Redigerer Styreform

[[File:Ballot box.JPG|thumb|300px|[[Stemmeurne]]n er viktig i moderne demokratiske styreformer.]]
{{Styresett}}
'''Styreform''' er måten en [[styresmakt]], for eksempel en [[stat]] eller [[kommune]], styres på. 

En styreform omfatter en samling skrevne og uskrevne regler for organiseringen av myndighetene som treffer bindende beslutninger i et samfunn (Østerrud, mfl. 1997). 

==Innholdet i en styreform==
En styreform oppfattes vanligvis å bestå av tre deler; en konstitusjon, en samling av mer praktiske spilleregler og en oppskrift på hvilke roller som skal inngå i styreformen.  

Styreformen kan komme til uttrykk både i en skreven [[konstitusjon]] og mer uformelt i kulturelle normer representert ved tradisjoner og tilvant praksis for hvordan staten eller en statsleder kan styre landet. Som regel er det stort sammenfall mellom konstitusjon og kulturelle normer. I motsatt fall kan konstitusjonen vekke stor motstand slik det ofte skjer når en stat innfører eller pålegges å innføre en konstitusjon som bryter sterkt med de kulturelle normene. 

Å innføre raskt eller påtvinge for eksempel de store som et [[stamme (folk)|stammesamfunn]] eller [[klan]]samfunn en [[kommunisme|kommunistisk]] eller [[demokrati]]sk konstitusjon, vil derfor ofte føre til at staten og/eller en ytre påtvinger må ta i bruk ekstrem tvangsmakt over lengre tid for å  håndheve konstitusjonen. Eksempler på dette finnes helt fra [[antikken]]s dager ([[Romerriket]]s problemer i [[Israel]]) og fram til våre dager ([[England]]s, deretter [[Sovjetunionen]]s og til sist [[USA]]s problemer i [[Afghanistan]]). 

Under disse mer overordnede normene som konstitusjon og kulturelle normer, finnes mer konkrete «spilleregler» – gjerne i form av lover – som angir hva borgerne kan forvente av staten, hvordan staten skal behandle krav fra folk, hvordan den konkret kan treffe legale beslutninger som innbyggerne må bøye seg for og etterleve, osv. Og for det tredje rommer styreformen et visst antall roller ([[myndighetstruktur]] eller regimestruktur) som blant annet kan skille mellom politiske og administrative roller, definere ansvar knyttet til de ulike rollene i myndighetstrukturen, osv.

==Forståelsen av styreformer og klassene de settes inn i==
Å klassifisere eller sette styreformer inn i ulike hovedgrupper etter i hvilken grad de hører hjemme i vedkommende hovedgruppe, er ingen enkel oppgave. Et monarki kan eksempelvis plasseres både i gruppen [[autokrati]] ([[enevelde|absolutt monarki]]) og i gruppen [[demokrati]] ([[konstitusjonelt monarki]]). I tillegg er det ofte vanskelig å skille innbyrdes mellom ulike styreformer i en og samme gruppe, som for eksempel mellom [[despoti]] og [[diktatur]]. 

En av flere årsaker til disse vanskene er også at klassifiseringer tar farge av den historiske epoken de lages i. [[Aristoteles]] opererte med [[tyrann]]i som en styreform fordi han mente den kjennetegnet [[barbar]]enes styreform, og at den også var den beste for slike primitive folk. Klassifiseringer under [[den kalde krigen]] var ikke mindre tidstypiske eller mer politisk nøytrale. I [[Sovjetunionen]] ble vestlige styreformer klassifisert som [[oligarki]] mens egen styreform ble framstilt som [[demokrati]]sk, i den forstand at flertallet av folket ([[proletariat]]et) ble sagt å styrte landet gjennom sitt parti, kommunistpartiet. 

I vesten bar klassifiseringene preg av det motsatte. Her ble Sovjetunionen og i voksende grad [[Kina]], [[Vietnam]] og [[Cuba]], klassifisert som [[diktatur]], og vestens styreformer som særdeles demokratiske og fri for [[maktmisbruk]], [[korrupsjon]], brudd på [[menneskerettigheter]] og annet styggedom som datiden (i både øst og vest) mente preget [[autokrati]]ske styreformer. 

I ettertid er det allment kjent at maktmisbruk, korrupsjon og brudd på menneskerettigheter var til stede i begge leire. Konklusjonen bør derfor være at slike moralsk forkastelige ting '''ikke''' automatisk kjennetegner en spesiell type styreform. Heller er ikke moralsk høyverdige ting som for eksempel [[nestekjærlighet]], [[solidaritet]] med utviklingsland og [[Fred#Fredspolitikk|fredsarbeid]] er noe som automatisk kan tillegges en spesiell type styreform. 

[[USA]] regnes av mange i dag som et av verdens ledende demokratier og som en forkjemper for demokratiets utbredelse i verden. Likevel har blant annet [[Amnesty International]], [[Human Rights Watch]] og [[De forente nasjoner|FN]]-organer i en rekke sammenhenger dokumentert at USA bryter og sågar aktivt motarbeider internasjonal rett, bryter menneskerettigheter i og utenfor USA, osv.  I tillegg kan et land ha en demokratisk konstitusjon, men likevel i praksis bryte med denne konstitusjonen. Dette anskuliggjør at det er misvisende å tillegge en viss styreform – i dette tilfellet demokratiet – en eller flere gode eller onde egenskaper. Kun virkeligheten ([[empiri]]) og ikke et lands styreform, kan avgjøre et slikt spørsmål. Går man derfor virkeligheten nøyere etter i sømmene, kan for eksempel et demokrati eller et diktatur i et land vise seg å ha sterke innslag av andre styreformer.  

Slike ting som er nevnt ovenfor, er viktig å ta med seg når man leser klassifiseringer og beskrivelser av styreformer. Det er viktig å huske at klassifiseringer og beskrivelser alltid vil være teoretiske idealtyper som ekstremt sjeldent finnes rendyrket i virkelighetens verden. Virkeligheten, [[empiri]]en eller sannheten – om man vil – er alltid langt mer komplisert og aldri(!) så enkel som den framstår i klassifiseringer og i beskrivelser av ulike styreformer.



== Liste over styreformer ==

* [[Anarki]]
* [[Autokrati]]
** [[Despoti]]
** [[Diktatur]]
*** [[Ettpartistat|Ettpartisystem]]
** [[Monarki]]
*** [[Enevelde]]
*** [[Konstitusjonelt monarki]]
*** [[Imperium]]
** [[Patriarkat]]
* [[Hegemoni]]
** [[Meritokrati]]
* [[Demokrati]]
** [[Direkte demokrati]]
** [[Representativt demokrati]]
*** [[Formannskap]]smodellen
*** [[Parlamentarisme]]
**** [[Westminster-modellen]]
* [[Kleptokrati]]
* [[Oligarki]]
** [[Aristokrati]]
** [[Kleptokrati]]
** [[Plutokrati]]
** [[Teknokrati]]
* [[Republikk]]
** [[Presidentsystem]]
** [[Semipresidentsystem]]
** [[Føderasjon|Føderal republikk]]
** [[Sovjetrepublikk|Sosialistisk republikk]]
* [[Teokrati]]
** [[Islamsk republikk]]
** [[Pave]]dømme
** [[Sultan]]at
** [[Imam]]at
** [[Kalif]]at

==Litteratur==
* Østerrud, Øyvind; Goldmann, Kjell; Pedersen, Mogens N. (red) (1997) ''Statsvitenskapelig leksikon''. Universitetsforlaget.
* Dahl, Robert A. (1989) ''Democracy and its Critics''. New Haven, Yale University Press.

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Styreformer| ]]
[[Kategori:Statsvitenskap]]
[[Kategori:Politikk]]