Redigerer Suðuroy

{{Infoboks øy
| navn = Suðuroy
| bilde = Beinisvørð.Suðuroy.1.jpg
| plassering = Lengst sør av [[Færøyene]] i [[Atlanterhavet]].
| øygruppe = {{flagg|Færøyene|lenke}}
| areal = 164.7
| høyestepunkt = [[Gluggarnir]]
| høyde = 610 [[meter over havet|moh.]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14071|tittel=Fjøll|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk|arkiv-dato=2018-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181223121242/http://us.fo/Default.aspx?ID=14071|url-status=yes}}</ref>
| antalløyer = Foruten selve Suðuroy er det 262 holmer og skjær.<ref name="umhvørvi"/>
| land = Færøyene
| landregiontittel = Kommuner
| landregion = [[Fámjins kommuna|Fámjin]], [[Hovs kommuna|Hov]], [[Hvalbiar kommuna|Hvalba]], [[Porkeris kommuna|Porkeri]], [[Sumbiar kommuna|Sumba]], [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]] og [[Vágs kommuna|Vágur]]
| befolkning = 4593
| befolkningsår = 2019<ref name="Hagstova innb">{{Kilde www|url=https://statbank.hagstova.fo/pxweb/fo/H2/H2__IB__IB01/fo_aldbygd.px/|tittel=IB01030 Fólkið skift á kyn, aldur og bygd 1. januar (1985–2019)|utgiver=Hagstova Føroya|språk=færøysk|besøksdato=14. januar 2020|arkiv-dato=2020-01-14|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200114100849/https://statbank.hagstova.fo/pxweb/fo/H2/H2__IB__IB01/fo_aldbygd.px/|url-status=død}}</ref>
| zoom = 8
}}
'''Suðuroy''' ({{IPA2|ˈsuːwʊrɔi}} eller {{IPA|[ˈsuːri]}}, foreldet dansk skrivemåte: ''Suderø'') er den sørligste og fjerde største av [[Færøyene]]. De fleste bygdene ligger i fjorder på østkysten, mens [[Sumba]] og [[Fámjin]] ligger på vestkysten med mange lett tilgjengelige [[fuglefjell]]. [[Tvøroyri]] og [[Vágur]] er økonomiske og trafikale knutepunkter for henholdsvis nord- og sørdelen av øya.

Den 1. januar 2019 hadde Suðuroy 4&nbsp;593 innbyggere, fordelt på 14 [[liste over bosetninger på Færøyene|bygder]].<ref name="Hagstova innb" /> Øysamfunnet har opplevd en reduksjon i folketallet og sin andel av Færøyenes befolkning siden 1950-årene. Suðuroy er den øya som ligger lengst unna det færøyske ''meginlandið'', «hovedlandet». Det er fergeforbindelse mellom Tvøroyri og [[Tórshavn]]. Suðuroy var tidlig ute med å industrialisere fiskeriet, som stadig er øyas største næringsvei. Andre viktige næringsveier er jordbruk, handel samt offentlig og privat tjenesteyting.

Suðuroy har fått tilnavnet «Lille Danmark», fordi flertallet i befolkningen ønsker [[Riksfellesskapet|samhørighet med Danmark]], ikke løsrivelse.<ref>{{Kilde www|url=http://webarkiv.ft.dk/Samling/20012/udvbilag/FAEU/Almdel_bilag48.htm|tittel=21-mands-udvalget vedrørende Færøerne (2. samling). Alminnelig del, bilag 48|utgiver=Folketinget|dato=19. april 2002|besøksdato=6. juli 2014|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Bjerre, Michael|dato=6. september 1998|tittel=Lille Danmark – hvad nu?|publikasjon=Berlingske Tidende|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?issId=113114&pageId=1374351&lang=da|tittel=Með gestrisnum frændum í fögru landi|publikasjon=Morgunblaðið|dato=7. april 1966|side=8–9|språk=islandsk}}</ref> Dialekten har flere trekk som knytter den nærmere til [[dansk]] enn hva som er tilfelle for andre færøyske dialekter.<ref name="Zachariasen"/><ref name="Weihe"/> Distinkte trekk ved øysamfunnet har blitt tilskrevet den isolerte beliggenheten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=20–21|språk=norsk}}</ref>

Administrativt er øya inndelt i kommunene [[Fámjins kommuna|Fámjin]], [[Hovs kommuna|Hov]], [[Hvalbiar kommuna|Hvalba]], [[Porkeris kommuna|Porkeri]], [[Sumbiar kommuna|Sumba]], [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]] og [[Vágs kommuna|Vágur]]. Den ubebodde øya [[Lítla Dímun]], nordøst for Suðuroy, er en del av kommunen Hvalba.

== Naturgeografi ==
[[Fil:View from Eggjarnar towards Westcoast of Suduroy and Beinisvord.JPG|thumb|left|Vestkysten mellom Sumba og Vágur. Utsyn mot Beinisvørð. {{byline|Eileen Sandá}}]]
[[Fil:Ásmundurstakkur.1.jpg|thumb|left|Ásmundurstakkur vest for Sandvík. {{byline|Erik Christensen}}]]

Den 164,7&nbsp;km² store Suðuroy er avlang i formen, og strekker seg 32&nbsp;km i nordvestlig–sørøstlig retning. Østkysten er karakterisert av de dype fjordene som skjærer seg inn i landskapet. De lengste er [[Trongisvágsfjørður]] og [[Vágsfjørður]], hvorved de største bebyggelsene ligger. Mellom disse ligger [[Hovsfjørður]]. [[Lopransfjørður]] er en arm i sørlig retning av Vágsfjørður. Sandvík og [[Hvalbiarfjørður]] ligger nord på øya.

Øya er fjellendt, særlig på vestkysten og i de midtre partiene, men ingen av fjellene er blant de 100 [[liste over fjell på Færøyene|høyeste på Færøyene]]. De høyeste punktene på Suðuroy er [[Gluggarnir]] (610 [[meter over havet|moh]].), [[eystanfyri Herðablaðið]] (605 moh.) og [[Mjóstíggjur (Suðuroy)|Mjóstíggjur]] (592 moh.).<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14071|tittel=Fjøll|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=14. februar 2016|språk=færøysk|arkiv-dato=2018-12-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20181223121242/http://us.fo/Default.aspx?ID=14071|url-status=yes}}</ref> Det mest kjente er likevel fuglefjellet [[Beinisvørð]] (470 moh.), vest for Sumba, som er en av de høyeste havklippene i Europa.

I likhet med resten av øyriket finner man en rekke små elver, bekker og innsjøer. De 0,17&nbsp;km² og 0,15&nbsp;km² store [[Kirkjuvatn]] ved Fámjin og [[Vatnsnes (innsjø)|Vatnsnes]] ved [[Hov (Færøyene)|Hov]] er blant de 10 største innsjøene på Færøyene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6564 |tittel=Størstu vøtn |utgiver=Umhvørvisstovan |besøksdato=6. juli 2014 |språk=færøysk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720203526/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6564 |arkivdato=2011-07-20 }}</ref> Blant mindre elver kan nevnes Sandvíksá ved [[Sandvík]], Stórá ved [[Trongisvágur]] og Stórá ved Sumba.

Suðuroy er omkranset av 262 holmer og skjær, og flesteparten ligger langs vestkysten.<ref name="umhvørvi"/> De største holmene er [[Tjaldavíkshólmur]] (7,5 [[hektar|ha]]), [[Sumbiarhólmur]] (7 ha), [[Lopranshólmur]] (3,4 ha), [[Hovshólmur]] (1,7 ha) og [[Baglhólmur]] (0,8 ha).<ref>{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6565|tittel=Størstu hólmar|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20110720203719/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=6565|arkivdato=2011-07-20}}</ref> 5&nbsp;km sør for [[Akraberg]], det sørligste punktet på Suðuroy, ligger en gruppe skjær, Flesjarnar, der den 11 m høye [[Sumbiarsteinur|Munkurin]] er Færøyenes sørligste punkt. Havstykket mellom Munkurin og Suðuroy, Røstin, er beryktet for sine sterke strømmer.

=== Geologi ===
[[Fil:002 Froðba Basaltformationer.JPG|thumb|Basaltformasjoner ved Froðba. {{byline|Erik Christensen}}]]

Geologisk er Suðuroy en av de eldste delene av øygruppen, som er av [[vulkan]]sk opprinnelse, og ble dannet for rundt 60 millioner år siden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Jóannes|år=1982|artikkel=The Faeroe Islands: geology|tittel=The Physical Environment of the Faeroe Islands|redaktør=Rutherford, G.K.|forlag=Springer|side=15–34|isbn=978-94-009-7979-6|språk=engelsk}}</ref> Karakteristisk for Suðuroy er de mange [[basalt]]formasjonene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Jóannes|år=1998|tittel=Føroya jarðfrøði|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|språk=færøysk|side=23–30|isbn=978-9991800929}}</ref>

I likhet med [[Mykines]], som geologisk ligner på Suðuroy, finnes det noen kullforekomster på den nordlige delen av øya.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rasmussen, Jóannes og Koch, B. Eske|tittel=Fossil Metasequoia From Mikines, Faroe Islands|publikasjon=Fróðskaparrit|utgivelsesår=1963|side=83–96|språk=engelsk}}</ref> Hele serien med skifer og kull måler ca. 10 m, og inneholder to kullag med en gjennomsnittlig tykkelse på ca. 0,75 m. De samlede kullreservene er på ca. 10 millioner [[tonn]]. Området med kull er delt opp i fire kullfelter av tverrgående daler, og dekker til sammen ca. 23&nbsp;km². [[Hvalba]] er Færøyenes eneste åsted for kullgruvedrift.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Rasmussen, Jóannes|år=1998|tittel=Føroya jarðfrøði|utgivelsessted=Tórshavn|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|språk=færøysk|side=31–34|isbn=978-9991800929}}</ref>

=== Klima ===
[[Fil:Hvannhagi 9.jpg|thumb|Den veiløse dalen Hvannhagi på østkysten. {{byline|kallerna}}]]

Suðuroy har et subarktisk [[maritimt klima]], sterkt påvirket av [[Atlanterhavet]]. Dette gir milde vintre, kjølige somre og en gjennomsnittlig årstemperatur på 6,4&nbsp;°C. Temperaturforholdene ved målestasjonen på Akraberg er sammenlignbare med Mykines. Nedbøren er størst i høytliggende strøk. Vindforholdene på Akraberg gjør at nedbøren blir særlig liten her. Vinden står vanligvis i sørvestlig retning. Gjennomsnittlig årlig nedbør på Akraberg er 884&nbsp;mm, blant de laveste på Færøyene. Gjennomsnittlig vindstyrke er 8,1 [[Meter per sekund|m/s]].<ref name="DMI"/> Ved ekstremvær har det blitt målt vindstyrker på over 50&nbsp;m/s.<ref>{{Kilde www|url=http://www.dr.dk/Nyheder/Vejret/2011/12/25/091313.htm|tittel=Voldsom orkan på Færøerne|forfatter=Jacobsen, Søren Vallentin|utgiver=DR|dato=25. desember 2011|besøksdato=20. juli 2014|språk=dansk}}</ref>

{{Klimatabell|
   |sted= Akraberg
   |dataperiode= 1961–1990
   |Jan normal C= 3.8
   |Feb normal C= 3.9
   |Mar normal C= 4.0
   |Apr normal C= 4.8
   |Mai normal C= 6.6
   |Jun normal C= 8.4
   |Jul normal C= 9.6
   |Aug normal C= 10.0
   |Sep normal C= 8.9
   |Okt normal C= 7.5
   |Nov normal C= 5.1
   |Des normal C= 4.2
   |Jan maks C= 5.4
   |Feb maks C= 5.4
   |Mar maks C= 5.5
   |Apr maks C= 6.5
   |Mai maks C= 8.1
   |Jun maks C= 9.9
   |Jul maks C= 11.1
   |Aug maks C= 11.4
   |Sep maks C= 10.2
   |Okt maks C= 8.8
   |Nov maks C= 6.6
   |Des maks C= 5.8
   |Jan min C= 1.9
   |Feb min C= 2.0
   |Mar min C= 2.0
   |Apr min C= 2.9
   |Mai min C= 5.0
   |Jun min C= 6.9
   |Jul min C= 8.1
   |Aug min C= 8.5
   |Sep min C= 7.2
   |Okt min C= 5.8
   |Nov min C= 3.2
   |Des min C= 2.2
   |Jan nedbør mm= 90
   |Feb nedbør mm= 60
   |Mar nedbør mm= 77
   |Apr nedbør mm= 48
   |Mai nedbør mm= 43
   |Jun nedbør mm= 51
   |Jul nedbør mm= 65
   |Aug nedbør mm= 65
   |Sep nedbør mm= 94
   |Okt nedbør mm= 108
   |Nov nedbør mm= 90
   |Des nedbør mm= 95
   |kilde= DMI<ref name="DMI" />
  }}

=== Flora og fauna ===
[[Fil:Young seal at beach in the faroe islands (behind rocks).JPG|thumb|Ung havert ved Sandvík. {{byline|Erik Christensen}}]]

Vegetasjonen domineres av gresshei som i høyden går over i fjellvegetasjon. I likhet med resten av Færøyene kjennetegnes landskapet av mangelen på naturlig trevekst. Det finnes noen få plantefelt med trær. [[Ålegras|Ålegress]] finnes i det nordlige Atlanterhavet, men på Færøyene er arten bare registrert i fjordstrøk på Suðuroy.<ref name="Hannon"/>

Av fauna på Suðuroy kan ville landpattedyr som [[rotte]]r, [[Musefamilien|mus]] og [[hare]]r nevnes.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Bloch, Dorete og Fuglø, Edward|tittel=Villini súgdjór í Útnorðri|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|år=1999|isbn=99918-0-189-8|språk=færøysk}}</ref> [[Havert]]en er svært utbredt, og det finnes flere [[hval]]arter i farvannene. Havet er dessuten rikt på en lang rekke fiskearter, som [[sjøfugl]]ene lever av.

Vestkysten av Suðuroy regnes som et viktig fugleområde av [[BirdLife International]], som følge av sin betydning som [[hekking|hekkested]] for sjøfugl, spesielt [[havhest]] (100&nbsp;000 par), [[havsvale]] (2&nbsp;500 par), [[toppskarv]] (250 par), [[teist]] (400 par) og [[lundefugl|lunde]] (20&nbsp;000 par).<ref>{{Kilde www|url=http://www.birdlife.org/datazone/sitefactsheet.php?id=101|tittel=Important Bird Areas. FO019 Suduroy|utgiver=BirdLife International|besøksdato=6. juli 2014|språk=engelsk}}</ref> [[Erosjon|Eroderte]] [[tuff]]lag i klippene langs kysten og gresskledte klippetopper danner gode hekkeplasser.

== Demografi ==
{{Befolkningsutviklingstabell
| 1801 | 781
| 1840 | 1104
| 1860 | 1441
| 1890 | 2511
| 1901 | 3027
| 1925 | 5141
| 1950 | 6268 
| 1960 | 6055
| 1966 | 5734
| 1970 | 5500
| 1977 | 5803
| 1983 | 5842
| 1989 | 5845
| 1995 | 5097
| 2000 | 4958	
| 2005 | 5036
| 2010 | 4758
| 2015 | 4641
| 2019 | 4593
|skillelinjer = av
|kilde = Offentlig statistikk<ref name="Hagstova innb" /><ref name="Kommununevndin"/><ref name="demografi"/><ref>{{Kilde bok|forfatter=Trap, J.P.|år=1901|artikkel=Syderø Syssel|tittel=Kongeriget Danmark|utgave=3|bind=5|forlag=G.E.C. Gads Boghandel|utgivelsessted=København|side=877–878|url=https://runeberg.org/trap/3-5/0915.html|språk=dansk}}</ref>
}}
[[Fil:Vagur Faroe Islands.JPG|thumb|left|Vágur, den største bygden. {{byline|Eileen Sandá}}]]
[[Fil:Detailed map suðuroy 2006.jpg|thumb|left|Kart over Suðuroy. {{byline|Anker Eli Petersen/Postverk Føroya|type=Illustrasjon}}]]

Den 1. januar 2019 hadde Suðuroy 4&nbsp;593 innbyggere, fordelt på 14 bygder. Den største enkeltstående bygden er Vágur (1&nbsp;342 innbyggere), men Tvøroyri, [[Froðba]] og Trongisvágur danner øyas største sammenhengende bebyggelse med 1&nbsp;626 innbyggere.<ref name="Hagstova innb" />

Suðuroy har opplevd en reduksjon i folketallet og sin relative størrelse siden 1950-årene. Siden 1950 har folketallet sunket med en fjerdedel av befolkningen. Den største relative reduksjonen har vært i aldersgruppene 0–19 år og 20–39 år, noe som gir en raskt aldrende befolkning. Øya har spesielt opplevd en fraflytting av unge kvinner. Fra 1985 til 2007 sank Suðuroys andel av Færøyenes befolkning fra 13 % til 10 %. I samme periode sank andelen kvinner på øya fra 48,3 % til 46,9 %. Nettoutflyttingen til utlandet var dobbelt så stor som til andre steder på Færøyene.<ref name="demografi" />

Folketall i bygdene på Suðuroy per 1. januar 2019:<ref name="Hagstova innb" />

{| class="wikitable sortable" style="font-size: 90%"
! Bygd
! Innbyggere
! Kommune
|-
| [[Akrar]]
| align="right"| {{sorterbar|15}}
| [[Sumbiar kommuna|Sumba]]
|-
| [[Fámjin]]
| align="right"| {{sorterbar|79}}
| [[Fámjins kommuna|Fámjin]]
|-
| [[Froðba]]
| align="right"| {{sorterbar|273}}
| [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]]
|-
| [[Hov (Færøyene)|Hov]]
| align="right"| {{sorterbar|101}}
| [[Hovs kommuna|Hov]]
|-
| [[Hvalba]]
| align="right"| {{sorterbar|597}}
| [[Hvalbiar kommuna|Hvalba]]
|-
| [[Lopra]]
| align="right"| {{sorterbar|87}}
| [[Sumbiar kommuna|Sumba]]
|-
| [[Porkeri]]
| align="right"| {{sorterbar|319}}
| [[Porkeris kommuna|Porkeri]]
|-
| [[Sandvík]]
| align="right"| {{sorterbar|77}}
| [[Hvalbiar kommuna|Hvalba]]
|-
| [[Sumba]]
| align="right"| {{sorterbar|261}}
| [[Sumbiar kommuna|Sumba]]
|-
| [[Trongisvágur]]
| align="right"| {{sorterbar|524}}
| [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]]
|-
| [[Tvøroyri]]
| align="right"| {{sorterbar|829}}
| [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]]
|-
| [[Vágur]]
| align="right"| {{sorterbar|1342}}
| [[Vágs kommuna|Vágur]]
|-
| [[Ørðavík]]
| align="right"| {{sorterbar|32}}
| [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]]
|-
| [[Ørðavíkarlíð]]
| align="right"| {{sorterbar|57}}
| [[Tvøroyrar kommuna|Tvøroyri]]
|}

== Historie ==
=== Bosetting og jordbrukssamfunn ===
[[Fil:Sigmundur Brestisson Memorial in Sandvík by Hans Pauli Olsen.jpg|thumb|Minnestøtte over [[Sigmundur Brestisson]] i Sandvík, utført av [[Hans Pauli Olsen]] i 2006. {{byline|Eileen Sandá}}]]
[[Fil:Fleygamenn Trongisvágur.jpg|thumb|Fuglefangstmenn ved Trongisvágur i 1890-årene. {{byline|Generalstabens topografiske Afdeling}}]]
[[Fil:FaroeBoats Grindabatar from Vagur.JPG|thumb|Tradisjonelle båter med råseil brukt til hvalfangst. {{byline|Eileen Sandá}}]]

[[Karbondatering]] har indikert korndyrking ved Hov på Suðuroy, Heimavatn på [[Eysturoy]] og i Korkadalur på [[Mykines]] på midten av 700-tallet, mens [[pollen]]analyser gir noe mer varierte anslag.<ref name="Hannon" /><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hannon, Gina, Rundgrenb, Mats og Jessen, Catherine A.|utgivelsesår=2010|tittel=Dynamic early Holocene vegetation development on the Faroe Islands inferred from high-resolution plant macrofossil and pollen data|publikasjon=Quaternary Research|språk=engelsk|nummer=2|side=163–172}}</ref> [[Norrøn|Førnorrøne]] bosettere som [[Irland|irske]] munker kan ha stått for denne aktiviteten. Disse bosetterne hadde tilsynelatende forsvunnet da norske [[landnåm]]smenn kom til Færøyene på 800-tallet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Nielssen, Alf Ragnar|utgivelsesår=2003|tittel=Norrøne forbindelser og innflytelse i Vestnorden gjennom tidene|publikasjon=Inussuk, Arktisk Forskningsjournal|språk=norsk|nummer=2}}</ref> Gunstige jord- og værforhold taler for at Suðuroy ble bosatt tidlig.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Arge, Símun V.|utgivelsesår=1991|tittel=The Landnám in the Faroes|publikasjon=Arctic Anthropology|nummer=2|side=101–120|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Arge, Símun V. m.fl.|utgivelsesår=2005|tittel=Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment|publikasjon=Human Ecology|nummer=5|side=797–620|språk=engelsk}}</ref> Den eldste skriftlige beretningen om Suðuroy er ''[[Færøyingesaga]]'', der bygdene Hov og Sandvík blir nevnt. Ellers er Hvalba, Froðba, Sumba, [[Víkarbyrgi]] og Akraberg trolig landnåmsbygder. Arkeologiske funn i [[Porkeri]] taler for bosetting fra 1000-tallet. Navnet [[Ørðavík]], avledet fra folkenavnet ''hǫrðar'', «[[Hordaland#Navn og symboler|horder]]», kan hentyde til landnåmet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Johansen, Anfinnur|artikkel=Norrøne navne – især personnavne – på Færøerne fra vikingetiden til i dag|år=2011|redaktør=Akselberg, Gunnstein og Bugge, Edit|tittel=Vestnordisk språkkontakt gjennom 1200 år|side=143–144|språk=dansk|forlag=Faroe University Press|isbn=978-99918-65-36-2}}</ref> Porkeri, Ørðavík, Vágur og Fámjin blir første gang nevnt skriftlig i ''[[Hundebrevet|Hundabrævið]]'' fra siste halvdel av 1300-tallet.<ref>{{Kilde www|url=http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |tittel=Hvussu gomul er bygdin |forfatter=Joensen, Robert |verk=Varðin |utgiver=Heimabeiti |språk=færøysk |besøksdato=7. juli 2014 |dato=1968 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150715224410/http://heimabeiti.fo/default.asp?menu=152 |arkivdato=2015-07-15 }}</ref>

Sagn forteller at to tredjedeler av befolkningen omkom under [[svartedauden]] på midten av 1300-tallet. Et sagn handler om den ene kvinnen som overlevde i Víkarbyrgi, men slike fortellinger er trolig overdrevet for å skildre pestens dødelighet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Andreassen, Eyðun|år=1986|tittel=Úr søgn og søgu|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|side=44|språk=færøysk}}</ref> Sagn forteller om en [[frisere|frisisk]], hedensk bosetning ved Akraberg som skal ha bestått frem til den tid. To overlevende skal ha blitt inngift i Sumba.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schrøter, Johan Hendrik og Hammershaimb, V.U.|år=1852|artikkel=Færøiske folkesagn|tittel=Antiquarisk Tidsskrift. Aargangerne 1849–1851|side=145–147 og 170–172|utgivelsessted=København|språk=dansk, færøysk}}</ref> Friserne nevnes i færøyske danseviser. Om [[Folkeminne|folklore]]n har en historisk kjerne, om disse personene egentlig var frisere, og når de kom til Færøyene, er uavklart. Ifølge [[Adam av Bremen]] strandet de her i 1040.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hoekma, Teake|utgivelsesår=1974|tittel=Um Frísar, Føroyingar og Frísalandsfólkini|publikasjon=Fróðskaparrit|nummer=22|side=66–100|språk=færøysk}}</ref>

På 1600-tallet ble mange bygder på Suðuroy herjet av [[barbareskpirater]], som plyndret bygder og bortførte kvinner og barn og solgte dem som slaver.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Joensen, Hanus Debes|tittel=Sambandið føroyinga og útlendinga millum. Hugleiðingar um viðurskiftini frá 1273 til 1856|utgivelsesår=1981|publikasjon=Fróðskaparrit|bind=28–29|side=218|språk=færøysk|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?pageId=928970}}</ref> Angrepene er omspunnet av sagn og myter. I folkloren er handelsfolk og forulykkede sjørøvere ofte brukt som forklaring på myten om at ''suðuroyingar'' oftere er mørkhåret og temperamentsfulle.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Larsson, Göran og Svanberg, Ingvar|år=2009|artikkel=The Faroe Islands and Iceland|tittel=Islam in the Nordic and Baltic Countries|redaktør=Larsson, Göran|forlag=Routledge|isbn=978-1134012916|side=8–17|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url=https://tidsskrift.dk/index.php/geografisktidsskrift/article/viewFile/37059/71319|tittel=Bidrag til Spørgsmaalet om Færingernes Afstamning|forfatter=Lindwall, Gustaf|publikasjon=Geografisk Tidsskrift|bind=25|utgivelsesår=1919|side=49–52|språk=dansk|issn=0016-7223|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20160413045908/https://tidsskrift.dk/index.php/geografisktidsskrift/article/viewFile/37059/71319|arkivdato=2016-04-13}}</ref>

Den arbeidskrevende korndyrkingen avtok i [[senmiddelalderen]], og [[fiskerbonde|fiskerbøndene]] la større vekt på kystfisket. På Suðuroy og [[Sandoy]] var melke-, kjøtt- og skinnproduksjon av storfe like utbredt som sauehold. Storfe ble vinterfôret i fjøs med høy fra innmarken, og sendt på beite i utmarken om sommeren. Saueholdet var basert på utmarksbeite mesteparten av året. Stedsnavn som Porkeri vitner også om en betydelig svineproduksjon. På 1700-tallet begynte man å dyrke poteter. Økonomien forble jordbruksbasert frem til industrialiseringen av fiskeriet på 1800- og 1900-tallet.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorsteinsson, Arne|år=2008|artikkel=Land Divisions, Land Rights, and Landownership in the Faeroe Islands|tittel=Nordic Landscapes: Region and Belonging on the Northern Edge of Europe|redaktør=Jones, Michael og Olwig, Kenneth|forlag=University of Minnesota Press|side=77–105|språk=engelsk|isbn=978-0-8166-3914-4}}</ref> Kjøtt og spekk fra [[grindhval]] har også vært en viktig matkilde. Grindhvalfangsten, ''[[færøysk hvalfangst|grindadrápið]]'', på Suðuroy kan trolig føres tilbake til landnåmet, derav stedsnavn som Hvalba og Hvalvík (nå Sandvík). I perioden 1709–2011 ble det gjennomført 207 ''grindadráp'' på Suðuroy, over 11 % av alle fangstepisoder på Færøyene i perioden.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Coastal geomorphology and culture in the spatiality of whaling in the Faroe Islands|publikasjon=Area|forfatter=Fielding, Russell|utgivelsesår=2013|nummer=1|side=88–97|språk=engelsk}}</ref> Den tradisjonelle [[Fuglefangst på Færøyene|fuglefangsten]] og eggsankingen var oftest rettet mot lundefugler.

Handelen med Norge minket etter svartedauden, og [[Hansaforbundet]] og [[Nederland|nederlendere]] fikk større innpass på 1300- og 1400-tallet. Like før [[reformasjonen]] ble Færøyene underlagt et dansk handelsmonopol. All handel måtte foregå i Tórshavn. Handelsmonopolet og sjørøverangrep førte gjentatte ganger til hungersnød på Suðuroy på 1600- og 1700-tallet, og mange øyboere omkom under risikable seilaser til byen. I 1636 frafalt myndighetene tiltalen mot folk fra Hvalba og Vágur som hadde handlet med et nederlandsk skip, fordi øyboerne hadde sultet. I 1755 ble Suðuroy fritatt for [[tiende|fisketiende]], fordi fisken var fordervet før den kom til Tórshavn. Idet fisken ikke kunne selges, måtte øyboerne spise den selv. Tidlig på 1800-tallet ble det klart at hele Suðuroy hadde vært involvert i smugling, så handelsmonopolet åpnet en filial på hittil ubebodde Tvøroyri i 1836. I 1856 ble handelsmonopolet oppløst, og kjøpmannsfamilier i Vágur og på Tvøroyri begynte å bygge opp forretninger og kapital.

=== Industrialisert fiskerisamfunn ===
[[Fil:Johanna TG 326, Vágur.FaroeIslands.1.jpg|thumb|Skonnerten «Johanna» i Vágur. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:World War II Remains of a British Concrete Gun Pit on Eggjarnar Suduroy Faroe Islands.JPG|thumb|Rester etter en britisk kanonstilling på Eggjarnar. {{byline|Eileen Sandá}}]]

Kjøpmenn som [[Johan Mortensen]] og [[Thomas Frederik Thomsen]] på Tvøroyri og [[Jacob Dahl]] i Vágur utvidet sine virksomheter til skipsrederier, skipsverft, fiskeforedling, [[klippfisk]]eksport, kjølelager og maskinverksteder fra slutten av 1800-tallet. Det første postkontoret utenfor Tórshavn ble opprettet på Tvøroyri i 1877. I 1901 ble det etablert en norsk hvalfangststasjon i [[Lopra]]. Mortensen-familien på Tvøroyri kjøpte i 1895 dampbåten «[[MF «Smyril»|Smiril]]», som begynte å seile i fast rutefart med gods og passasjerer til andre øyer.

Tvøroyri vokste fra 66 innbyggere i 1860 til 600 i 1925, og Vágur til det dobbelte. Med industrialiseringen av fiskeriet utviklet disse gamle jordbruksbygdene seg til fiskerbygder, der det vokste frem nye næringsveier, samfunnsklasser og grunnlag for [[sosial mobilitet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Hovgaard, Gestur og Kristiansen, Sámal Matras|år=2008|artikkel=Villages on the Move: From Places of Necessity to Places of Choice|redaktør=Bærenholdt, Jørgen Ole og Granås, Brynhild|tittel=Mobility and Place. Enacting Northern European Peripheries|forlag=Ashgate|språk=engelsk|side=63–64|isbn=978-0-7546-7141-1}}</ref> [[Sosialdemokrati]]et oppstod som en politisk bevegelse, og arbeiderforeninger på Tvøroyri og i Tórshavn ble forløpere for [[Javnaðarflokkurin]]. Suðuroy har vært partiets høyborg siden dannelsen i 1926.<ref>{{Kilde bok|artikkel=Socialdemokraterne og Suðuroy – politisk/regionale særtræk ved Suðuroy|forfatter=Andersen, Henrik m.fl.|år=2004|tittel=Feltkursusrapport Færøerne august 2003|side=152–182|forlag=Roskilde Universitetscenter|språk=dansk}}</ref>

På de treløse Færøyene har [[torv]] vært det vanligste brenselet. Det har vært utvunnet kull på Suðuroy siden 1780. Egenprodusert kull og importert kull, olje og parafin ble de viktigste energikildene for middelklassen og jordløse arbeidere i fiskerbygdene på 1900-tallet. Kullet fikk meget stor betydning under verdenskrigene.<ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=21 og 48–50|språk=norsk}}</ref> Det første vannkraftverket på Færøyene ble oppført i [[Botnur kraftverk|Botnur]] ved Vágur i 1921.

Under den [[andre verdenskrig]] ble Færøyene besatt av [[Storbritannia]], som tillot færøyske fartøyer å seile med ''[[Færøyenes flagg|Merkið]]''. Flagget ble første gang heist i Fámjin i 1919. Færøyene doblet verdien av sin fiskeeksport, og ble leverandør av ca. 20 % av hele Storbritannias fiskekonsum under krigen. Færøyingene påtok seg også transporten av islandsk fisk til Storbritannia. 132 færøyske sjøfolk, mange av dem fra Suðuroy, omkom under krigen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=West, John F.|år=1972|tittel=Faroe. The Emergence of a Nation|forlag=C. Hurst & Co|utgivelsessted=London|isbn=0-8397-2063-7|språk=engelsk}}</ref> Etter krigen begynte det moderne færøyske sildefisket nord for øyene, noe som svekket Suðuroys relative betydning. I 1950-årene oppstod det også et omfattende [[kveite]]fiske i færøysk farvann, der norske fiskere var høyst delaktige. Da fangstforholdene for sild endret seg i slutten av 1960-årene, medførte det stor arbeidsledighet.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Solemdal, Per|utgivelsesår=1996|tittel=Ei sild, og ei til. V. Færøyane, halvvegs til Island|publikasjon=Fiskets Gang|nummer=6|side=17–22|url=http://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/id/204880/fg_4_1996_17-22.pdf|språk=norsk}}</ref>

En nedadgående trend i de internasjonale fiskeprisene samt minkende fiskekvoter, medførte en stigende interesse for [[havbruk]] i 1970-årene. Gunstige statlige garantier og private banklån gjorde at investeringene i det kapitalkrevende fiskeriet langt oversteg nivået i resten av Vest-Europa.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Justinussen, Jens Christian Svabo|år=1997|tittel=Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden|utgivelsessted=Roskilde|forlag=Tek-Sam forlag|side=104–120|isbn=87-7753-142-6|språk=dansk|url=http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150610200902/http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|arkivdato=2015-06-10}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Hansen, Jørn Astrup|utgivelsesår=2007|tittel=Færøerne – fra planøkonomi til markedsøkonomi|publikasjon=Samfundsøkonomen|nummer=1|side=14–18|språk=dansk|url=http://setur.fo/fileadmin/user_upload/SSS/PDF-filur/Buskaparadid/Greinar_og_kronikkir/Faeroerne_-_fra_planokonomi_til_markedsokonomi.pdf|besøksdato=2014-07-23|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150715164249/http://setur.fo/fileadmin/user_upload/SSS/PDF-filur/Buskaparadid/Greinar_og_kronikkir/Faeroerne_-_fra_planokonomi_til_markedsokonomi.pdf|arkivdato=2015-07-15|url-status=død}}</ref> Fallende fiskepriser i slutten av 1980-årene utløste en [[Finanskrisen på Færøyene 1989–1995|bankkrise]], som frem til midten av 1990-årene medførte fallende lønninger, stor arbeidsledighet og konkurser blant redere, verft, fiskeoppdrettere og tjenesteytende næringer. Mellom 1989 og 1995 opplevde Suðuroy et fall på ca. 13 % i folketallet. Etter bankkrisen ble mye av fiskeriet oppkjøpt av nordmenn, men har siden kommet tilbake i færøysk eie.

== Administrativ inndeling ==
[[Fil:Map-kommunur-foroya-2009.png|thumb|Kart over kommuner på Færøyene.]]

Med innføringen av det kommunale selvstyret på Færøyene i 1872 tok man utgangspunkt i den kirkelige inndelingen. Hele Suðuroy utgjorde [[Suðuroyar prestagjalds kommuna]]. Frem til 1908 ble sognene på Suðuroy gradvis utskilt som egne kommuner. Etter en grensejustering ved [[Nes (Suðuroy)|Nes]] i 1928 har strukturen stått uendret.<ref>{{Kilde bok |url=http://tinganes.fo/ew/media/Skj%C3%B8l/%C3%9Atg%C3%A1vur/Fr%C3%A1grei%C3%B0ing%20um%20kommunur%20T%C3%A1ttur%20I%20-%20Partur%20II%2C%201998.pdf |forfatter=Kommununevndin |år=1998 |tittel=Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum |forlag=Føroya landsstýri |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=99918-3-044-8 |språk=færøysk |side=421 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006102226/http://tinganes.fo/ew/media/Skj%C3%B8l/%C3%9Atg%C3%A1vur/Fr%C3%A1grei%C3%B0ing%20um%20kommunur%20T%C3%A1ttur%20I%20-%20Partur%20II%2C%201998.pdf |arkivdato=2014-10-06 |besøksdato=2017-07-07 }}</ref>

Kommunene ledes av et folkevalgt kommunestyre. Interkommunalt samarbeid praktiseres på de fleste tjenesteområder. På 2000-tallet har trender som [[sentralisering]], økende forventninger til offentlige tjenester, lav skatteinngang og en aldrende befolkning aktualisert spørsmålet om [[kommunesammenslåing|sammenslåinger]] på Suðuroy, fortrinnsvis til én kommune.<ref>{{Kilde bok|url=http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_7-2004.pdf|tittel=Kommunusamanlegging - hvat siga suðringar?|forfatter=Holm, Dennis og Mortensen, Bjarni|forlag=Granskingardepilin fyri samsfelagsmenning|utgivelsessted=Tórshavn|serie=Arbeidsnotat nr. 7/2004|år=2004|isbn=99918-971-5-1|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006073048/http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_7-2004.pdf|arkivdato=2014-10-06}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_19-2008.PDF|tittel=Tilgongd til kommunusamanlegging í Suðuroy|forfatter=Holm, Dennis og Mørkøre, Jógvan|forlag=Granskingardepilin fyri samsfelagsmenning|utgivelsessted=Tórshavn|serie=Arbeidsnotat nr. 19/2008|år=2008|isbn=978-99918-60-12-1|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006084744/http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_19-2008.PDF|arkivdato=2014-10-06}}</ref>

{| class="wikitable sortable"
! Kommune !! {{abbr|Adm.senter|Administrasjonssenter}} !! Folketall (2019)<ref name="Hagstova innb" /> !! Areal i km²
|-
| [[Fámjins kommuna]] || [[Fámjin]] || align="right"| {{sorterbar|79}} || align="right"| 13
|-
| [[Hovs kommuna]] || [[Hov (Færøyene)|Hov]] || align="right"| {{sorterbar|101}} || align="right"| 10
|-
| [[Hvalbiar kommuna]] || [[Hvalba]] || align="right"| {{sorterbar|674}} || align="right"| 40
|-
| [[Porkeris kommuna]] || [[Porkeri]] || align="right"| {{sorterbar|319}} || align="right"| 14
|-
| [[Sumbiar kommuna]] || [[Sumba]] || align="right"| {{sorterbar|363}} || align="right"| 25
|-
| [[Tvøroyrar kommuna]] || [[Tvøroyri]] || align="right"| {{sorterbar|1715}} || align="right"| 43
|-
| [[Vágs kommuna]] || [[Vágur]] || align="right"| {{sorterbar|1342}} || align="right"| 21
|}

Fra 2010 er Suðuroy ett av tre færøyske politidistrikter. [[Jaspur Vang]] er politimester og [[sysselmann]].

== Samferdsel ==
[[Fil:New smyril 11.56.jpg|thumb|left|Den nye og gamle «Smyril» til kai på Krambatangi. {{byline|Erik Christensen}}]]

Alle bebyggelser på Suðuroy er knyttet til veinettet. Det er fire [[Liste over veitunneler på Færøyene|veitunneler]]. Suðuroy er forbundet med det færøyske ''meginlandið'', «hovedlandet», med bilfergen [[MF «Smyril»]] mellom Krambatangi i [[Øravíkarlíð]] og Tórshavn. Overfarten tar ca. 2 timer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssl.fo/Default.asp?sida=2950|tittel=Oyggjaleiðir (Ferry). Tvøroyri - Tórshavn|utgiver=Strandfaraskip Landsins|besøksdato=23. juli 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141221020657/http://www.ssl.fo/default.asp?sida=2950|arkivdato=2014-12-21}}</ref> «Smyril» driftes av [[Strandfaraskip Landsins]], som har hovedkontor på Tvøroyri. Selskapet trafikkerer også to bussruter på øya, mens [[Atlantic Airways]]' helikopterrute går via Froðba 2–3 dager ukentlig.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssl.fo/Default.asp?sida=3093|tittel=Tyrlan (Helicopter)|utgiver=Strandfaraskip Landsins|besøksdato=23. juli 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20141221015224/http://www.ssl.fo/default.asp?sida=3093|arkivdato=2014-12-21}}</ref>

Den påtenkte, undersjøiske tunnelen [[Suðuroyartunnilin]] mellom Suðuroy og Sandoy vil bli ca. 22,5&nbsp;km lang, men er hverken finansiert eller ferdig utredet.<ref>{{Kilde www|url=http://www.landsverk.fo/get.file?ID=9889|tittel=Samferðsluætlan 2012–2024|utgiver=Landsverk|besøksdato=23. juli 2014|språk=færøysk|dato=2012|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130313003203/http://www.landsverk.fo/get.file?ID=9889|arkivdato=2013-03-13}}</ref> [[Sandoyartunnilin]] mellom Sandoy og Tórshavn vil bli åpnet i 2021.<ref>{{Kilde www|url=http://www.landsverk.fo/get.file?ID=9948|tittel=Eysturoyartunnilin & Sandoyartunnilin. Kunnandi fundur|utgiver=Landsverk|dato=5. februar 2014|besøksdato=23. juli 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714173702/http://www.landsverk.fo/get.file?ID=9948|arkivdato=2014-07-14}}</ref>

== Næringsliv ==
[[Fil:Fo.fiskeindustri.2.jpg|thumb|Fra fiskemottak i Vágur. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Vardin Pelagic Tvoroyri 2013.JPG|thumb|Varðin Pelagic på Tvøroyri med T.F. Thomsens pakkhus til venstre. {{byline|Eileen Sandá}}]]
[[Fil:Hvalba scenery.jpg|thumb|Sauer på beite ved Hvalba. Utsyn mot Lítla Dímun. {{byline|Erik Christensen}}]]

Av befolkningen i yrkesaktiv alder i 2013 var 72,9 % sysselsatt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/arbei-sfj-ld-og-arbei-svirkin-skift-kyn-og-b-sta-2005-2010|tittel=Arbeiðsfjøld og arbeiðsvirkin skift á kyn, bústaður, ár, eind og mát|utgiver=Hagstova Føroya|språk=færøysk|besøksdato=22. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140726072838/http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/arbei-sfj-ld-og-arbei-svirkin-skift-kyn-og-b-sta-2005-2010|arkivdato=2014-07-26}}</ref> På samme tidspunkt fordelte flertallet av lønnsmottagerne seg på bransjene hav- og kystfiske (7,4 %), havbruk (3,8 %), fiskeforedling (16,3 %), skipsfart og maritim industri (9,8 %), varehandel (8,5 %) samt offentlig administrasjon og tjenesteyting (34 %).<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/l-ntakarar-skift-vinnugrein-kyn-aldur-og-s-slu-2004-2013|tittel=Løntakarar skift á kyn, aldur, vinnugrein, ár og sýslur|utgiver=Hagstova Føroya|språk=færøysk|besøksdato=22. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140726064750/http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/l-ntakarar-skift-vinnugrein-kyn-aldur-og-s-slu-2004-2013|arkivdato=2014-07-26}}</ref> Lønnsnivået på Suðuroy er lavt, sammenlignet med resten av Færøyene. I perioden 1985–2005 var lønnsveksten på Suðuroy 69 %, mens lønnsveksten for hele Færøyene var 104 %.<ref name="næring"/>

De viktigste fiskerihavnene er Tvøroyri, Vágur og Hvalba. I Vágur og på Tvøroyri finnes dypvannskaier, fiskemottak, spedisjonsfirmaer og verft for reparasjon og skipsbygging.<ref name="havn"/> På Tvøroyri åpnet Varðin og Delta Seafoods fellesforetak, Varðin Pelagic, i 2012. Fiskemottaket sysselsetter om lag 100 personer, og har fryselager for 14&nbsp;000 tonn fisk.<ref>{{Kilde www|url=http://vardinpelagic.com/?page_id=67|tittel=History|utgiver=Varðin Pelagic|språk=engelsk|besøksdato=31. juli 2014}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|utgivelsesår=2013|tittel=Tvøroyri’s Pelagic Booster|publikasjon=Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade|side=60–61|språk=engelsk|url=http://fbr.nordixis.co/_fbr13/60-61_POTV.pdf|issn=1903-1173|besøksdato=2014-08-06|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808063940/http://fbr.nordixis.co/_fbr13/60-61_POTV.pdf|url-status=død}}</ref> Rock Trawl Doors i Vágur produserer [[trål]]dører for eksport.<ref>{{Kilde www|url=http://www.rock.fo/|tittel=Rock Sp/f|språk=engelsk og færøysk|besøksdato=6. august 2014}}</ref> Faroe Maritime Technic i samme bygd utvikler filtre og renseanlegg for oljeholdig vann i skipsfarten.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Olsen, Maria|utgivelsesår=2008|tittel=Forging the new Faroes|publikasjon=Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade|side=12|språk=engelsk|url=http://fbr.nordixis.co/_fbr08/FBR_2008.pdf|issn=1903-1173|besøksdato=2014-08-06|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808063927/http://fbr.nordixis.co/_fbr08/FBR_2008.pdf|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dendanskemaritimefond.dk/uddelinger/2010/254.html|tittel=Faroe Maritime Technic, "Oil Conveyor" - rensning av Bilge water|utgiver=Den Danske Maritime Fond|besøksdato=6. august 2014|språk=dansk|dato=2010|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140808050804/http://www.dendanskemaritimefond.dk/uddelinger/2010/254.html|arkivdato=2014-08-08}}</ref> Hvalba har en forholdsvis stor trålerflåte, et fiskemottak og en fabrikant av fiskeredskaper, Bergið Fishing Gear, som spesialiserer seg på bunntråler.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Olsen, Maria|utgivelsesår=2007|tittel=Turning south, Bergið style|publikasjon=Faroe Business Report, the International Review of Faroe Islands Industry and Trade|side=66–67|språk=engelsk|url=http://fbr.nordixis.co/abr07/066-067.pdf|issn=1903-1173|besøksdato=2014-08-06|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808063907/http://fbr.nordixis.co/abr07/066-067.pdf|url-status=yes}}</ref> Den tidligere hvalfangerhavnen Lopra var utgangspunkt for prøveboringer etter olje på færøysk sokkel i 1980- og 1990-årene. Ingen funn har vist seg drivverdige.<ref>{{Kilde bok|url=http://www.tinganes.fo/logir/alit/2004.00%20Orka%20og%20orkupolitikkur%20Ein%20l%C3%BDsing%20av%20orkus%C3%B8gu,%20r%C3%A1kum%20og%20royndum%20%C3%AD%20F%C3%B8royum%20og%20%C3%B8%C3%B0rum%20londum.pdf|tittel=Orka og orkupolitikkur. Ein lýsing av orkusøgu, rákum og royndum í Føroyum og øðrum londum|forfatter=Niclasen, Arnstein|år=2004|forlag=Vinnumálaráðið|utgivelsessted=Tórshavn|side=215–217|språk=færøysk|besøksdato=2014-07-22|arkiv-dato=2014-08-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140808202949/http://www.tinganes.fo/logir/alit/2004.00%20Orka%20og%20orkupolitikkur%20Ein%20l%C3%BDsing%20av%20orkus%C3%B8gu,%20r%C3%A1kum%20og%20royndum%20%C3%AD%20F%C3%B8royum%20og%20%C3%B8%C3%B0rum%20londum.pdf|url-status=død}}</ref> Vágur fungerer som servicehavn for enkelte letebrønner på færøysk sokkel.<ref name="havn" />

Hvalba har Færøyenes høyeste utbytte fra jordbruksarealet; et ''[[markatal]]'' på 98 [[mørk (måleenhet)|mk.]], der 1 mk. tilsvarer 0,41&nbsp;km². Gamle jordbruksbygder som Sumba og Hvalba er stadig en stor andel [[kongsbonde|kongsjord]], men mesteparten av jordbruksarealet på Suðuroy er odelsjord.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/yvirlit-yvir-ognar-og-kongsj-r|tittel=Ogn skift á markatalsbygdir, ognarar og eind|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=7. juli 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714151257/http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/yvirlit-yvir-ognar-og-kongsj-r|arkivdato=2014-07-14}}</ref> Sauehold er den vanligste driftsformen, etter at Færøyene fikk et felles meieri i Tórshavn i 1960, og de fleste melkeprodusentene på Suðuroy har omstilt driften til sauehold. I perioden 1990–2013 ble antallet melkeprodusenter på Suðuroy redusert fra 9 til 1, mens utbyttet per melkeku har økt med ca. 50 %.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/vinna-og-veida/landbunadur|tittel=Garðar, mjólkkýr og innvigað mjólk í 1 000 litrum skift á ár, slag og øki|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=7. juli 2014}}</ref> Av de store øyene har Suðuroy den høyeste tettheten av sauer, 85 sauer per km², eller 14&nbsp;000 i alt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thorsteinsson, Kári|år=2001|tittel=Hagar og seyðamark|forlag=Føroya jarðarráð|utgivelsessted=Tórshavn|isbn=978-9991830971|språk=færøysk}}</ref> Ullvarefabrikanten Sirri ble etablert i Vágur i 2000 av Karin og Árni Brattaberg. Sirri har utsalg i Tórshavn.<ref>{{Kilde www|url=http://www.sirri.fo/about+sirri.html|tittel=About Sirri|utgiver=Sirri|besøksdato=3. august 2014|språk=engelsk|arkiv-dato=2014-08-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140811212751/http://www.sirri.fo/about+sirri.html|url-status=yes}}</ref>

I Lopra og Sumba produseres og selges kildevann, som ble funnet ved utbyggingen av [[Sumbiartunnilin]]. Kirvi i Lopra selger vannet i store beholdere til offentlige institusjoner og lignende, mens Kelduvatn i Sumba tapper vannet på halvlitersflasker med merkenavnet Bjørg.<ref>{{Kilde www|url=http://us.fo/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FUS%2Fdalking_og_vernd%2Fgodkenningar_og_loyvi%2Feinnytisilot%2Ffylgiskjol%2FPoul_Hansen_EB-002_06062014.pdf|tittel=Fylgiskjal til loyvi at framleiða, flyta inn og selja øl, mineralvatn og lidnar leskidrykkir í einnýtisíløtum|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. august 2014|språk=færøysk|dato=2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140808052451/http://us.fo/Admin/Public/Download.aspx?file=Files%2FFiler%2FUS%2Fdalking_og_vernd%2Fgodkenningar_og_loyvi%2Feinnytisilot%2Ffylgiskjol%2FPoul_Hansen_EB-002_06062014.pdf|arkivdato=2014-08-08}}</ref> Kirvi ble etablert av seriegründeren [[Jákup Joensen]] i 2010 og solgt til nye eiere i 2012.<ref>{{Kilde www|url=http://kirvi.fo/?page_id=26|tittel=Um Kirvi|utgiver=Kirvi Lopransvatn|språk=færøysk|besøksdato=6. august 2014|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140810043945/http://kirvi.fo/?page_id=26|arkivdato=2014-08-10}}</ref>

Tjenesteytende næringer, deriblant varehandel, bankfilialer og serveringssteder, er konsentrert i de større bygdene. [[Forretningsbank]]en [[Suðuroyar Sparikassi]], etablert i 1943, har hovedkontor i Vágur og filialkontor i Tórshavn.<ref>{{Kilde www|url=http://ss.fo/suduroyar+sparikassi+stovnadur.html|tittel=Um bankan. Suðuroyar Sparikassi stovnaður|utgiver=Suðuroyar Sparikassi|besøksdato=24. juli 2014|språk=færøysk|arkiv-dato=2014-07-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140728064157/http://ss.fo/suduroyar+sparikassi+stovnadur.html|url-status=yes}}</ref> Forretningsbankene [[Eik Banki]] og [[BankNordik]] har filialer på Tvøroyri. I de store bygdene finnes også infrastruktur for turismen, slik som turistinformasjon, hoteller, gjestgiverier, utleieboliger og campingplasser.<ref>{{Kilde www|url=http://www.visitsuduroy.fo/DK/index.asp?pID={A51C98F2-4F76-4597-AF3B-3BDD8E12C6B8}|tittel=Information om Suðuroy|utgiver=Turistinformationerne i Suðuroy|besøksdato=24. juli 2014|språk=dansk, færøysk og engelsk}}</ref> Turismen har vært tiltagende siden tidlig i 1990-årene.<ref>{{Kilde www|url=http://www.visitsuduroy.fo/index.asp?pID={3C253660-84A5-42CA-A1E7-C5590DF38FA2}|tittel=Suðuroyar Ferðavinnufelag. Søga|utgiver=Kunningarstovan í Suðuroy|besøksdato=24. juli 2014|språk=færøysk}}</ref>

== Skole- og helsevesen ==
[[Fil:Suðuroyar Sjúkrahús The Suduroy Hospital Faroe Islands.JPG|thumb|Suðuroyar sjúkrahús på Tvøroyri. Den nyeste delen av sykehuset i forgrunnen. {{byline|Eileen Sandá}}]]

Det ble første gang ansatt en vandrelærer på øya i 1737, men Suðuroy fikk ikke et offentlig skolevesen før 1845. Skolevesenet er et ansvar for Færøyenes regjering. Det er [[folkeskole]]r i flere bygder. [[Barne- og ungdomsskole]]r med elever fra 1. til 10. klasse finnes i Vágur og på Tvøroyri. Skolene i Sumba, Porkeri og Hvalba underviser elever fra 1. til 7. klasse. I Fámjin undervises én elev. Skolene i Hov, Sandvík og på Leiti (mellom Lopra og [[Akrar]]) er stengt.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/undirvising-og-mentan/undirvising/folkaskulin|tittel=Fólkaskúlin, næmingatal skift á skúli, ár og flokk|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=3. august 2014|språk=færøysk}}</ref>

[[Videregående opplæring]] på Suðuroy er samlokalisert mellom Hov og Porkeri. Skolekomplekset ble tatt i bruk fra vårsemesteret 2009.<ref>{{Kilde www|url=http://www.landsverk.fo/Default.aspx?pageid=15939&NewsItemID=9798|tittel=Skúladepilin í Suðri avhendaður í januar|utgiver=Landsverk|dato=17. desember 2008|besøksdato=3. august 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150402111208/http://www.landsverk.fo/Default.aspx?pageid=15939&NewsItemID=9798|arkivdato=2015-04-02}}</ref> Den ene delen av komplekset er et [[gymnas]] med en språk- og samfunnsfaglinje og en naturfaglinje, Miðnámsskúlin í Suðuroy.<ref>{{Kilde www|url=http://www.midnam.fo/index.php?id=8|tittel=Gymnasial útbúgving|utgiver=Miðnámsskúlin í Suðuroy|besøksdato=3. august 2014|språk=færøysk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140808053637/http://www.midnam.fo/index.php?id=8|arkivdato=2014-08-08}}</ref> Gymnaset hadde 108 elever i skoleåret 2009/2010.<ref>{{Kilde www|url=http://www.hagstova.fo/fo/hagtalsgrunnur/undirvising-og-mentan/undirvising/midnamsskular|tittel=Studentarskúlar og HF-skeið, næmingar skift á skúli, deild, flokk, ár og kyn|utgiver=Hagstova Føroya|besøksdato=3. august 2014|språk=færøysk}}</ref> Den andre delen er en [[helse- og sosialfag]]sskole, Heilsuskúli Føroya, som utdanner fagarbeidere til helsevesenet og eldreomsorgen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.heilsuskulin.fo/index.php?id=5&no_cache=1|tittel=Heilsuskúlin bjóðar tvær útbúgvingar|utgiver=Heilsuskúli Føroya|besøksdato=3. august 2014|språk=færøysk}}</ref>

[[Spesialisthelsetjenesten]] ivaretas av Suðuroyar sjúkrahús på Tvøroyri, det minste av tre sykehus på Færøyene. Det første sykehuset på stedet ble reist med private midler i 1904. Sykehuset flyttet inn i nye lokaler i 1953. Den nåværende bygningen fra 1995 ble utvidet i 2005.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssh.fo/index.asp?pID={F06AFA58-17F2-4BB0-ACA3-357D993D026A}|tittel=Søgan|utgiver=Suðuroyar sjúkrahús|språk=færøysk|besøksdato=3. august 2014}}</ref> Med 26 sengeplasser og 110 ansatte er sykehuset øyas største arbeidsplass.<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssh.fo/index.asp?pID={9D63C5B7-FF1F-4C1F-8266-F51B65C69A2D}|tittel=Sjúkrahúsið|utgiver=Suðuroyar sjúkrahús|språk=færøysk|besøksdato=3. august 2014}}</ref> Sammen med sykehuset ligger øyas alders- og [[sykehjem]]. [[Primærhelsetjenesten]] ivaretas av kommunelegekontorene på Tvøroyri og i Vágur, som har to leger hver.

== Kultur ==
[[Fil:Faroese folk dance club from vagar.jpg|thumb|left|Folkedansgruppe fra Vágur. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Queen Margrethe 21-06-2005 Vágur.jpg|thumb|Dronning [[Margrethe II av Danmark]] besøker Vágur i 2005. {{byline|Erik Christensen}}]]
[[Fil:Porkeris kirkja 2004.jpg|thumb|[[Porkeris kirkja]], en tradisjonell færøysk bygdekirke med tjæremalt treverk og gresstak. {{byline|Erik Christensen}}]]

I [[Fólkakirkjan]] er Suðuroy inndelt i to [[prestegjeld]]. I Suðuroyar norðara prestagjald deler Hvalba og Sandvík på en [[sogneprest]], og Tvøroyri, Øravík og Fámjin på en annen. Sognepresten i Suðuroyar sunnara prestagjald betjener kirkene i Vágur, Porkeri, Hov, Lopra og Sumba.<ref>{{Kilde www|url=http://www.folkakirkjan.fo/Default.aspx?pageid=6329|utgiver=Folkakirkjan|tittel=Prestagjøld|språk=færøysk|besøksdato=3. august 2014|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140201165131/http://www.folkakirkjan.fo/Default.aspx?pageid=6329|arkivdato=2014-02-01|url-status=død}}</ref> De søndagene det ikke er prest til stede i kirkene, avholdes [[lekmann]]sgudstjenester.

På Suðuroy feires [[Sankthans|midtsommer]] som Jóansøka, som opprinnelig var en lokal variant av [[Ólavsøka]]. Jóansøka har vært markert annethvert år i Vágur og på Tvøroyri siden 1924.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ólavsøkan, ið gjørdist jóansøka|publikasjon=Myndablaðið NÚ|nummer=4|utgivelsesår=1984|språk=færøysk}}</ref> Idrettskonkurranser er en viktig del av sommerstevnet, som også omfatter en musikkfestival, kunstutstillinger og dansefester. Avgangselever fra gymnaset pleier å få utdelt vitnemål under Jóansøka.

=== Kunst og litteratur ===
Folket på Suðuroy har hatt samkvem med utenlandske sjøfolk, og samtidig vært mest isolert fra resten av Færøyene. Skikker, folklore og språk på Suðuroy har derfor noen særtrekk. En del folkedanstradisjoner på Suðuroy ble fortrengt av moderne, engelsk dans tidlig på 1900-tallet, etter påvirkning fra norske sjøfolk.<ref>{{Kilde bok|tittel=Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv|forfatter=Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tanum|år=1944|side=59|språk=norsk}}</ref> Folkedansen holdes i hevd av lokale danseforeninger, som er et mye brukt innslag på kulturelle arrangementer.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Opielka, Andrea Susanne|år=2011|tittel=Danse- og sanglege på Færøerne. Oprindelse, udbredelse, nutidig tradition|forlag=Faroe University Press|isbn=978-9991865331|språk=dansk|side=344–345}}</ref>

Flere forfattere kommer fra Suðuroy. Blant de som kan nevnes: [[Poul F. Joensen]] fra Sumba og Froðba, som er kjent for sin [[satire]] og sine romantiske dikt. [[Martin Joensen (forfatter)|Martin Joensen]] fra Sandvík, som har skrevet romanene ''Fiskimenn'' (1946) og ''Tað lýsir á landi'' (1952). ''Fiskimenn'' utkom på norsk i 2013, oversatt av [[Lars Moa]] med tittelen ''Fiskarmenn''. En annen forfatter fra Sandvík er [[Steinbjørn B. Jacobsen]] som har skrevet i forskjellige sjangrer, romaner, noveller, dikt, skuespill og erindringer. [[Jákup Dahl]] fra Vágur har oversatt en del av ''Bibelen'' til færøysk og diktet flere salmer.

[[Fil:Faroe stamp 013 smith.jpg|thumb|Fra [[Nes (Suðuroy)|Nes]] ved Vágur. Maleri av [[Ruth Smith]] på frimerke fra 1975.]]

[[Ruth Smith]] fra Vágur er den mest kjente kunstmaleren fra Suðuroy. Smith regnes som Færøyenes mest betydningsfulle [[koloritt|kolorist]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.kvinfo.dk/side/170/bio/1292/|tittel=Ruth Smith (1913-1958)|verk=Dansk Kvindebiografisk Leksikon|forfatter=Poulsen, Kinna|besøksdato=27. august 2014|språk=dansk|dato=2003}}</ref> I slutten av 1980-årene ble det tatt initiativ til å samle Smiths kunst og åpne et kunstmuseum i Vágur. Ruths bror, William Smith, var også kunstmaler og kjent på Færøyene. På 100-årsdagen for Ruth Smiths fødsel i 2013 ble hun og broren feiret, og museet utvidet med en ny etasje med kunstverk av William Smith. På Tvøroyri finnes et kunstgalleriet Gallarí Oyggin ved den danskfødte kunstneren Palle Julsgart. Galleriet har utstillinger flere ganger årlig av forskjellige kunstnere.

=== Dialekt ===
Suðuroy har en [[Skopunarfjørður|sønnenfjordsk]] dialekt av [[færøysk]], ofte kalt ''suðuroyarmál''. Kjente [[fonologi]]ske forskjeller fra nordenfjordske dialekter er at kort ''ó'' uttales som {{IPA|[ɔ]}}, ikke {{IPA|[œ]}}, mens lang ''ó'' uttales som {{IPA|[ɔu]}}, ikke {{IPA|[œu]}}. På Suðuroy uttales ofte ''æ'' som ''e''. I likhet med [[islandsk]] og [[rogaland]]sk skiller ikke dialekten mellom [[monoftong]] og [[diftong]] når det kommer til segmentering av 〈nn〉 til "dn". Det vil si at hvor andre færøyske dialekter bare segmenterer til 〈nn〉 etter de gamle diftonger ''EI'', ''OY'' og ''EY'', så gjør Suðuroy-dialekten det også etter vokalen som skrives med aksent (gamle lange vokaler).<ref>{{Kilde bok|url=http://folk.uib.no/hnohs/Publikasjonar/Sandoy,%20807,%20Sprakendring%20med%20eller%20utan%20kontakt%20i%20Vest-Norden.pdf|artikkel=Språkendringar med eller utan kontakt i Vest-Norden?|forfatter=Sandøy, Helge|redaktør=Kristján Árnason|tittel=Útnorður. West Nordic standardisation and variation. Papers from a Symposium in Stockholm October 7th 2001|utgivelsessted=Reykjavík|forlag=Háskóli Íslands|side=81–110|språk=norsk|dato=2001|besøksdato=2014-08-03|arkiv-dato=2016-07-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160706124431/http://folk.uib.no/hnohs/Publikasjonar/Sandoy,%20807,%20Sprakendring%20med%20eller%20utan%20kontakt%20i%20Vest-Norden.pdf|url-status=yes}}</ref> Til forskjell fra nordenfjordske dialekter og den søndenfjordske dialekten på Sandoy blir ''ógv'', som i ''gjógv'' («juv»), uttalt som {{IPA|[ɔgv]}}, ikke {{IPA|[ɛgv]}}, på Suðuroy.<ref name="Zachariasen" /><ref name="Weihe" /> Dialekten kjennetegnes gjerne av sine [[pronomen]]. «Jeg», på [[språknormering|normert]] færøysk ''eg'' (uttalt som {{IPA|[eː]}}), uttales som {{IPA|[jeː]}} på Suðuroy. Regelen gjelder alle ord som begynner på ''e'' eller ''g''. «Vi» og «dere», på normert færøysk ''vit'' og ''tit'', har blitt ''okur'' og ''tykur'' på Suðuroy.<ref name="Weihe" />

=== Idrett ===
De fremste idrettene på Suðuroy er roing, svømming, [[fotball]], [[håndball]] (i Vágur) og [[volleyball]] (på Tvøroyri). Det finnes aktive roklubber i Vágur og på Tvøroyri, mens klubbene i Hvalba og Sumba ikke har deltatt i konkurranser på noen år. Den felles overbygningsklubben Suðuroyar Kappróðrarfelag ble stiftet i 2011. Vágs Svimjifelag og Tvøroyrar Svimjifelag slo seg sammen til [[Susvim]] (Suðuroyar Svimjifelag) i 2007. Den fremste utøveren på internasjonalt nivå er [[Pál Joensen]], som er den eneste færøyske svømmeren som har vunnet medaljer i EM og VM.

Fotballen på Færøyene ble fra 1942 til 1978 administrert av [[Ítróttasamband Føroya]]. [[Fótbóltssamband Føroya]] &ndash; Færøyenes fotballforbund, ble stiftet i 1979 og ble medlem av [[FIFA]] i 1988 og [[UEFA]] i 1990.

[[Tvøroyrar Bóltfelag]] (TB) ble stiftet i 1892 og er Færøyenes eldste fotballklubb. Den er også Suðuroys mest meritterte fotballklubb, med syv seriemesterskap i perioden 1943 til 1987.<ref>[http://www.rsssf.com/tablesf/farchamp.html Faroe Islands - List of Champions] hos ''RSSSF'' (besøkt 12. august 2014)</ref> TB er også aktive innenfor volleyball, og TBF spiller [[bordtennis]]. [[Bóltfelagið Royn]] i Hvalba ble grunnlagt i 1943, og vant 1. divisjon ([[1. deild]]) i 1946. I 1996 og 2003 vant laget 2. divisjon ([[2. deild]]). [[FC Suðuroy]] i Vágur og Sumba ble grunnlagt i 2010 gjennom en sammenslåing av [[Vágs Bóltfelag]] (VB) og [[SÍ Sumba]] (1949&ndash;2005). VB vant den færøyske eliteserien i fotball i 2000 som hittil seneste lag fra Suðuroy. VB ble i 1905 etablert som fotballklubb, men består nå som en ren håndballklubb.

== Referanser ==
<references>
<ref name="demografi">{{Kilde bok|forfatter=Holm, Dennis|år=2007|tittel=Demografisk lýsing av Suðuroy 2007|serie=Arbeidsnotat nr. 15/2007|forlag=Granskingardepilin fyri økismenning|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|isbn=978-99918-60-10-7|url=http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_15-2007.PDF|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20140714212906/http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_15-2007.PDF|arkivdato=2014-07-14}}</ref>

<ref name="DMI">{{Kilde bok|url=http://www.dmi.dk/fileadmin/user_upload/Rapporter/TR/1998/tr98-14.pdf|forlag=Danmarks Meteorologiske Institut|tittel=The Climate of The Faroe Islands – with Climatological Standard Normals, 1961-1990|forfatter=Cappelen, John og Laursen, Ellen Vaarby|år=1998|språk=dansk}}</ref>

<ref name="Hannon">{{Kilde bok|forfatter=Hannon, Gina m.fl.|artikkel=Faroe Islands|tittel=Encyclopedia of Islands|redaktør=Gillespie, Rosemary G. og Clague, David A.|år=2009|forlag=University of California Press|isbn=978-0520256491|språk=engelsk|side=291–297}}</ref>

<ref name="havn">{{Kilde www|url=http://vagur.fo/wp-content/uploads/2013/04/Port-of-Vagur_minni.pdf|tittel=Port of Vágur|utgiver=Vágs kommuna|besøksdato=23. juli 2014|språk=engelsk|dato=2013|arkiv-dato=2013-12-10|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131210065202/http://vagur.fo/wp-content/uploads/2013/04/Port-of-Vagur_minni.pdf|url-status=død}}</ref>

<ref name="Kommununevndin">{{Kilde bok |url=http://tinganes.fo/ew/media/Skj%C3%B8l/%C3%9Atg%C3%A1vur/Fr%C3%A1grei%C3%B0ing%20um%20kommunur%20T%C3%A1ttur%20I%20-%20Partur%20II%2C%201998.pdf |forfatter=Kommununevndin |år=1998 |tittel=Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum |forlag=Føroya landsstýri |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=99918-3-044-8 |språk=færøysk |side=421–430 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141006102226/http://tinganes.fo/ew/media/Skj%C3%B8l/%C3%9Atg%C3%A1vur/Fr%C3%A1grei%C3%B0ing%20um%20kommunur%20T%C3%A1ttur%20I%20-%20Partur%20II%2C%201998.pdf |arkivdato=2014-10-06 |besøksdato=2017-07-07 }}</ref>

<ref name="næring">{{Kilde bok|forfatter=Holm, Dennis og Mortensen, Bogi|år=2007|tittel=Vinnulívið í Suðuroynni í 2006|serie=Arbeidsnotat nr. 14/2007|forlag=Granskingardepilin fyri økismenning|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|isbn=99918-60-09-6|url=http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_14-2007.PDF|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151007132346/http://setur.fo/fileadmin/user_upload/GFS/PDF-filur/Arbei%C3%B0srit/Arbeidsrit_14-2007.PDF|arkivdato=2015-10-07}}</ref>

<ref name="umhvørvi">{{Kilde www|url=http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14077|tittel=Oyggjastøddir|utgiver=Umhvørvisstovan|besøksdato=6. juli 2014|språk=færøysk|arkiv-dato=2016-03-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304200428/http://www.us.fo/Default.aspx?ID=14077|url-status=yes}}</ref>

<ref name="Weihe">{{Kilde bok|forfatter=Weihe, Eivind|år=1988|artikkel=Færøske dialekter og deres stilling i dag|tittel=Nordiske studiar. Innlegg på den tredje nordiske dialektologkonferansen 1986|redaktør=Borg, Arve og Bjørkum, Andreas|forlag=Universitetsforlaget|utgivelsessted=Oslo|side=139–150|isbn=82-00-02669-8|språk=dansk}}</ref>

<ref name="Zachariasen">{{Kilde artikkel|forfatter=Zachariasen, Ulf|utgivelsesår=1968|tittel=Munurin millum Suðuroyarmál og føroyskt annars|publikasjon=Fróðskaparrit|nummer=16|side=45–51|språk=færøysk}}</ref>

</references>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok|forfatter=Hammer, Havgrímur og Enni, Jóhannes|år=1977|tittel=Suðuroyarsagnir. Eftir Jákup Jakobsen, W.U. Hammershaimb, J.H. Schrøter|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk og dansk|kommentar=80 sider|oclc=56003632}}
*{{Kilde bok|forfatter=Mortensen, Axel|år=2002|tittel=Úr farnum tíðum|bind=1|forlag=Meinhardt Arge|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|kommentar=233 sider|isbn=99918-3-123-1}}
*{{Kilde bok|forfatter=Mortensen, Axel|år=2003|tittel=Úr farnum tíðum|bind=2|forlag=Meinhardt Arge|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|kommentar=192 sider|isbn=99918-3-145-2}}
*{{Kilde bok|forfatter=Viderø, Kristian Osvald|år=1994|tittel=Saga Suðuroyar|forlag=Bókagarður|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|kommentar=311 sider}}

== Eksterne lenker ==
* {{Kilde www|url=http://www.sudurras.fo/|tittel=Suðuroyarportalurin|språk=færøysk}}
* {{Kilde www|url=http://www.visitsuduroy.fo/DK/|tittel=Turistinformationerne i Suðuroy|språk=dansk, engelsk, færøysk}}

{{Øyer på Færøyene}}
{{Autoritetsdata}}

{{utmerket}}

{{STANDARDSORTERING:Suduroy}}
[[Kategori:Suðuroy| ]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]