Redigerer Svaitak

[[Fil:Leikanger prestegård.jpg|thumb|250px|[[Leikanger prestegård]] i [[Sogn]] (nå på [[Norsk Folkemuseum]] fikk svaitak i 1752 både under påvirkning av byhus i [[Bergen]] og fordi taket har [[sperrebind]].]]
[[Fil:Kehlbalkendach nach Böhm.jpg|thumb|250px|Tysk sperrebind med «skalker», det konstruktive opphavet til svaitaket. Etter Theodor Böhm, 1911.]]
<!--Hanebjelke i tysk sperrebind. Hanebjelken er festet til sperrene ved overbladning med svalehale, slik at forbindelsen kan oppta strekkpåkjenninger. Böhm, Theodor: Handbuch der Holzkonstruktionen, Dresden 1911, s. 302.-->

'''Svaitak''' er takformen som oppsto som følge av konstruksjonen med [[sperrebind]] av [[Tyskland|tysk]] type, der [[sperre]]ne var tappet ned i [[bjelke|takbjelken]]. Tapphullet ble helst anbrakt et stykke innenfor bjelkeenden for å hindre at sidetrykket fra taklasten skulle sprenge ut endeveden utenfor. Bjelken fikk dermed en «sperretå» utenfor sperrefoten. Før taket kunne tekkes, måtte det lages en myk overgang mellom den skrå sperren og den horisontale sperretåen. Det ble gjort med en «skalk» (tysk: ''Aufschiebling'') som jevnet ut overgangen og ofte ble ført utenfor bjelkeenden for å øke takutstikket. De vanlige tekkematerialene, [[halm]] eller [[takstein]], ble festet til horisontale lekter som var spikret direkte til sperrene og skalken. Slik dannet tekkingen en kurve mellom den bratte takflaten og det slakere utstikket – et svaitak.

Sperrebind av denne typen ble brukt på hus av [[bindingsverk]] eller [[murverk]] i store deler av [[Europa]] allerede i [[middelalderen]].<ref>Fiedler, Wilhelm: ''Das Fachwerkhaus in Deutschland, Frankreich und England'', Berlin 1903, s. 8-9, 46-49.</ref> Til Norge fulgte sperrebindet med da bindingsverk ble importert, i større omfang etter at [[murtvang]] ble innført i [[Christiania]] og tekking med [[tegl]] på bratte tak påbudt i 1624. Tømrere fra Tyskland, [[Danmark]] og [[Nederland]] virket i flere norske byer og verksmiljøer, og de brakte med seg sine hjemlands byggemåter, blant dem sperrebind med skalk. Da tegltak etterhvert avløste [[torvtak]] også i sentrale bygder, måtte takvinkelen økes, og brattere tak innbød til å velge [[sperre|sperretak]] fremfor [[ås (huskonstruksjon)|åstak]]. På 1700-tallet ble svaitaket utbredt også i Norge, særlig i kystbyene. I [[Drøbak]] var det 80–100 hus med svaitak omkring 1800.<ref>Færgestad, Per Willy: ''Kinavipp på hustak i Drøbak'', Verneforeningen Gamle Drøbak, http://verneforeningen.no/svaitakhus.php, avlest 30.04.2013</ref> Svaitaket fikk også innpass i [[byggeskikk]]en flere steder i innlandet, f.eks. i [[Valdres]].

Svaitaket var i utgangspunktet en praktisk løsning for å få god vannavrenning på sperretak, men det er sannsynlig at det også ble en [[mote]]. Det bidro sannsynligvis til takformens utbredelse, og da ikke bare på hus med sperretak.

=== «Kinavipp» ===

Den populære betegnelsen ''kinavipp'' skyldes at utbredelsen av svaitaket i 1700-årene falt sammen med interessen for [[Chinoiserie|kineserier]] i Europa. Dekorasjoner med [[Kina|kinesiske]] motiver ble meget populære på [[tapet]]er, [[møbel|møbler]], [[keramikk]], også i [[folkekunst]]en. Motivene kunne være rene [[Ornament (arkitektur)|ornament]]er, eller [[landskap]]er, [[planter]], [[mennesker]] og [[bygning]]er. [[Pagode]]r – med svaitak – ble særlig mye brukt. I europeisk [[hagekunst]] ble det moderne å utstyre hagen med et «kinesisk» [[lysthus]]. Interessen for kineserier kan ha bidratt til utbredelsen av svaitak med «kinavipp», i tillegg til at takformen også ble vanlig i [[rokokko]]-arkitekturen.

==Se også==
* [[Tak (arkitektur)|Tak]]
* [[Sperrebind]]
* [[Sperre]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

* Volmer, Lutz og W.Haio Zimmermann (2012): ''Glossary of Prehistoric and Historic Timber Buildings''. Verlag Marie Leidorf GmbH, Rahden. ISBN 978-3-86757-333-7
* Fiedler, Wilhelm (1903); ''Das Fachwerkhaus in Deutschland, Frankreich und England''. Brlin, Verlag von Ernst Wasmuth. Faksimileutgave (u.å), Reprint-Verlag-Leipzig. ISBN 3-8262-0601-0

[[Kategori:Bygningsdetaljer]]
[[Kategori:Bygningsmaterialer]]
[[Kategori:Byggeteknikk i tre]]
[[Kategori:Tak]]