Redigerer Sund (Hordaland)

{{Infoboks norsk exkommune
| navn = Sund
| fylke = [[Hordaland]]
| senter = [[Skogsvåg]]
| kommunenummer = 1245
| målform = [[Nynorsk]]
| url = www.sund.kommune.no
}}
'''Sund''' er en tidligere kommune i [[Hordaland]] fylke vest for [[Bergen]]. Kommunen besto i hovedsak av den sørlige delen av øya [[Sotra]]. Den grenset i nord til daværende [[Fjell kommune|Fjell]] kommune. Over fjorder i øst og i sør kommer man henholdsvis til [[Bergen]] og [[Austevoll]] kommuner.

I kommunen finnes følgende tettsteder/bygder: [[Skogsvåg]], [[Klokkarvik]], Høyland, Kleppe, [[Forland]], [[Steinsland]], [[Tofterøy]], [[Hamre]], [[Bakka]], [[Berge (Sund)|Berge]], [[Vorland]], [[Eidesjøen]], [[Spilde]], [[Kausland]], [[Glesvær]], [[Telavåg]] og [[Hammersland]]

20. juni 2016 vedtok kommunestyrene i Fjell, Sund og Øygarden å sende søknad om å bli én kommune<ref>{{Kilde www|url=http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Feirer-storkommune-i-vest-3617354.html|tittel=Storkommune i vest|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=}}</ref>.

I et felles kommunestyremøte for Fjell, Sund og Øygarden 21. juni 2017 ble det vedtatt at den nye storkommunen, som blir en realitet fra 1. januar 2020, skal hete [[Nye Øygarden kommune|Øygarden]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/oygarden-nytt-kommunenamn-1.13570051//|tittel=– Øygarden nytt kommunenavn |besøksdato=2017-06-22|dato=2017-06-21|verk=www.nrk.no/hordaland}}</ref> Kommunesenteret blir på Straume i Fjell kommune, mens kommunevåpenet til den nye storkommunen blir Sunds kommunevåpen, en fyrlykt.

== Politikk ==

Sogneprest [[Johan Fritzner Greve]] ble valgt som kommunens første [[ordfører]] i 1837. [[Lars R. Lerøen]] var ordfører da [[Austevoll]] i 1886 ble fradelt som egen kommune.

Mot slutten av 1800-tallet ble [[Håkonsund]] fast møteplass for kommunestyret. I 1926 ble det reist kommunehus på [[Steinsland]] etter tegning av ordfører [[Arne Bakke (forretningsmann)|Arne Bakke]].

Under [[andre verdenskrig]] ble ordfører [[Ole N. Høiland]] avsatt av [[nazisme|nazistene]] da de mente han trenerte beordringer fra okkupasjonsmakten.

Dagens kommuneadministrasjon er plassert på [[Skogsvåg]]. Kommunestyret 2015-2019 har 21 representanter fordelt på syv partier:<ref>[http://valgresultat.no/hordaland/sund?type=ko&år=2015 Valgresultat.no: Kommunestyrevalg 2015 Sund kommune]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
*[[Høyre]] - 7 mandater
*[[Arbeiderpartiet]] - 6 mandater
*[[Fremskrittspartiet]] - 3 mandater
*[[Senterpartiet]] - 2 mandater
*[[Sosialistisk Venstreparti]] - 1 mandat
*[[Kristelig Folkeparti]] - 1 mandat
*[[Venstre]] - 1 mandat

*[[Kari-Anne Landro]] (H) er ordfører og [[Nils Kåre Skoge]] (H) er varaordfører i et samarbeid mellom H, Frp, KrF og V.<ref>{{Kilde www |url=http://www.vestnytt.no/aktuelt/Samling-i-blatt-364418.html |tittel=Vestnytt.no: Samling i blått |besøksdato=2015-09-20 |arkiv-dato=2015-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150928004432/http://www.vestnytt.no/aktuelt/Samling-i-blatt-364418.html |url-status=død }}</ref>

== Næringsliv ==
[[Fil:Falck Nutec i Sund.jpeg|miniatyr|Gexcon sitt senter ved Austefjorden]]
I middelalderen var det korndyrking og husdyrhold som var den viktigste næringen, selv om jordsmonnet var karrig og ofte ikke ga mer enn 3 folds avling. I tillegg var [[fiske]] og [[hvalfangst]] viktige tilskudd, og [[Skogsvåg]] og [[Tælavåg]] var de to viktigste stedene hvor man kunne sperre hval inne. Det var på 1600-tallet etablert en rekke fangstplasser for [[sild]]efiske og [[laks]]efiske, og en stor del av fangsten ble rodd til Bergen og omsatt på fisketorget. Senere ble det vanlig at sundfiskerne dro på sesongfiske til [[Nordnorge]] og [[Island]].<ref>[http://www.nb.no/nbsok/nb/12c43100918fcf6a1f421c835bb39e85#646 Norske gardsbruk: Hordaland fylke. 2/2 : Mid- og Nordhordland] s. 1375, Forlaget Norske gardsbruk, 1964</ref>

Frem til [[andre verdenskrig]] var jordbruk og fiske fortsatt de store hovednæringene, men på 50-tallet økte antall sysselsatte innen industri og sjøtransport. På 70-tallet ble det i Norge innført strenge restriksjoner på [[ringnot]]fisket, og Sund var blant kommunene som ble hardest rammet. [[Arbeidsledighet]]en som fulgte blant fiskerne ga imidlertid grobunn for fremveksten av en helt ny næring, nemlig [[fiskeoppdrett]].

Næringsvirksomheten i Sund kommune er i nyere tid særlig konsentrert om [[shipping]], [[fiskeri]] og [[turisme]]. På [[Skageneset]] sør for Skogsvåg er det stor aktivitet innenfor skipsnæringen. I mars 2012 åpnet Biomega sin nye [[fabrikk]] på Skageneset hvor de satser på raffinering av restråstoffer fra fiskindustrien.<ref>[http://www.kystmagasinet.no/Nyheter/2012/Storsatsing-pa-marin-bio-raffinering/ Storsatsing på marin bio-raffinering]{{Død lenke}} Kystmagasinet</ref>

Lenger sør finnes flere [[fiskeoppdrett]]sanlegg, og på [[Lerøy]] har Lerøy Seafood lange tradisjoner. På [[Forland]] ble Statens Skole for Sikkerhetsopplæring etablert i 1985 som treningssenter for [[offshore]]-bransjen. I 1995 ble driften overtatt av [[Falck Nutec]]. I 2017 ble senteret solgt til [[Gexcon]].<ref>[https://sysla.no/offshore/gexcon-kjoper-falck-nutecs-senter-pa-sotra/ Gexcon kjøper Falck Nutecs senter på Sotra] Sysla</ref> Like ved dette senteret ligger også [[Panorama Hotell & Resort]], kommunens eneste [[hotell]], og Sartor Shipping er også lokalisert på Forland.

[[Sund Senter]] er lokalisert på Skogsvåg og kommuneadministrasjonen har også holdt til der siden 70-tallet.

== Kommunikasjon ==
[[Fil:Sundferja.jpg|miniatyr|Sundferja]]
Ankomstveien til Sund kommune er sårbar fordi det på strekningen mellom [[Fjell kirke (Fjell)|Fjell kirke]] og [[Skogsvåg]] ikke finnes alternative vegruter. Riktignok går det [[ferge]] fra [[Klokkarvik]] til [[Hjellestad]] i [[Bergen kommune]], men denne fergen har kun kapasitet på rundt ti biler.

I perioden 1988 til 1995 var det også [[Barmen–Kvaløya–Austefjorden|fergeforbindelse]] fra [[Austefjorden (Sund)|Austefjorden]] til [[Kvaløya (Austevoll)|Kvaløya]] i [[Austevoll kommune]].

== Kulturarven ==
[[Fil:Glesvær.jpg|miniatyr|Glesnes Handelssted i 1908]]
I Sund kommune er kystkulturen fremtredende, og [[sang]]tradisjonene gjenspeiler livet ytterst i havgapet. Den viktigste ambassadøren for dette i nyere tid var [[trubadur]]en [[Johannes Kleppevik]].

[[Nordsjøløypa]] går via kommunens høyeste fjell [[Førdesveten]] og formidler gamle tradisjoner.

Kommunens [[tusenårssted]] er [[Glesvær|Glesnes Handelssted]], hvor det også er plantet et tusenårstre. Kunstneren Kyrre Grepps kunstverk/skulpturer er plassert i terrenget på [[svaberg]]ene ned mot sjøen.

==Kjente personer fra Sund==
[[Fil:Bjarte Hjelmeland, Nordiske mediedager 2010.jpg|miniatyr|Bjarte Hjelmeland]]
* [[Absalon Taranger]] (1858–1930), [[rettshistorie|rettshistoriker]]
* [[Lars Telle]] (1906-1943), [[motstandsmann]]
* [[Ingvald Karsten Lerøy]] (1920-1941), [[motstandsmann]], medlem av [[Shetlandsgjengen]]
* [[Trygve Nipen]] (1943-2014), kulturpersonlighet
* [[Ranveig Frøiland]] (1945-2020 ), [[stortingsrepresentant]] ([[Ap]]) 1985-2005, [[statsråd]] 1996-1997
* [[Johannes Kleppevik]] (1947–2001), [[trubadur]]
* [[Ove Trellevik]] (f. 1965), [[stortingsrepresentant]] ([[H]]) 
* [[Bjarte Hjelmeland]] (1970–), [[skuespiller]] og teatersjef ved [[Den Nationale Scene]] i Bergen
* [[Susanne Glesnes]] (1974–), [[sandvolleyball]]spiller
* [[Jakob Glesnes]] (1994-), [[fotball]]spiller

== Galleri ==
<gallery>
Forlandsvåg.JPG|[[Forlandsvåg]]
Førdespollen.jpg|Førdespollen
Glesvær Hordaland Norway tunliweb 03.jpg|[[Glesvær]]
Håkonsund3.JPG|[[Håkonsund]]
Vorlandsvatnet.jpg|[[Vorlandsvatnet]]
Saele paa Tofteroy.JPG|Sæle på [[Tofterøy]]
Tofterøybrua3.JPG|[[Tofterøybrua]]
Selstobuaene.jpg|Selstøbuane
Bukken.jpg|Bukken
Panorama konferansehotell.jpg|Panorama Hotell & Resort
Bjelkarøy ferjekai.jpg|[[Bjelkarøy]] ferjekai
Kleppesjøen.jpg|Kleppesjøen båthavn
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Johannes Evensen Hummelsund|Hummelsund, Johannes Evensen]]: ''Bygdebok for Sund : Eit lite utsnitt av Sund si soge'', 1970
* [[Olav Kobbeltveit|Kobbeltveit, Olav]]: ''Sund kommune. Ein livsfrisk hundreåring'', Sund kommune 1986
* Asphaug, Arne: ''Bygdesoge frå Sund 1320-1660 : tre hundre armods år?'', Sund kommune 1987, ISBN 82-991523-0-5
* Asphaug, Arne: ''Legane fortel frå Sund 1870-1890'', Sund kommune 1994, ISBN 82-991523-1-3
* Asphaug, Arne & Toft, Olav: ''Kystkulturen i Sund bygdemuseum'', Sund kommune 1996, ISBN 82-991523-2-1
* Asphaug, Arne: ''Næringsvegane i Sund og Austevoll 1866-1890'', Sund kommune 1997, ISBN 82-991523-5-6
* Asphaug, Arne: ''Tyssøy'', Sund kommune 1997, ISBN 82-991523-4-8
* Asphaug, Arne: ''Historie frå Selstø, ein gard i Telavåg'', Sund kommune 1998, ISBN 82-991523-7-2
* Asphaug, Arne: ''Kva løytnant Henriksen fortalde frå Fjell og Sund i året 1860'', Sund kommune 1998, ISBN 82-991523-6-4
* Asphaug, Arne & Drageland, Svein Olaf: ''Bygdebok for Vardøy : eit øysamfunn i havgapet'', Sund kommune 2000, ISBN 82-991523-8-0
* Søreide, Oddvar Magne: ''Bygdebok for Skoge: Dei gav oss ein arv: Bygde- og ættesoge for Skoge år 900-2000'', Skoge Velforeining 2001, ISBN 978-82-92157022
* Alsvik, Jan: ''Sund : en fotovandring'', Hafrsfjord forlag 2004, ISBN 82-7590-027-1
* Søreide, Oddvar Magne: ''Gardssoge for Store Sangolt, Litle Sangolt, Skaga og Dommedal'', Skoge Velforeining 2006, ISBN 978-82-92157-04-6
* Severud, Jon: ''Kystfolk og fiskarliv: Frå Tyssøy til Tekslo'', Bodoni 2010, ISBN 978-82-712-8590-6
* Skogseth, Arvid & Fyllingsnes, Frode: ''Sund på Søre Sotra 1'', Sund kommune 2012, ISBN 978-82-991-5239-6
* Skogseth, Arvid & Fyllingsnes, Frode: ''Sund på Søre Sotra 2'', Sund kommune 2013, ISBN 978-82-991-5233-4

==Eksterne lenker==
* {{bergenbyarkiv}}
* {{Språkikon|nb}} [http://www.arkivportalen.no/search/1?unitType=1000&repository=IKAH&path=1245 Sund kommunes arkiver] 
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20120309014058/http://kulturnett.no/kultur_paa_kart/kart.jsp?g=T1663750 Kultur i Sund på kart] fra [[Kulturnett.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sund kommune| ]]