Redigerer Sugefisker

{{Taksoboks
| bilde=
| bildetekst=''[[Remora brachyptera]]''
| norsknavn=sugefisker
| autor=[[Constantine Samuel Rafinesque|Rafinesque]]
| autorår=1810
| overgrupper=[[abborfisker]], <br />[[piggfinnefisker]], <br />[[strålefinnede fisker]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=8
| habitat=åpent hav
| utbredelse=alle varme hav
| deler=art}}
* ''[[Echeneis naucrates]]''
* ''[[Echeneis neucratoides]]''
* ''[[Phtheirichthys lineatus]]''
* ''[[Remora australis]]''
* ''[[Remora brachyptera]]''
* ''[[Remora osteochir]]''
* [[sugefisk]] (''R. remora'')
* ''[[Remorina albescens]]''
{{Taksoboks-slutt}}
:''Se også: [[Harniskmaller|Sugemaller]] og [[sugekarper]]''
'''Sugefisker''' er en særpreget [[Familie (biologi)|fiskefamilie]] der den første ryggfinnen er omdannet til en sugeskive.

== Utseende og levevis ==
[[Fil:Remora australis closeup.png|miniatyr|Sugeskive hos ''[[Remora australis]]'']]
De har en torpedoformet kropp som er rund i tverrsnitt. Andre [[Finne (biologi)|ryggfinne]] og gattfinnen er like og har 18–40 bløtstråler. Sugefisker har ikke [[svømmeblære]].<ref>{{FishBase-familie|313|Family Echeneidae - Remoras}} Besøkt 12. juli 2014.</ref>

Sugeskiva går fra snutespissen og et stykke ned på ryggen og gjør at de ikke kan forveksles med andre fisker. Skiva har en midtribbe og 10–28 folder. Fisken bruker sugeskiven til å feste seg på [[havskilpadder]], [[hvaler]], [[haier]], [[skater]] og større [[beinfisker]]. Skiva festes ved at foldene først stilles vertikalt, før de legges ned og skaper et undertrykk som fester sugefisken godt til verten.

Sugefiskene fjerner [[Parasittisme|parasitter]] fra huden hos verten, og har nytte av verten for transport og beskyttelse. De eter også avføring og rester fra vertens måltider. Av og til forlater de verten og tar [[plankton]] og småfisk.

De har en [[kosmopolitisk utbredelse]] i varme havområder. I [[Norge]] og [[Nord-Europa]] er det bare arten ''[[Sugefisk|Remora remora]]'' som er funnet. Den følger med [[blåhai]] eller andre tropiske haier når de vandrer nordover.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=Per Pethon
| utgivelsesår=2005
| tittel=Aschehougs store fiskebok
| utgave=5
| utgivelsessted=Oslo
| isbn=82-03-23247-7}}</ref>

== Sugefisker og mennesker ==
Noen steder brukes sugefisker til å fange havskilpadder. En fester et tau rundt halen på sugefisken, slipper den i vannet og venter til den har festet seg på en skilpadde. Deretter kan en dra inn både fisken og skilpadden. Den første skriftlige beretningen om dette stammer fra [[Christofer Columbus|Columbus]]' annen reise til [[Amerika]] i [[1494]]. Da ble teknikken observert hos befolkningen på [[Cuba]]. Men samme teknikk er kjent fra [[Singapore]], [[Zanzibar]], [[Sentral-Amerika]] og [[Australia]]. 

Sugefisk var likevel kjent lenge før Columbus, men da av helt andre grunner. [[Aristoteles]] omtaler den som et middel til konspirasjon i juridiske saker. [[Plinius den eldre]] forteller at den fester seg til bunnen av [[skip]] og hindrer deres fart. Følgelig lages en mikstur av sugefisk til å dempe altfor heftig forelskelse, til å trekke juridiske forhandlinger i langdrag, og til å stanse alderdomsprosessen hos kvinner. I [[slaget ved Actium]] stanset [[Marcus Antonius]]' flaggskip plutselig, og en sugefisk ble funnet festet til skroget. Det samme skjedde for [[Caligula]] da han seilte fra [[Antium]] til Astura. Senere omtaler [[François Rabelais|Rabelais]] og [[Edmund Spenser]] fenomenet, som vi i dag vet skyldtes at skipet var kommet inn i [[dødvann]].<ref>Øystein Frøiland: «Fisk med overnaturlige krefter», ''Bergens Tidende'' 25. januar 1975.</ref>

== Referanser ==
[[Fil:Lemonshark.jpg|miniatyr|Hai med sugefisker]]
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Abborfisker]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1810]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Constantine Samuel Rafinesque]]