Redigerer Sump

:''Se også: [[Pumpesump]]''
[[Fil:Typhlat.jpg|thumb|300px|Sump i [[Tyskland]], med blant annet bred dunkjevle, [[tjønnaks]] og en [[Sivfamilien|sivart]]]]
[[File:Meadowlands Lyndhurst.jpg|thumb|300px|Sumpområder er ofte notert innenfor [[våtmark]], som sett her i New Jersey Meadowlands ved Lyndhurst i den amerikanske delstaten [[New Jersey]].]]
[[Fil:USGS image cropped.jpg|thumb|300px|Sump på grunt vann ved en innsjø]]
'''Sump''' (fra [[middelnedertysk]] ''sump''; jf. tysk ''Sumpf'')<ref name="naob">[https://naob.no/ordbok/sump «sump»], ''NAOB''</ref> er et område hvor [[grunnvann]]et når opp til jordoverflaten uten at området av den grunn kan betegnes som en [[innsjø]].<ref name="naob"/> Det er et ord som på [[norsk]] brukes litt upresist om ulike typer [[våtmark]] der vannspeilet står i høyde med, eller et stykke over jord- eller markoverflaten. Sumper skiller seg fra [[myr]]er ved at [[Torvmoser|torvmose]] ikke forekommer. Ordet brukes kun om områder med tett [[vegetasjon]], mens mer åpne områder kalles [[mudderflate]]r eller [[Strand|strender]]. Vegetasjonen kalles «siv», selv om både [[gras]], [[Siv (planter)|siv]], [[starr]] og andre [[urter]] er viktige framfor treaktige plantearter.<ref name="Keddy">Keddy, P.A. (2010): ''Wetland Ecology: Principles and Conservation'', 2. utg., Cambridge University Press, Cambridge</ref><ref name="miljolare">[https://www.miljolare.no/aktiviteter/vann/natur/vn16/ferskvannsplanter.php Planter i og ved ferskvatn], ''Miljølære''</ref> Sumper med [[trær]] er omtalt i artikkelen [[sumpskogsmark]]. Vannet i sumpen kan være både [[ferskvann]] og [[salinitet|saltvann]]. Generelt kan ordet brukes om ethvert lavtliggende og sesongmessig vannfylt terreng. I Europa og i jordbrukslitteraturen omtales lavtliggende enger som krever drenering og landskapstyper som er gjenvunnet ved menneskelig innsats ([[polder]]) også som myrer eller myrområder.

Denne naturtypen er ofte et trinn i en [[Økologisk suksesjon|suksesjon]] der en [[innsjø]] gror igjen. Etter hvert som død vegetasjon samles opp, stiger markoverflaten, og kommer til slutt så høyt over vannspeilet at annen vegetasjon kan vandre inn. På den ene siden av sumpen finner en åpent vann, mens tørrere naturtyper overtar på den andre siden. I Nord-Europa kan sumpen gå over til myr eller fuktig [[skog]]. Ofte overtar dyrket mark, eller annen menneskelig virksomhet i kanten av sumpen.

Sumpplantene har røttene i vann, og må derfor ha derfor spesielle tilpasninger for å skaffe [[oksygen]] til hele planten. Et annet problem er paradoksalt nok faren for uttørking ettersom vannstanden ofte varierer mye. De fleste sumpplanter tåler ikke at det er for sterk strøm i vannet.

Et velkjent type sump er sivbeltene som vokser rundt næringsrike innsjøer, og sakteflytende elver. Den meste kjente planten her er det kosmopolitiske [[Grasfamilien|graset]] [[takrør]]. Andre vanlige arter er [[elvesnelle]], [[kjempesøtgras]], [[sjøsivaks]], [[bred dunkjevle]] og [[Piggknoppfamilien|kjempepiggknopp]]. Her vokser også vakre blomster som [[sverdlilje]], og mer sjeldent [[brudelys]] og [[pilblad]]. Der det ikke er så mye næring i vannet, til fjells, og langt nord overtar mer lavtvokste arter, for det meste starr.

Takrør tåler svakt [[brakkvann]], og danner her sivbelter sammen med [[pollsivaks]]. Slike sumper finnes i elvemunninger i [[Sør-Norge]], og rundt hele [[Østersjøen]]. Langs havstrender fører som regel bølger, strøm og [[tidevann]]  til at det ikke dannes noe sumpbelte, men i beskyttede viker kan en finne [[havsivaks]]. Sørover fra [[Skottland]] og [[Danmark]] danner ofte ''[[Spartina]]''-gras tette belter langs havstrendene.

I varme strøk kan andre planter danne sivbelter, for eksempel [[papyrus]], eller det rundt 6 m høye graset ''[[Arundo donax]]''.

Myrer gir leveområder og [[habitat]] for mange typer [[virvelløse dyr]], [[fisk]], [[amfibier]], [[vannfugler]] og akvatiske pattedyr.<ref name="Campbell&Reece"> Campbell & Reece (2008): ''Biology Eighth Edition''. San Francisco, CA: Pearson Education Inc.; s. 1162.</ref> Denne [[biologi]]ske produktiviteten betyr at myrer inneholder 0,1 % av globalt sekvestrert terrestrisk karbon.<ref name="FitzGerald">FitzGerald, Duncan M.; Hughes, Zoe (30. mai 2019): [https://www.annualreviews.org/doi/10.1146/annurev-earth-082517-010255 «Marsh Processes and Their Response to Climate Change and Sea-Level Rise»], ''Annual Review of Earth and Planetary Sciences''. '''47'''(1): 481–517. Bibcode:[https://ui.adsabs.harvard.edu/abs/2019AREPS..47..481F 2019AREPS..47..481F]. doi:[https://doi.org/10.1146%2Fannurev-earth-082517-010255 10.1146/annurev-earth-082517-010255]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0084-6597 0084-6597]. S2CID [https://api.semanticscholar.org/CorpusID:134372265 134372265].</ref><ref>[https://bikuben.w.uib.no/naturen-i-bergen-lagrer-mer-karbon-enn-det-nasjonale-gjennomsnittet/ «Naturen i Bergen lagrer mer karbon enn det nasjonale gjennomsnittet»], Bikuben 1. juni 2022, UiB</ref> Dessuten har de en overordnet innflytelse på kraften i klimamotstand til kystområder og vannveier, og absorberer høyvann og andre forandringer grunnet vann ved ekstremvær.<ref name="FitzGerald"/> Selv om noen myrer forventes å endres til oppland, vil de fleste naturlige myrområder være truet av havnivåstigning og tilhørende erosjon.<ref name="FitzGerald"/>

Mange [[fisk]]earter vandrer inn i sumper for å gyte. Sumpene har også stor betydning for mange fugler, for eksempel [[skjeggmeis]], [[rørsanger]], [[sivhauk]] og [[rørdrum]]. En rekke [[insekter]] har et larvestadium i vann, og de er ofte avhengig av at det finnes sumper. For å redusere plager med [[mygg]] og andre blodsugende og smittebærende insekter blir ofte sumper drenert. Ettersom sumper er vanskelig tilgjengelig for mennesker, kan en ofte finne et rikt dyreliv, selv om sumpen ligger ved en stor by.

Et vanlig epitet i [[Nomenklatur (biologi)|biologisk nomenklatur]] er det [[latin]]ske ordet ''palustris'', som betyr «fra sumpen». Bekkeblom, [[løvmeis]], [[myrsanger]], [[sivblomst]] og [[sumpfuru]] er alle [[art]]er med ''palustris'' i det vitenskapelige navnet.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Georffrey, Halliday, red. (1982): [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012091238004 ''Ville vekster i Norge og våre naboland''], oversatt av P. Sunding og A.M. Sunding, Schibsted, ISBN 82-516-0908-9

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landformer]]
[[Kategori:Økologi]]