Redigerer Styresmakt

En '''styresmakt'''/'''myndighet''' er en organisasjon som har myndighet til å vedta og håndheve lover for et gitt territorium, samt å treffe andre kollektive avgjørelser som angår territoriets innbyggere. En styresmakt er ofte inndelt i lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter ([[maktfordelingsprinsippet]]). Det finnes styresmakter i [[stat]]er og [[kommune]]r. En styresmakt kan organiseres med forskjellige [[styreform]]er: 

==Ulike styreformer==
:''Utdypende artikkel: [[Styreform]]''
Ulike myndigheter blir ofte inndelt etter antall personer som har [[politisk makt]]:  
*I et  [[autokrati]] sitter kun en person ved makten. Denne kategorien inkluderer både det tradisjonelle [[enevelde]]t og enkelte moderne [[diktatur]]er. 
*I [[oligarki]]er deles den politiske makten mellom en liten gruppe personer.
*[[Demokrati]] er en [[styreform]] som baserer seg på at folket bestemmer hva slags [[politikk]] som skal føres. Man deler tradisjonelt demokratiet i en [[direkte demokrati|direkte]] og en [[representativt demokrati|indirekte]] (representativ) variant. 
*[[Anarki]] innebærer mangel på politisk myndighet. 

==Synspunkter og teorier om politisk myndighet==
En styresmakt, eller politisk myndighet, blir ofte begrunnet med effektivitetsgrunner, at mer uformelle mekanismer, som kan fungere i mindre grupper, er upraktisk når en gruppe kommer over en viss størrelse. Derfor må det skapes spesielle institusjoner, som kollektivt utgjør den politiske myndigheten, for å vedta og håndheve lover og å fatte andre viktige avgjørelser. 

Politiske filosofer som er negative til politiske myndigheter (som [[anarkisme|anarkister]], [[nihilisme|nihilister]] og i noe mindre grad [[marxisme|marxister]]) vektlegger derimot myndighetenes historiske røtter, at de, i likhet med privat eiendomsrett oppsto fra krigsherrers og despoters autoritet. På grunnlag av dette hevdes det ofte at politiske myndigheter eksisterer for å tvinge gjennom de sterkes vilje og å undertrykke de svake, for å beskytte og vedlikeholde de styrende klassers privilegier. 

I motsetning til dette ser [[konservatisme]]n positivt på politiske myndigheter. Myndighetene ses på som en faktor som skaper orden av kaos og som etablerer lover for å gjøre slutt på ”alles krig mot alle”. Historisk har politiske myndigheter blitt legitimert som noe som har fått sin autoritet fra en høyere makt, og dermed som noe undersåttene har en plikt til å underordne seg under. 

[[Naturrett]]er er grunnlaget for de fleste [[liberalisme|liberalister]]s syn på politiske myndigheter. Her anses alle mennesker å være født med visse naturretter og myndighetenes viktigste oppgave er å beskytte disse rettighetene. 

En av de mest innflytelsesrike teoriene om politisk myndighet de siste hundre årene har vært tanken en såkalt [[samfunnskontrakt]]. Denne teorien har som utgangspunkt at politiske myndigheter er skapt for å ordne kollektive behov som man ikke kan ordne individuelt. Teorien er basert på ideen om at manneskene i utgangspunktet levde i en [[naturtilstand]], som var alt annet enn harmonisk. Derfor inngår de en samfunnskontrakt for å løse de sikkerhetsproblemer naturtilstanden fører med seg. 

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Myndigheter]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]