Redigerer Substrat (lingvistikk)

Et '''substrat''' betegner i [[lingvistikk]]en både det språket som opprinnelig blir talt i et område når et annet språk kommer og fortrenger det gamle, og rester av det gamle språket i det nye. Et beslektet fenomen er ''superstrat'', som betegner et nytt språk som trenger inn i et område, men etterhvert dør ut, og sporene etter det inntrengende språket i det opprinnelige.

==Eksempel på substratspråk==
Et eksempel på substrat er det [[iberisk]]e språket som ble talt på [[Den iberiske halvøy]] da [[Romerriket]] invaderte halvøya og [[latin]] ble offisielt språk. I de fleste europeisk land som hørte under Romerriket, taler man i dag [[romanske språk]], som nedstammer fra latin. I italiensk heter «hund» ''cane'' og i fransk ''chien''. Begge ordene kommer fra latin ''canis''. Spansk er også et romansk språk, men det spanske ordet for hund, ''perro'', er helt ubeslektet og kommer fra iberisk.

Et annet eksempel er [[Samiske språk|samisk]] substrat i norsk og andre [[Nordiske språk|nordgermanske]] språk. Lange [[suffiks]]er, trykkaksenten og tap av nesten alle [[prefiks]]er, skiller nordgermansk fra de andre germanske språkene og minner om samisk og [[Østersjøfinske språk|østersjøfinsk]].<ref>Jurij Kusmenko. ''Der samische Einfluss auf die skandinavischen Sprachen: ein Beitrag zur skandinavischen Sprachgeschichte''. [=Berliner Beiträge zur Skandinavistik, 10] Berlin: Humboldt-Universität zu Berlin, 2008. ISBN 978-3-932406-25-6</ref>

Et tredje eksempel er de omtrent 550 ordstammene i samisk som har ukjent opprinnelse. De stammer antagelig fra et ellers ukjent paleolitisk-europeisk språk som ble talt før samene imigrerte til Skandinavia. Samisk  tilhører den [[Finsk-ugriske språk|finsk-ugriske]] språkgruppen. Mange av disse ordene betegner naturfenomener som er vanlige i samiske områder, men uvanlige eller manglende i skogområdene der de finsk-ugriske språkene oppstod. Fuglenavn er gode eksempler: ''állat'' «snøspurv», ''biehkan'' «fjellvåk», ''bovttáš'' «lunde», ''bupmálas'' «havhest», ''giron'' «fjellrype» og ''guovssat'' «lavskrike».<ref>Ante Aikio. An essay on substrate studies and the origin of Saami. ''Etymologie, Entlehnungen und Entwicklungen: Festschrift für Jorma Koivulehto zum 70. Geburtstag'', red av. Irma Hyvärinen / Petri Kallio / Jarmo Korhonen. [=Mémoires de la Société Néophilologique de Helsinki, 63]. Helsinki: SUS, 2004, 5–34</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lingvistikk]]