Redigerer Sundt varemagasin

{{infoboks bygning}}
'''Sundts varemagasin''' ligger i [[Torgallmenningen]] 14 i [[sentrum (Bergen)|sentrum]] i [[Bergen]]. Bygningen er tegnet av arkitekten [[Per Grieg]], og stormagasinet åpnet [[18. juli]] [[1938]]. 50 år senere, i [[1988]], ble bygget [[fredet]], som følge av at kulturminnet var truet av påbygging i høyden. Det som er bevart av det opprinnelige interiøret, inngår også i fredningen. Sundt varemagasin blir regnet som ett av hovedverkene innen [[Funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalisme]]n i [[Norge]]. I [[1961]] ble arkitekten tildelt [[Houens fonds diplom]] for bygget. Bygget eies i dag av DNB Næringseiendom AS.
I perioden 2022-24 skal hele bygget rehabiliteres, på grunn av rustskader på armeringsjernet. Bygget er helt stengt mens utbedringen pågår .<ref>{{Kilde www|url=https://www.bt.no/nyheter/lokalt/i/Vq02rp/sundt-bygget-stenges-i-to-aar|tittel=Sundt stenges i to år. – For tidlig å si om ansatte mister jobben.|besøksdato=2023-07-08|dato=2021-05-29|språk=nb|verk=www.bt.no}}</ref>
[[Fil:GriegSundt.jpg|thumb|Sundt, funksjonalistisk stormagasin fra 1938. Arkitekt [[Per Grieg]].{{Byline|Frode Inge Helland}}]]
[[File:Sundt renovering.jpg|thumb|Renovering i 2023]]
==Historie==
[[14. januar]] [[1845]] åpnet [[Christian Sundt|Christian Gerhard Ameln Sundt]] (1816–1901) en manufaktur- og [[kortevarer|kortevarehandel]] i 8. rode, nr 26, senere [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten 66]] i Bergen. Strandgaten var den gang en livlig handelsgate.

I [[1885]] ble nabobygget kjøpt og begge bygningene revet, for å gi plass til et nybygg. Det nye forretningslokalet sto ferdig [[7. desember]] [[1885]]. Bygningen hadde en stor og praktfull fasade rik på [[stukkatur]] og ornamentikk med sterke profiler og en [[gesims]] øverst. Arkitekt var Johan Irgens Faye. Den [[27. februar]] [[1888]] tok det fyr i sentralvarmeanlegget, og hele bygningen ble ødelagt.

Ved [[jul]]etider i [[1889]] sto en ny bygning i murstein med store [[speilglass]]vinduer ferdig på tomten. Den var tegnet av den tyske arkitekten Wilhelm Hauers.<ref>{{Kilde www |url = http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423458 |tittel = Sundt & Co. A/S |besøksdato = 2017-04-26 |utgiver = Bergen byarkiv }}</ref> Varemagasinet ble sammenlignet med ''Printemps'' og ''Bon Marché'' i [[Paris]].

På 1930-tallet kom tanken om å flytte handelsvirksomheten, og sommeren [[1936]] ble Torgallmenningen 14, 16 og 18 innkjøpt. Den nye eiendommen hadde et byggeareal på 1.200 kvm, og gav mulighet for en sammenhengende fasade på hundre meter mot tre gater. Hovedfasaden fikk en monumental virkning mot den brede åpne Torgallmenningen.

Tomten stod ledig etter [[bybrannen i Bergen 1916]],<ref>[https://www.finansavisen.no/nyheter/naeringseiendom/2023/03/31/7503108/sundt-varemagasin-et-handelspalass-med-nederlandske-aner?zephr_sso_ott=mxxEWz Gard Setsaas: «Et handelspalass med nederlandske aner»,] ''[[Finansavisen]]'' 31. mars 2023</ref> og lå utenfor grensene for [[Finn Berner]]s fasadeplan for Torgallmenningen. Dermed stod Sundts direktør Arthur H. Norill nokså fritt med sitt ønske om at nybygget skulle bryte med resten av plassen, noe mange var ytterst skeptiske til.<ref>[https://www.grind.no/midthordland/bergen/sundt Eva Røyrane og Jan Nyberg: «Sundt», ''Grind'' 10. oktober 2018]</ref>

==Bygningen==
Arkitekt Per Grieg ble engasjert, og samme år la han og direktør Norill ut på en utstrakt studiereise Europa rundt. Grieg hadde festet seg ved den nederlandske arkitekten [[Willem Marinus Dudok]] (1884–1974), og i [[Rotterdam]] lå ett av Europas mest moderne varehus – Dudoks ''De Bijenkorf'' (= Bikuben<ref>[https://www.debijenkorf.be/international ''Bijenkorf'' = «bikube»]</ref>), åpnet i 1930 som et tidlig eksempel på funksjonalisme.<ref>[https://www.metalocus.es/en/news/modern-inheritance-a-forgotten-architecture-de-bijenkorf-willem-dudok Dudok: ''De Bijenkorf'']</ref> Fasaden bestod for det meste av glass som slapp inn lys på dagtid, mens det på kveldstid selv slapp ut lys.<ref>[https://www.werkaandemuur.nl/nl/shopwerk/Dudok-s-Bijenkorf-bij-avond-Rotterdam/98395/134 ''De Bijenkorf'' i kveldsmørke]</ref> Det hele var kronet med et slankt tårn toppet av en lampe. Norill skal ha hyllet ''De Bijenkorf'' som «''det overlegent best løste, moderne magasin i Europa i dag''».<ref>[https://www.finansavisen.no/nyheter/naeringseiendom/2023/03/31/7503108/sundt-varemagasin-et-handelspalass-med-nederlandske-aner?zephr_sso_ott=mxxEWz Gard Setsaas: «Et handelspalass med nederlandske aner», ''Finansavisen'' 31. mars 2023]</ref>

Høsten 1936 forelå i store trekk planene for den nye bygningen i Bergen. Den nye storbutikken skulle oppføres av jernbetong og glass i 6 etasjer, pluss en stor underetasje som skulle bygges ut under fortauet. Byggeprosessen ble dokumentert med fotografier tatt av Einar Helmers Olsen (1891-1984)<ref>[https://runeberg.org/merkbio/0673.html «Olsen, Einar Helmers», ''Merkantilt biografisk leksikon'']</ref> som var utdannet i [[Dresden]] med spesialisering innenfor [[armert betong]]. Byggemelding ble innsendt i 1936, og i januar 1937 ble det søkt om å få støpe kjeller. Halvannet år senere åpnet varehuset, hvilende på et skjelett av runde bærende [[søyle]]r slik at veggene var uten bærende funksjon, og dermed kunne brytes opp med lange horisontale vindusbånd og store åpne rom innvendig.<ref>[https://www.bt.no/folk/i/eJOVVa/sundt-bygget-fra-byggeplass-til-ikon «Sundt - fra byggeplass til ikon»,] ''[[Bergens Tidende]]'' 11. mars 2023</ref> En virkelig [[attraksjon]] var [[rulletrapp]]en, bare ett år etter at [[Steen & Strøm Norge|Steen og Strøm]] installerte Norges første rulletrapp i [[Oslo]].<ref>[https://www.heis.no/2021/12/27/historien-om-rulletrappa/ Norges første rulletrapp, Steen og Strøm i Oslo]</ref>

Tyngdepunktet i fasaden ble hjørnet mot Starvhusgaten som stakk frem av byggelinjen, og var synlig på lang lei med sin 40 meters høye [[skorstein]], formet som en [[søyle]] kronet av en 3,5 meter høy [[skulptur]] i [[bronse]] av handelsguden [[Merkur (gud)|Merkur]], utført av [[billedhugger]] [[Sofus Madsen]].<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14053521 «Sundt varehus», ''Bergen byleksikon'']</ref> 

På Starvhushjørnet, Torgallmenningen og Ole Bulls plass fikk bygningen tre romslige inngangspartier med svingdører. Rulletrapp, hurtiggående personheiser med fører og bekvemme trappeganger sørget for kommunikasjonen. Byggekonstruksjon og innredning slapp inn et maksimum av dags[[lys]] for å sikre en naturlig fargebedømmelse og skaffe ansatte og publikum moderne oversiktlige ekspedisjonsforhold. [[Fasade]]nes saklige arkitektur og kontinuerlige båndvinduer skulle gi uttrykk for byggets spesielle funksjon og egenart, og danne et gjennombrudd i bergensk forretningsarkitektur.

[[Listverk]]et var i [[teak]], mens gulvene var dekket med [[linoleum]], et naturmateriale ofte forvekslet med [[vinyl]]; men ingenting av denne opprinnelige innredningen er bevart. Slik beskrev ''[[Bergens Tidende]]'' nybygget ved åpningen i juli 1938: «''Foruten en vanlig kassedisk, vil der også bli anledning til å bli ekspedert på no time fordi der er ikke mindre enn seks andre steder hvor en kan få gjøre opp uten å gå til hovedkassen''», i varehuset avisen beskrev som «''en liten verden for sig selv''». På 1980-tallet ville eierne bygge på nok en etasje og omgjøre femte og sjette etasje til kontorer. I stedet besluttet [[Riksantikvaren]] i 1990 å frede bygget.<ref> [https://www.finansavisen.no/nyheter/naeringseiendom/2023/03/31/7503108/sundt-varemagasin-et-handelspalass-med-nederlandske-aner?zephr_sso_ott=mxxEWz Gard Setsaas: «Et handelspalass med nederlandske aner», ''Finansavisen'' 31. mars 2023]</ref>
[[Fil:Bijenkorf Rotterdam 1935.jpg|thumb|right|Arkitekt Willem Dudoks «''De Bijenkorf'' (= Bikuben) i [[Rotterdam]], [[1935]].]]
Forbildet ''De Bijenkorf'' ble svært skadet under [[bombingen av Rotterdam]] [[14. mai]] [[1940]].<ref>[https://www.metalocus.es/en/news/city-light-vs-bijenkorf-store-wm-dudok Lysbyen og ''De Bijenkorf'']</ref> Den gjenværende delen drev videre, men ble i 1956 revet fordi den ikke passet inn i den videre byreguleringen.<ref>[https://www.dudokarchitectuurcentrum.nl/en/werken-dudok/department-store-the-bijenkorf-rotterdam/ ''De Bijenkorf'']</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Amundsen, Roald, Simonæs, Olav; ''Manufakturfirmaet Sundt gjennom 100 år'', Bergen 1945
* Arnesen, Odd, Kielland, Anton M; ''Bergens forretningsstrøk før og nu'', Bergen 1928.

==Eksterne lenker==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/14053521?s=Sundt,%20Varehuset Bergen byleksikon på nett, om Sundt, Varehuset]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1423458?s=Sundt%20&%20Co.%20A/S Bergen byleksikon på nett, om Sundt & Co. A/S]
* [https://web.archive.org/web/20111023115644/http://www.griegarkitekter.no/wordpress/?page_id=86 Grieg arkitekter]
* [https://web.archive.org/web/20060114043344/http://www.riksantikvaren.no/Norsk/Nyhetssenter/Norge_i_endring_-_arkiv/?module=Articles%3Baction%3DArticle.publicShow%3BID%3D3606 Riksantikvaren]
* [http://kunsthistorie.com/wiki/index.php/Sundt_varemagasin Kunsthistorie.com]
* [http://www.bt.no/forbruker/husoghjem/article670758.ece BT: Moderne 70-åring]
* [http://www.dagbladet.no/2011/07/13/kultur/arkitektur/offentlig_arkitektur/arkitekturkaring/norges_viktigste_offentlige_bygg/17240318/ Dagbladet – Funksjonell handel]
* {{Kulturminne|87165}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergens historie]]
[[Kategori:Kjøpesentre i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Houens fonds diplom]]
[[Kategori:Per Grieg]]