Redigerer Sundjataeposet

[[Fil:GriotsSambala.jpg|thumb|I Vest-Afrika er det [[griot]]er som forvalter fortellerkunsten. På bildet tre grioter fra [[fulani]]folket, 1890.]]
'''''Sundjataeposet''''' er et [[epos]] fra [[Vest-Afrika]] som forteller om [[Sundjata|Sundjata Keita]] (ca 1217–1255); den legedariske grunnleggeren av [[Maliriket]]. Eposet er fremdeles levende tradisjon og fremføres av [[griot]]er, og det finnes ikke én definitiv versjon av det. En prosagjenfortelling ble imidlertid utgitt av den franskguineanske forfatteren [[D.T. Niane]] i 1960, basert på grioten Djeli Mamadu Kuaytés versjon.

Eposet beskrives som «ikke bare Vest-Afrikas men hele Afrikas mest kjente epos. Alle [[mandinka]]er kjenner historien og melodiene»<ref>Ingse Skattum. «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-39127 Det levende epos i Vest-Afrika]» I: ''Klassisk forum''; nr 2, 1994</ref> Eposet ble ført nedskrevet i kolonotiden fra 1880, og den eldste fullstendige skrevne versjonen er fra 1913; den neste er Nianes fra 1960. I 1970-årene ble det publisert flere versjoner, og det er nå kjent 8 ulike prosaversjoner og 9 versjoner i verseform.<ref name="VHS"/>

== Handling ==
«Selv om helten er en historisk skikkelse, blir han tillagt overnaturlige egenskaper slik det er vanlig i muntlige overleveringer. I vestafrikanske epos legges det særlig vekt på heltens underfulle tilblivelse og uvanlige oppvekst. […] Makten bygger på hans ''barika'', et begrp som omfatter både muslimsk 'nåde', 'velsignelse' og animistisk ''nyama'', 'ond magisk kraft.» <ref name="VHS">Kilde for sitat og vurderinger er Ingse Skattums innledning til ''Sundjata '', 2013</ref> Sundjatas gode egenskaper er de samme som er allment anerkjent blant mandinkaer og vestafrikanere generelt: respekt for alder og hierarki, høviskhet, gjestfrihet, generøsitet, skjønnhet og mot.<ref name="VHS"/> Eposet er preget av en [[synkretisme|synkretistisk]] form for [[islam]], der [[animisme|animistiske]] elementer er smeltet sammen med islam.<ref name="VHS"/>

Eposet har tre hoveddeler: bakgrunn, fødsel og oppvekst; tiden i eksil; og veien tilbake til kongeriket Manden. Eposet legger liten vekt på hans kongegjerning og siste år, men er konsentrert om veien fram til makta.<ref name="VHS"/>
  
Sundjata var sønn av kongens andre kone, og var lam fra fødselen av, på grunn av førstekonas magi. Sundjatas mor ''Sogolon den heslige'' (eller ''Bøffelkvinnen'') var uskjønn, men var kongens yndlingshustru fordi en spådom hadde sagt at en uskjønn kvinne skulle føde kongen en mektig sønn. Da faren døde ble Sundjata og mora nødt til å flykte, etter at de ha blitt truet av den nye kongen, Sundjatas eldre halvbror. De lever i eksil i sju år. Halvbroren ''Dankaran Tuman'' forspiller riket i krig, og flykter. Sundjata vender omsider tilbake, tar makten og befester og utvider riket.<ref>[http://people.hsc.edu/drjclassics/syllabi/IH/sundiata.shtm The Sundiata; an outline by Dr. Janice Siegel]</ref> 

Historien har likhetstrekk med Disneyfilmen ''[[Løvenes konge]]''.<ref>[http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=8865975&rom=HS forlagsomtale av boka], bokklubben.no</ref>
== Referanser ==
<references/>

== Bibliografi ==
* ''Sundjata : Manding-folkets epos''. Oversatt og med et innledende essay av [[Ingse Skattum]]. Bokklubben, 2013. ([[Verdens Hellige Skrifter]]; 81) ISBN 978-82-525-8212-3

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Malis historie]]
[[Kategori:Afrikansk litteratur]]
[[Kategori:Afrikas historie]]
[[Kategori:Episk litteratur]]
[[Kategori:Bokserien Verdens hellige skrifter]]
[[Kategori:Bøker fra 1960]]