Redigerer Sublimasjon

:''Se også [[sublimering]], psykologisk terminologi.''
[[Fil:Dry Ice Pellets Subliming.jpg|thumb|right|250px|Små biter tørris sublimerer i luften.]]
'''Sublimasjon''' er betegnelsen på overgangen fra [[fastfase|fast form]] til [[gass]]form uten å være [[Væske|flytende]] i mellomtiden. Sublimasjon er en [[faseovergang]] som skjer under [[trippelpunkt]]et.

Under normalt trykk (0,1 MPa) går de fleste kjemiske forbindelser og elementer igjennom de tre fasene: fast fase, væske og gass, ved varierende temperatur. Likevel er det mulig for stoffer å gå direkte fra fast fase til gass. Dette skjer når et stoffs trykk er så lavt at det ikke kan hindre atomene i å løsrive seg fra fast fase under oppheting og går dermed direkte over til gassform.

Den motsatte prosessen til sublimasjon er [[deposisjon]], hvor materie går direkte over til fastform.

Sublimasjon må ikke forveksles med [[sublimering]] som psykologisk begrep.

==Eksempler==

[[Karbondioksid]] ([[tørris]]) er et vanlig eksempel på sublimasjon, ettersom det skjer ved normalt trykk og romtemperatur. En blokk tørris går direkte over til gass uten å bli til væske (hvor navnet tørris kommer fra). Et annet vanlig eksempel på sublimasjon er [[jod]] som damper under oppheting. Merk: i motsetning til tørris er det mulig å skape flytende jod ved normalt trykk dersom varmen holdes jevn akkurat ved smeltetemperatur. Snø og is kan også være sublimt, men prosessen skjer da forholdsvis sent under frysetemperatur.  Denne prosessen blir kalt [[frysetørking]], hvor for eksempel våte klær kan henges til tørk selv ved frysetemperatur for så å begynne å tørke. Sublimasjon er også årsaken til at snødybden på bakken minker, selv ved svært mange minusgrader i luften. [[Arsenikk]] kan også sublimere ved høye temperaturer. 
Sublimasjon er en [[endoterm]]isk prosess som krever energi for å opptre.

==Sublimasjonsrensing==
[[Fil:Air-free sublimation.png|thumb|right|200px|Luftfri sublimasjon.]]
Sublimasjonsrensing er en prosess mye brukt av [[kjemiker]]e for å rense kjemiske prøver. Vanligvis blir en fast løsning plassert i en kolbe under [[vakuum]] og så varmet opp. Under disse forholdene vil stoffer i løsningen fordampe og samle seg som kondens på en nedkjølt flate. De letteste stoffene vil fordampe og urenheter vil bli liggende igjen. Den kalde flaten tar ofte formen av en kjølefinger. Straks oppvarmingen avsluttes fjernes vakuumet og den rensede prøven kan hentes på den kalde flaten.

==Bruk==
[[Fil:sublimation apparatus.png|thumb|right|200px|Enkelt sublimasjonsredskap.  <br />'''1''' Kjølevann inn '''2''' Kjølevann ut '''3''' Vakuum /gassrør '''4''' Sublimasjonskammer '''5''' Sublimert masse '''6''' Grovt materie '''7''' Ekstern varme]]
I frostfrie varmepumper (f.eks. et fryseskap) brukes sublimasjon. Ved frysetemperatur og god luftsirkulasjon blir sublimasjonsprosessen sterkt akselerert og dermed sublimerer isen som ellers ville formet seg hyller og radiatorer.

Tørrsublimasjon brukes ofte ved fargeutskrifter på en mengde type flater, deriblant papir. Et lite varmeapparat varmer opp den faste fargen som så størkner på papiret. Dette tillater veldig nøyaktig kontroll over mengden farge som blir brukt, som dermed skaper en ganske god kvalitet på utskrifter i forhold til sammenlignbare fargeskrivere. 

Sublimasjon blir også brukt under frysetørkning av produkter slik som te, supper og medisiner. Dette skjer ved at substansene blir fryst ned, for så å bli sakte varmet opp under vakuum. Dette kan skje langt under smeltetemperatur for vann, som hindrer at sensitive og reaktive organiske forbindelser eller salter blir skadet under tørkeprosessen. Denne prosessen har typisk bedre kvalitet ved hydrering enn sammenlignbare produkter som er pakket sammen med en væske.  


{{Tabell over faseoverganger}}

==Se også==
* [[Fasediagram]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Faseoverganger]]