsbergen]], østkysten av [[Grønland]] litt nord for Island eller [[Jan Mayen]]. I den islandske [[Landnåmabok|landnåmsboken]] fra [[13. århundre|1200-tallet]] er Svalbard også nevnt, men det er usikkert om dette er det samme som dagens Svalbard. I landnåmsboken står det «fra Langanes på nordsiden av Island er fire døgrs hav til Svalbard nord i Havsbotnen».<ref name="svalbardhav" /><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Thuesen, Nils Petter | utgivelsesår = 2000 | tittel = Norges historie i årstall | isbn = 8245801305 | forlag = Orion | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906017 | side = 50}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Landnåmsboken | isbn = 8203177530 | forlag = Aschehoug i samarbeid med Fondet for Thorleif Dahls kulturbibliotek og Det norske akademi for sprog og litteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010031803006 | side = 169}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjesdal, Carl O. Gram | utgivelsesår = 1976 | tittel = Store Norske | isbn = 8271290126 | forlag = Store norske Spitsbergen kulkompani A.S | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708080 | side = 19}}</ref> 17. juni [[1596]] gjenoppdaget [[Frisland|frisisk]]-nederlandske [[Willem Barents]] øyene da han forsøkte å finne en rute gjennom [[Nordøstpassasjen]] til Kina. Barents kom først til en øy der de kom i kamp med Isbjørn og kalte øya for Bjørnøya og deretter Vest-Spitsbergen som ble gitt nederlandsk navn etter formen på fjellene. Barents og hans følge var ikke sikre på om Spitsbergen var en øy eller en del av fastlandet.<ref name="svalbardhav">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Svalbard og havområdene | isbn = 8205132518 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081424003 | side = 11}}</ref><ref name="Ottar1996">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1996 | tittel = Ottar: Til Svalbard? | utgivelsessted = Tromsø|utgiver=Tromsø museum| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030304036 | side =25 }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lund, Thoralv | utgivelsesår = 1997 | tittel = Det har hendt på Svalbard | isbn = 8291668035 | forlag = I samarbeid med Svalbard museum : Distribusjon: A/S Bladet "Nordlys" | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082603019 | side = }}</ref> På 1600-tallet gjennomførte nederlendere de første overvintringene.<ref name=":0" /> På 1600-tallet gjorde [[Danmark-Norge]] og Storbritannia krav på overhøyhet; mens Nederland, Frankrike og Spania krevde rett til fiske og fangst. Etter overbeskatning av hval og hvalross mistet Svalbard betydning og ble på 1800-tallet betraktet som ''[[terra nullius]]'' (land som ikke tilhører noen).<ref name="Ottar1996" /> I 1671 gjorde den tyske legen [[Friedrich Martens]] nøyaktige observasjoner av øygruppens [[Planter|flora]] og [[fauna]].

Fra [[1890-årene]] da Norge ble bedt om å gjøre krav på øygruppen, tok det 30 år før Norges regjering tildels motvillig til slutt godtok et fransk utkast til traktat ved Paris-konferansen i 1920. Den [[17. juli]] [[1925]] ble loven om Svalbard sanksjonert av [[Kongen i statsråd]], og 14. august samme år ble øygruppen Svalbard offisielt overtatt av Norge.<ref name=":0" /> En av grunnene til at dette lyktes, var at norske forhandlere kunne vise blant annet til forskningsinnsatsen til den unge [[realfag]]studenten [[Hanna Resvoll-Holmsen]]. I 1907 og 1908 utførte hun et pionerarbeid om plantelivet på Svalbard. En som spesielt støttet henne, var fyrst [[Albert I av Monaco]], som inviterte henne til åpningen av det [[oseanografi]]ske museum i Monaco i 1910. Her ble hennes Svalbard-forskning også publisert. Resvoll-Holmsen ble senere professor ved universitetet i Oslo, og var avgjørende for fredningen av [[Sjoa (elv)|Sjoa]] og [[Gjende]].<ref>Oppslag i ''Dagbladet'' 20.juli 2006</ref>

Flere av polarekspedisjonene brukte Svalbard som utgangspunkt, blant annet de som ble ledet av [[Roald Amundsen]] og [[Umberto Nobile]].

På slutten av [[1930-årene|1930-tallet]] gjennomgikk den norske bergdriften en omfattende utbygging og Svalbard-budsjettet gikk med årvise overskudd. Det vitenskapelige forskningsarbeidet ble videreført. Likevel ble det ikke funnet midler til isbryter for øygruppen.

Etter [[Tyskland]]s angrep på [[Sovjetunionen]] den [[22. juni]] [[1941]] ble alle mennesker evakuert fra Svalbard med britiske krigsskip, russerne til Russland og nordmennene til [[Storbritannia]]. Samtidig ble alle strategiske objekter (bl.a. kull- og oljelagre, kraftstasjoner, radiostasjoner) destruert. Norske styrker ble stasjonert i Longyearbyen, Barentsburg og Svea. 8. september 1943 ble den beskjedne norske garnisonen på Svalbard angrepet av en massivt overlegen tysk styrke anført av slagskipet Tirpitz. Det kom til et kort, men kraftig slag ved Barentsburg der en liten gruppe norske soldater ytet et innbitt forsvar. Ni nordmenn ble drept i trefningen, én døde under fangetransport til Tyskland. I alt falt 25 nordmenn i tjeneste på Svalbard under den 2. verdenskrig.

[[Sovjetunionen]] fremsatte i [[1944]] krav om at Svalbard skulle bli et norsk-sovjetisk [[kondominium]] (felleseie) og at [[Bjørnøya]] skulle bli sovjetisk. Senere ble kravene avstått.

Den [[1. juni]] [[1973]] vedtok regjeringen å opprette tre [[nasjonalpark]]er, to større [[naturreservat]]er og 15 fuglereservater på øygruppen. Norges miljøengasjement på Svalbard har vært svært omfattende.

[[Fil:Longyearbyen airport.JPG|thumb|300px|Svalbard lufthavn ble tatt i bruk i 1974.]]
Byggingen av rullebanen ved [[Svalbard lufthavn, Longyear]] startet i [[1973]], og det første flyet landet på flyplassen den [[14. september]] [[1974]]. Lufthavna åpnet offisielt den [[2. september]] [[1975]].

I desember [[1978]] ble Svalbard tilknyttet det automatiske rikstelefonnettet. [[NRK]] TV startet den [[22. desember]] [[1984]] som det første europeiske kringkastingsselskap ordinære direktesendinger av et riksdekkende TV-program ved å knytte Svalbard til riksnettet over [[Kunstig satellitt|satellitt]].

Den [[29. august]] [[1996]] inntraff [[Operafjell-ulykken]], da et russisk [[Tupolev Tu-154]]-fly styrtet på Operafjellet 14&nbsp;km øst for [[Svalbard lufthavn, Longyear]] i forbindelse med innflyging. Ulykken kostet 141 mennesker livet og er den største flyulykken i Norge noensinne.

I november [[2001]] ble det første lokalstyret på Svalbard valgt.

Den [[1. februar]] [[2004]] ble Svalbard tilknyttet fastlandet via to [[Fiberoptikk|fiberoptiske]] sjøkabler. Bakgrunnen for legging av kablene var [[Norsk romsenter]]s ønske om å tilby kundene en bedre, raskere forbindelse mellom satellittstasjonen [[Svalbard satellittstasjon|SvalSat]] og resten av verden.
De to {{Nowrap|1 400 km}} lange, uavhengige strekkene som ble lagt langs havbunnen mellom [[Longyearbyen]] og [[Harstad]] i tidsrommet [[21. juli]] til [[15. august]] [[2003]], består av til sammen 32 [[Fiberoptikk|fiberoptiske]] enkeltkabler med 40 [[forsterker]]e og en samlet kapasitet på 40 [[Gigabit|Gbits]]/[[sekund|s]].

Norge ratifiserte den [[2. juni]] [[2006]] en [[traktat]] med [[Danmark]] for delelinjen av kontinentalsokkelen og fiskerisonene mellom [[Grønland]] og Svalbard.

Den [[20. mars]] [[2015]] kl 11:11 på formiddagen, var det total [[solformørkelse]] over det meste av Svalbard.<ref>{{Kilde www|url=http://www.mn.uio.no/astro/tjenester/kunnskap/solformorkelsen-20.-mars-2015.html|tittel=Solformørkelsen 20. mars 2015 - Institutt for teoretisk astrofysikk|besøksdato=2017-10-23|språk=no|verk=www.mn.uio.no}}</ref> Unntatt var østlige halvpart av Edgeøya, Kong Karls land, Hopen og Kvitøya. Bjørnøya falt også utenfor totalskyggen. Sentrallinjen krysset innover Svalbard ved [[Kapp Linné]] ytterst i Isfjorden, gikk nordøstover og krysset omtrent ved midten av Wijdefjorden og gikk deretter ut i havet ved [[Hinlopenrenna]]. Denne formørkelsen var ellers total bare over [[Færøyene]], resten av totalsonen gikk over hav eller over pol-isen omtrent til Nordpolen.

Sommeren [[2015]] ble [[Per Gustav Porsanger]] sammen med sine to [[New Zealand|newzealandsk]]e venner, Tara Mulvany og Jaime Sharp, de første som noensinne har padlet i [[kajakk]] rundt Spitsbergen, Nordaustlandet, Barentsøya og Edgeøya i løpet av én sammenhengende tur.

21. desember 2018 ble [[SpareBank 1 Nord-Norge]]s filial i Longyearbyen ranet av en 29 år gammel russisk turist.<ref>{{Kilde avis |url=https://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10551 |tittel=Ba skolen holde igjen barna etter ranet |besøksdato=2018-12-21 |fornavn=Svein Rune |etternavn=Kjøllesdal |avis=Svalbardposten |url-tilgang=abonnement |arkiv-dato=2018-12-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181221213405/https://svalbardposten.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=10551 |url-status=yes }}</ref> Gjerningsmannen ble pågrepet i sentrum av Longyearbyen kort tid etter.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.nordlys.no/krim/longyearbyen/svalbard/siste-ran-i-banken-i-longyearbyen/s/5-34-1030172 |tittel=Sender bankraner til Tromsø for varetektsfengsling |avis=Nordlys |forfattere=Astrid Øvre Helland, Are Medby |dato=2018-12-21 |besøksdato=2018-12-21}}</ref> Han var bevæpnet med en rifle under ranet og fikk med seg {{Formatnum:70000}} kroner.<ref>{{Kilde avis |url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/bK11BB/russisk-turist-fengslet-etter-bankran-paa-svalbard |tittel=Russisk turist fengslet etter bankran på Svalbard |avis=VG |forfatter=Halvor Bjørntvedt |dato=2018-12-22 |besøksdato=2018-12-24}}</ref> Han skal ha beklaget seg til de ansatte under ranet og hevdet at de ville få tilbake pengene.

== Svalbardtraktaten ==
{{Utdypende|Svalbardtraktaten}}

[[Fil:Polar-Bear-Warning-Longyearbyen.jpg|thumb|«Fare for isbjørn»-skiltet er særegent for Svalbard. Nyere skilt med hvit isbjørn på sort bakgrunn.]]

Svalbard er en fullverdig del av [[Norge]], har ikke selvstyre og er ikke et [[biland]]. [[Sysselmesteren på Svalbard|Sysselmesteren]] er statens øverste representant på Svalbard og utøver også politimyndighet. Etter [[svalbardloven]] {{Nowrap|§ 2}} gjelder norsk [[privatrett]], [[strafferett]] og [[Prosess (jus)|prosessrett]] på Svalbard, når ikke annet er fastsatt i loven. Norske [[Offentlig rett|offentligrettslige]] lover gjelder ikke med mindre loven bestemmer dette. Svalbard har ingen [[kommune]]r og utgjør ingen del av et [[fylke]], men det er innført [[Longyearbyen lokalstyre|lokalstyre]] i [[Longyearbyen]]. Derfor har Svalbard ingen [[valgkrets]]er for fylkes- og stortingsvalg, og velgerne må derfor stemme ut fra sin tilhørighet på fastlandet.

Svalbard har eget [[Skattekontor]], og egen Skatteklagenemnd valgt av Lokalstyret. Skatt Nord i Tromsø er hovedkontor. Skattlegging på Svalbard skjer etter Svalbardskatteloven<ref>[http://www.lovdata.no/all/nl-19961129-068.html Lovdata: Svalbardskatteloven]</ref>
<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/fd/xd-20071204-1354.html Forskrift om ligningsmyndigheter og skatteoppkrever for Svalbard]</ref>

Domsmyndighet på Svalbard er tillagt [[Nord-Troms tingrett]] og [[Hålogaland lagmannsrett|lagmannsretten for Troms lagsogn]].<ref>[http://www.lovdata.no/for/sf/jd/jd-19850308-0532.html Forskrift om domsmyndighet på Svalbard]</ref>

Fem generelt aksepterte prinsipper følger av traktaten:<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Svalbard: russiske persepsjoner og politikkutforming|publikasjon=Internasjonal Politikk|doi=10.18261/ISSN1891-1757-2004-02-03|url=https://www.idunn.no/ip/2004/02/svalbard_russiske_persepsjoner_og_politikkutforming|dato=2004-07-19|fornavn=Jørgen Holten|etternavn=Jørgensen|serie=02|bind=62|sider=177–197|issn=1891-1757|besøksdato=2023-05-29}}</ref>
#Norge har full suverenitet så sant denne ikke er eksplisitt begrenset i traktaten
#Fri adgang og opphold for borgere av signatarstatene
#Alle tilhørende signatarstatene har lik rett til næringsvirksomhet
#Skatter og avgifter skal bare brukes lokalt (Norge kan ikke kreve inn mer enn det som er nødvendig for lokale behov)
# Svalbard skal ikke brukes i krigsøyemed (Norge anser at dette ikke er til hinder for forsvar av øyene eller for sporadiske besøk av militære skip eller fly)

Det er uklart om traktaten gir Norge suverenitet over den [[Økonomisk sone|økonomiske sonen]] i havet.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folkerettspragmatisme|publikasjon=Kritisk juss|doi=10.18261/issn.2387-4546-2020-03-0|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2387-4546-2020-03-0|dato=2020-12-04|fornavn=Tor-Inge|etternavn=Harbo|serie=3|språk=no|bind=46|sider=222–235|issn=0804-7375|besøksdato=2023-05-29}}</ref> Svalbard omfattes ikke av [[EØS|EØS-avtalen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=EØS-avtalen og kontinentalsoklene|publikasjon=Lov og Rett|doi=10.18261/lor.63.1.3|url=https://www.idunn.no/doi/10.18261/lor.63.1.3|dato=2024-01-23|fornavn=Tarjei|etternavn=Bekkedal|etternavn2=Andenæs|fornavn2=Mads|serie=1|språk=no|bind=63|sider=7–33|issn=0024-6980|besøksdato=2024-07-06}}</ref>

=== Svalbardtraktatens begrensninger ===

[[Svalbardtraktaten]] slår fast Norges [[suverenitet]], men at alle [[traktat]]parter skal ha ''lik rett til fiske og fangst'' i disse områdene og i deres territoriale farvann, men likevel bare innenfor [[territorialgrense]]n på tolv [[nautisk mil|nautiske mil]]. Hensikten med traktaten er å sikre Svalbards utvikling og en fredelig utnyttelse av naturressursene der.

Et viktig moment ved suverenitetsbegrepet er den betydning det tillegges ved tolkning av internasjonale avtaler. Det er således et vanlig akseptert prinsipp for traktatfortolkning at bestemmelser som innebærer en begrensning av suvereniteten skal tolkes innskrenkende. Ved Svalbard-traktaten er Norges suverenitet over Svalbard anerkjent en gang for alle. De traktatbestemmelser som på visse punkter gir påbud om hvordan Norge skal utøve denne suverenitet, skal prinsipalt fortolkes etter sin rimelige ordlyd. I tvilstilfelle skal den forståelse som innebærer den minste begrensning på norsk myndighetsutøvelse gjelde. De vilkår som er fastsatt i traktaten, er å regne som unntak fra hovedbestemmelsen om full og uinnskrenket suverenitet.

Svalbardtraktatens artikkel 1 gir Norge den fulle og uinnskrenkede suverenitet over øygruppen, og traktaten gir ikke grunnlag for noen generell innskrenkning av Norges suverenitet. Der ikke annet er særskilt fastslått i traktaten, har Norge full rådighet i samsvar med [[folkeretten]]s alminnelige regler.

[[Fil:Isfjord radio on Svalbard seen from west.jpg|thumb|300px|Som en følge av kulldriften på Svalbard og den strategiske beliggenheten har Svalbard meget gode telekommunikasjons-forbindelser med omverdenen. Her fra Isfjord radio.<br />Foto: K.A.Gallis.]]

Norges suverenitet er begrenset på en slik måte at enhver fysisk eller juridisk person fra statene som har undertegnet Svalbardtraktaten har rett til å drive næringsvirksomhet, jakt og fiske på øyene og i deres territorialfarvann. Traktaten kan derfor på disse områdene sammenlignes med avtalen som gir nordiske borgere rett til å flytte innen de [[Norden|nordiske land]], avtalen om fri flyt av arbeidskraft innen [[Den europeiske union]], [[Schengenavtalen]] og avtalen mellom [[USA]] og [[De forente nasjoner]] om [[FN-bygningen]] i [[New York]].<ref>https://web.archive.org/web/20000823093259/http://www.un.int/usa/host_hqs.htm</ref> Svalbardtraktaten er derfor ikke unik i verdenssammenheng.

Kun stater som har tiltrådt traktaten kan kreve særlige rettigheter for sine borgere, selskaper o.l. Stater som ikke er part til traktaten og deres private rettssubjekter har ikke rettigheter etter traktaten.

=== Ikke-diskriminering ===
[[Fil:Svalbard signatories.png|thumb|Oversikt over land som har signert Svalbardtraktaten.]]
Svalbardtraktaten medfører visse nærmere angitte begrensninger for norsk myndighetsutøvelse, særlig med sikte på ikke-[[diskriminering]] på enkelte områder mellom borgere og selskaper av stater som er part i traktaten. Kravet om likebehandling var en videreføring av ''terra nullius'' som gjaldt til da.<ref name="Ottar1996" />

Bestemmelser om ikke-diskriminering finnes i artikkel 2 om lik rett til fiske og jakt på Svalbard, artikkel 3 om lik rett til adgang og opphold på Svalbard uansett formål og til uhindret å drive all slags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet på like fot, samt artikkel 7 om likebehandling når det gjelder erverv, utnytting og utøvelse av eiendomsrett og bergverksrettigheter.

Kravet til likebehandling medfører forbud mot diskriminering på de nevnte områder begrunnet i nasjonalitet og nasjonal tilhørighet. Det vil si at andre traktatparters borgere, selskaper o.l. ikke må stilles dårligere enn [[norske borgere]]. Det kan heller ikke diskrimineres mellom borgere av andre traktatparter. Bare den stat som mener å være utsatt for en krenkelse, kan gjøre noe krav eller klage gjeldende på folkerettslig grunnlag.

Vilkåret om ikke-diskriminering på grunnlag av nasjonalitet («like rett») er ikke til hinder for forbud mot og regulering av aktiviteter. Vilkåret innebærer heller ikke noe forbud mot forskjellsbehandling begrunnet i andre objektive kriterier enn nasjonalitet.

[[Fil:Saxifraga oppositifolia - PurpSaxifrage1.jpg|thumb|left|Forvaltning av plantelivet på Svalbard er Norges ansvar.]]
Norge har som suverenitetsinnehaver på Svalbard både en oppfordring og en rett til å forvalte området i tråd med traktatens prinsipper bl.a. om forvaltning av plante- og dyrelivet. Svalbardtraktaten forutsetter at Norge benytter sin alminnelige lovgivningsmyndighet også når det gjelder saksområder der traktaten stiller særlige vilkår for visse typer næringsvirksomhet, og setter etterlevelse av stedlige lover og forskrifter som betingelse for utøvelsen av de rettighetene som er fastsatt i traktaten.

Vilkåret om ikke-diskriminering gjelder for de næringsgrener som er særlig oppregnet i traktaten. Når det gjelder annen form for virksomhet, gir ikke traktaten noen særlige rettigheter til andre traktatparters borgere. Dette innebærer at tiltak på områder som ikke er særskilt oppregnet i traktaten og som tilgodeser norske borgere eller på annen måte skiller mellom traktatparters borgere, kan gjennomføres uten hinder av Svalbardtraktaten.

Traktatpartenes borgere og selskaper har i dag etter Svalbardtraktaten ingen særstilling til å drive forskning på Svalbard. Traktatens artikkel 5 annet ledd fastsetter at det ved overenskomst skal kunne treffes bestemmelser om vilkårene for å drive vitenskapelig forskning på Svalbard. Slik overenskomst foreligger ikke. Så lenge slik overenskomst ikke foreligger, er det norske myndigheter som i kraft av suverenitetsutøvelsen treffer bestemmelser om forskning.

=== Skatter, gebyr og avgifter ===
[[Fil:Longyearbyen main street.JPG|thumb|Butikkprisene i Longyearbyen er lavere enn på fastlandet på grunn av det lave skatte- og avgiftsnivået.]]
Svalbard har et lavere [[skatt]]enivå enn Fastlands-Norge, og heller ikke [[merverdiavgift]]. Den norske stat har ikke anledning til å overføre skatteinntekter på Svalbard til fastlandet, og alle inntekter må derfor brukes på øyene. Skattenivået skal kun dekke Svalbards behov, og kan ikke være høyere enn at disse behovene blir dekket.<ref name="svaltrakt">[http://www.lovdata.no/all/hl-19200209-000.html#A8 Svalbardtraktaten], Lovdata.</ref>

Som en følge av den lave skatten er en del varer betydelig rimeligere i butikkene på Svalbard sammenlignet med fastlandet. Matvarer er imidlertid ofte dyrere enn på fastlandet på grunn av høye transportkostnader.

Betaling for offentlig tjenestetilbud omfattes ikke av begrensningen i Svalbardtraktaten artikkel 8 annet og tredje ledd. For offentlig tjenestetilbud kan det kreves betaling når det foreligger hjemmel for dette. Privat tjenestetilbud omfattes heller ikke og betaling kan kreves i henhold til avtale.

=== Militær utnyttelse av Svalbard ===
I henhold til Svalbardtraktaten artikkel 9 har Norge forpliktet seg til ikke å opprette eller tillate opprettet noen flåtebase på Svalbard eller å anlegge noen befestning der og Svalbard må aldri nyttes i krigsøyemed.<ref name="svaltrakt" />

Bestemmelsen hindrer bare oppretting av faste flåtebaser eller befestninger. Under [[annen verdenskrig]] var en norsk [[garnison]] stasjonert på Svalbard, uten at dette var i strid med bestemmelsene i traktaten. Garnisonen skulle forhindre at andre nasjoner handlet i strid med forbudet om bruk av Svalbard i krigsøyemed. Etter krigen har norske krigsfartøy og militærfly besøkt Svalbard, men det har ikke vært stasjonert noen fast militær styrke der siden. Traktaten innebærer ikke noe totalforbud mot norsk militær aktivitet på Svalbard, og avholdelse av [[sesjon]] i forbindelse med militærtjeneste eller besøk av uniformert materiell eller personell er tillatt. Norge er imidlertid ikke avskåret fra å forsvare Svalbard i krig, og har full rett til å ivareta sin suverenitet over øygruppen.

Norges forvalting av Svalbardtraktaten fremgår også av en note til Sovjetunionen fra 30. november 1951, der Norge svarer på sovjets protest mot innlemmelse av Svalbard i NATOs forsvarsstruktur. Norge skriver her,

«I samsvar med de forpliktelser som Norge har påtatt seg gjennom (Svalbard)traktaten har den norske regjering ikke opprettet og den vil heller ikke opprette noen som helst militær befestning eller base innenfor Svalbardøygruppen eller Bjørnøya. Den vil heller ikke tillate at noen annen stat gjør dette.»

Norsk politikk har fokusert på en korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten, og har en restriktiv praksis når det gjelder norsk militær virksomhet på Svalbard. I praksis vil dette si at momenter som hyppighet, varighet, enhetens karakter og det reelle behovet for militær aktivitet må belyses og vurderes før tillatelse gis.

Svalbard lufthavn, Longyear, kan kun benyttes til sivil luftfart. Dette er en selvpålagt restriksjon i form av en erklæring fra 1971, Norge sendte til alle parter i Svalbardtraktaten, i forbindelse med bygging av flyplassen. I praksis blir flygingens formål vurdert, men fly med militære oppgaver får ikke benytte flyplassen. Erklæringen utelukker allikevel ikke at militære fly kan bruke flyplassen i forbindelse med sivile oppdrag.

Alle traktatparter og deres borgere har anledning til å benytte flyplassen, etter nærmere avtale med norske luftfartsmyndigheter. Norge og [[Sovjetunionen]] inngikk i 1974 en avtale om sovjetiske luftfartøyers bruk av flyplassen. Denne avtalen er fortsatt i kraft mellom Norge og [[Russland]], etter oppløsingen av Sovjetunionen.

Forbudet i traktaten er ikke til hinder for hyppige anløp av kystvaktfartøy på øygruppen. Det er heller ingen innvendinger mot at kystvaktens behov tas med i en totalvurdering av det fremtidige infrastrukturbehovet på Svalbard. Problemstillingen må ses i sammenheng med behovet for en ytterligere utbygging av beredskapen i [[Barentshavet]] og i områdene ved Svalbard. Nordområdene har fått økt betydning i ressurspolitisk, miljømessig og forskningsmessig sammenheng. For eksempel er forurensningsfaren i områdene økende. Kystvaktskipet [[KV Svalbard]], som stort sett opererer i Barentshavet, ivaretar kystvaktberedskapen på Svalbard.

Utenlandske militære enheter kan ikke komme til Svalbard uten særskilt tillatelse. Dette følger av alminnelige folkerettsregler og er ikke særskilt omtalt i traktaten.

== Næringsliv og energi ==
Den viktigste virksomheten på Svalbard i dag er forskning, knyttet til Universitetsstudiene på Svalbard ([[UNIS]]), [[Norsk Polarinstitutt]], [[EISCAT]], og internasjonale forskningsstasjoner i [[Longyearbyen]] og [[Ny-Ålesund]]. Det forskes innen blant annet miljøovervåking, klima, økosystemer, meteorologi, glaciologi, arkeologi og geologi.

Svalbard er kjent for store forekomster av [[kull]] og både nordmenn og russere har drevet utvinning av kull her siden tidlig på 1900-tallet. I Longyearbyen er det et [[kullkraftverk]] som forbruker om lag halvparten av kullet som nå brytes i [[Gruve 7]]. Et russisk-holdt kullkraftverk forsyner Barentsburg med strøm. Kullgruvedriften er i dag tredelt: ved [[Sveagruva]] er det turnusdrift hvor bare ytterst få bor i selve tettstedet, resten pendler opp og ned fra Longyearbyen eller fastlandet med fly. I Longyearbyen er gruvedriften langt mindre, og de ansatte bor i selve Longyearbyen med familier. I Barentsburg er de ansatte fastboende på stedet, stort sett menn uten medbragt familie. Dette gir ulik grad av ringvirkninger og vekstmuligheter basert på gruvedriften på de tre stedene. 
[[Fil:Barentsburg vom Meer.JPG|thumb|Barentsburg er den nest største bosetningen og ligger et stykke lengre ut i Isfjorden. Dette er den eneste russisk-ukrainske kolonien på Svalbard.]]
[[Fil:Bydrift01.jpg|thumb|Bydrifts kullkraftverk i Longyearbyen – [[Longyear Energiverk]] – er Norges eneste kullkraftverk.]]

Det er også lokalisert forekomster av [[jern]], [[asbest]] og [[sinkblende]]. Leteboringer etter olje og gass har særlig funnet sted innerst i [[Billefjorden]], med funn på nesten en kilometers dyp. Funnene er inntil videre ikke ansett som drivverdige.

[[Turisme]] er viktig for Svalbard, om lag 60 000 turister fra hele verden besøker øygruppen hvert år med håp om å oppleve bl.a. [[midnattssol]], [[isbjørn]] og det værharde [[klima]]et. I den senere tid har den kjente eventyreren [[Stein P. Aasheim]] hatt flere turer til Svalbard og også overvintret med familien i en fangsthytte på [[Austfjordneset]] (Spitsbergen). Turismen er i sterk vekst, med blant annet [[Hurtigruten]], [[Spitsbergen Travel]] og [[Basecamp Spitsbergen]] som sentrale aktører. I [[2011]] ble det vedtatt et skjerpet vernereglement for turismen. De mest besøkte stedene er Longyearbyen, Kongsfjorden og Magdalenefjorden. Det går sommerstid noen cruisefarter rundt hele øygruppen.

[[Energi]]forsyningen er todelt: Longyearbyen får all sin energi og elektrisitet fra [[Bydrift]] sitt [[kullkraftverk]] på Skjæringa &ndash; [[Longyear Energiverk]]. Dette får kullet sitt fra Gruve 7 ved Longyearbyen. Det er også etablert et kullkraftverk i Barentsburg. De andre tettstedene har kun kraftforsyning gjennom bruk av dieselaggregater.

Skattereglene med lav selskapsskatt har ellers medført oppretting av en del pro-forma-selskaper og eierselskaper for ulik forretningsdrift som ikke skjer på øygruppen, en utvikling som har skutt fart de siste årene.

== Samfunn ==
=== Samferdsel, post og tele ===
[[Svalbard lufthavn, Longyear|Svalbard lufthavn]] er den internasjonale flyplassen ved Longyearbyen. Den har ruteflytrafikk til [[Oslo]], [[Tromsø]] og [[Murmansk]]/[[Moskva]].

Longyearbyen har både cruisehavn og stykkgodshavn, sistnevnte med rutetrafikk for gods til og fra Tromsø med [[M/S «Norbjørn»]]. Det er også kullhavn i Longyearbyen og Svea for eksport til Kontinentet.

I [[2003]] bygde [[Norsk romsenter]] en 20 Gbit/s fiberkabel fra [[Harstad]] til Longyearbyen, og denne driftes av [[Telenor]]. Videre har Telenor doble 30–155 Mbit/s radiolinjeforbindelser til Barentsburg, Ny-Ålesund, Svea, Svalsat og Isfjord Radio. Kabelen gir grunnlag for fullt tilbud av [[internett]] og [[IPTV]] i Longyearbyen og Ny-Ålesund, samt mobiltelefoni, mobilt bredbånd, [[fjernsyn]] og [[radio]]sendinger over hele den bebodde delen av øygruppen.

Det er [[mobildekning]] inkludert [[3G]]-kapasitet i Longyearbyen, Barentsburg og i store deler av Isfjorden og Adventdalen, Todalen, Reindalen og rundt Svea. I Longyearbyen finnes også dekning for [[4G]]. Det er derimot ikke dekning i Ny-Ålesund. Det er ved forskrift<ref>{{Kilde www|url=http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/ltavd1/filer/sf-20050620-0715.html&emne=ny-%c5lesund*&|tittel=Forskrift som gir generelle tillatelser til bruk av frekvenser.|besøksdato= 2011-10-28|forfatter=Lovdata|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=|dato=|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=|sider=|språk=no|doi=|arkiv_url=|arkivdato=|sitat=
}}</ref> radiotaushet<ref>{{Kilde www|url=http://www.kingsbay.no/index.php?option=com_content&view=article&id=138&Itemid=156|tittel=Radio silence|besøksdato=2011-10-28|forfatter=|etternavn=|fornavn=|medforfattere=|utgivelsesdato=|dato=|år=|måned=|format=|verk=|utgiver=|sider=|språk=en|doi=|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20110927074127/http://www.kingsbay.no/index.php?option=com_content&view=article&id=138&Itemid=156|arkivdato=2011-09-27|sitat=|url-status=død}}</ref> innenfor en radius av 20&nbsp;km fra Ny-Ålesund sentrum, fordi det kan gi [[interferens]] for vitenskapelige måleapparater. I Barentsburg har både det russiske mobilselskapet [[Megafon (Russland)|Megafon]] og Telenor bygd ut dekning.

[[Maritim Radio]] har kystradiostasjoner på Bjørnøya, Hopen, Isfjord Radio, Kongsvegpasset (Kongsfjorden) og ved Bjørndalen like nord for Longyearbyen. Ved stasjonen på Isfjord radio ble det 18.september 2011 satt opp en ny sender som formidler isvarsler og værmeldinger for hele havområdet nord til Nordpolen.

=== Polarforskning ===
[[Fil:Longyearbyen UNIS.JPG|thumb|Vitenskapssenteret på Svalbard ligger i Longyearbyen og huser bl.a. UNIS.]]
Forskningsstasjonen [[Zeppelinobservatoriet]] ligger på [[Zeppelinfjellet]], 474 meter over havet, overfor [[Ny-Ålesund]] i Kongsfjorden. Stasjonsbygningen eies av [[Norsk Polarinstitutt]] mens [[NILU - Norsk institutt for luftforskning]] er ansvarlig for den vitenskapelige virksomheten på stasjonen. Zeppelinstasjonen er sentral i overvåkingen av det globale atmosfæriske miljøet. Data som samles inn har stor betydning for kartleggingen av [[klimaendring]]er, endringer i [[Stratosfæren|stratosfærisk]] [[ozon]] og [[Ultrafiolett stråling|UV]], [[miljøgift]]er, og [[langtransportert luftforurensning|langtransporterte luftforurensninger]].

[[Universitetssenteret på Svalbard]] (UNIS) er et statlig selskap som skal gi studietilbud og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i det høyarktiske området. Universitetssenteret er sammen med andre forskningsinstitusjoner lokalisert i [[Svalbard Science Center]].

[[Svalbard globale frøhvelv]] er et lagringssted inne i fjellet i nærheten av [[Longyearbyen]], som rommer inntil tre millioner forskjellige typer [[frø]] fra hele verden. Svalbard globale frøhvelv ble åpnet i februar [[2007]].

Svalbard har en viktig rolle i Norges forskning og måling av klimagassene og klimaendringene vi står overfor i dag.

== Se også ==
* [[Liste over bergmestere for Svalbard]]
* [[Liste over Svalbards grunneiere]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book|title=Svalbards historie |last=Arlov |first=Thor B. |year=1996 |publisher=Aschehoug |location=Oslo |language=norsk |isbn=82-03-22171-8}}
* {{Cite book|title=Fra company town til folkestyre |author=Arlov, Thor B. og Arne O. Holm |year=2001 |publisher=Svalbard Samfunnsdrift |location=Longyearbyen |language=norsk |isbn=82-996168-0-8}}
* {{Cite book|title=Krigens Svalbard|last=Fjærli |first=Eystein |year=1979 |publisher=Gyldendal Norsk Forlag |location=Oslo |isbn=}}
* {{Cite book|title=Pyramiden: portrett av ein forlaten utopi |last=Fløgstad |first=Kjartan |authorlink=Kjartan Fløgstad |year=2007 |publisher=Spartacus |location=Oslo |language=norsk |isbn=82-430-0398-9}}
* {{Cite book|title=Frå Svalbard til Odessa |last=Grøneng |first=Aud Elsa|year=206 |publisher=Det Norske Samlaget |location=Oslo |isbn=}}*{{Cite book| author=Tjomsland, Audun and Wilsberg, Kjell |year=1995 |title=Braathens SAFE 50 år: Mot alle odds |location=Oslo |isbn=82-990400-1-9}}
* Stange, Rolf (2017): Svalbard: ''Norge nærmest Nordpolen''. Omfattende guidebok på norsk. ISBN 978-3-937903-31-6.
* {{Cite book|title=Svalbard: vårt nordligste Norge |author=Torkildsen, Torbjørn ''et. al.'' |year=1984 |publisher=Forlaget Det Beste |location=Oslo |language=norsk |isbn=82-7010-167-2}}
* {{Cite book|title=Guide to Spitsbergen |url=https://archive.org/details/spitsbergensvalb0000umbr_p3z5 |last=Umbreit |first=Andreas |year=2005 |publisher=Bradt |location=Bucks  |isbn=1-84162-092-0}}
* [[Per Arne Totland|Totland, Per Arne]]: KALDFRONT. ''Konfliktområdet Svalbard gjennom 100 år'' (Cappelen Damm, 2016) ISBN 978-82-02-49871-9
* {{ Kilde bok | forfatter = Greve, Tim | utgivelsesår = 1975 | tittel = Svalbard | isbn = 8250401085 | isbn = 8250401077 | forlag = Grøndahl | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007060501064  }}
*{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Svalbard og havområdene | isbn = 8205132518 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081424003 | side = }}
* For «Lov og rett»:
** [[Stortingsmelding|St.meld.]] nr. 39 (1974–75) ''Vedrørende Svalbard''
** St.meld. nr. 40 (1985–86) ''Svalbard''
** St.meld. nr. 9 (1999–2000) ''Svalbard''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://www.sysselmesteren.no Sysselmesteren på Svalbard]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/svalbard Miljøstatus i Norge: Informasjon om miljøtilstanden på Svalbard]
* [http://toposvalbard.npolar.no/ TopoSvalbard] – Interaktivt kart over Svalbard, fra [[Norsk Polarinstitutt]]
* [http://placenames.npolar.no/ Stedsnavn på Svalbard] – søkbar database hos Norsk Polarinstitutt
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/dok/regpubl/stmeld/19992000/Stmeld-nr-9-1999-.html?id=192642 St.meld. nr. 9 (1999) Svalbard]
* [http://www.spitsbergen-svalbard.com/spitsbergen-information.html/ Spitzbergen] Detaljert bakgrunn med seksjoner om dyre- og planteliv, historie, litteratur mm. (engelsk / tysk)
* [http://2dgf.dk/xpdf/bull24-01-02-1-19.pdf Geologisk studie av kaledonsk fjellkjededannelse og platetektonikk i devon] (engelsk)
* [http://svalbardflora.net/index.php?id=1 SvalbardFlora.net]
* [http://www.vesteraalen.info/overvintringsfangst_andoy_overvintringsfangst.htm Andøy Historielag om overvintringsfangst på øygruppen]

{{Portal|Norge}}
{{Svalbard}}
{{Norges fylker}}
{{Europa}}
{{Emner om Norge}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Svalbard| ]]