Redigerer Sturlunga saga

{{Sagalitteraturens sjangre}}'''Sturlunga saga''' er en løs samling av flere [[island]]ske [[saga]]er som omtales som '''samtidssagaer''' fordi de er skrevet forholdsvis kort tid etter hendelsene som beskrives: den borgerkrigsaktige [[Sturlungatiden]]. De er skrevet av flere forfattere fra [[1100-tallet]] og [[1200-tallet]], og den ble samlet sammen til sin endelige form ca. 1300. En av forfatterne som kanskje skrev størstedelen var [[Sturla Tordsson]].

== Bakgrunn ==
Sturlunga saga omhandler for det meste om en av de mektigste ættene på Island og som også har gitt navn til den blodigste perioden i [[Islands historie]], [[Sturlungatiden]]. Perioden ender med at Island blir lagt direkte inn under [[Norgesveldet]] da [[Håkon Håkonsson]] var konge i [[Norge]]. Sagaen er den viktigste historiske kilden til Islands historie i løpet av 1100-tallet og 1200-tallet og var skrevet av de som selv opplevde maktkampen som endte med at Island oppga sin selvstendighet i [[1262]].

Deler av sagaen er skrevet av [[Sturla Tordsson]] ([[1214]]–[[1284]]), en nevø av [[Snorre Sturlason]], som selv innblandet i heftige og opprivende stridigheter. Likevel er Sturlas fremstilling holdt i en nøytral, objektiv stil.

Sturlunga saga skiller formelt fra [[Islendingsaga|islendingesagaene]] ved at den skrevet nærmere i tid. Handlingen i islendingesagaene foregår i «sagatiden» fra etter at landnåmet er avsluttet og fram til noen år etter kristningen, dvs ca. 930-1020. Sturlunga saga foregår på 1100-tallet.

== Innhold ==
Sagaen begynner i [[1117]] med ''[[Þorgils saga ok Hafliða]]''. Andre sagaer er ''[[Sturlu saga]]'', ''[[Saga om prest Gudmund Arasson]]'' (''Prestsaga Guðmundar Arasonar'') og ''[[Islendinga saga|Íslendinga saga]]''. Sistnevnte saga tar størstedelen av Sturlunga saga og dekker perioden [[1183]]–[[1264]].

Sagaen er preget av sturlingatidens moralske forvirring med påfallende trekk av svik og grusomheter som ''Sturlunga saga'' nådeløst beskriver{{tr}}. Selv innenfor ættene er samholdet dårlig. Snorre Sturlasson blir eksempelvis drept av sine egne slektninger. Bedrageri og løftebrudd gjentas til stadighet. Motstanderne blir stadig mishandlet og lemlestet ved å hogge av føtter, armer og begå kastrering. Selv det å gå i kamp er blitt mer barbarisk siden sagatiden, i det minste er det slik det synes fra sagaskriverne selv. Det er lite som fremstilles i et høvisk lys i ''Sturlunga saga'', spesielt merkes dette i [[slaget ved Ørlygsstad]] hvor [[Sigvat Sturlasson]] og sønnen [[Sturla Sigvatsson]] blir drept på en lite flatterende måte.

Etter at Sturla er blitt stukket gjennom kinnet og fikk to andre sår ber han om [[grid (historie)|grid]]. Trettheten og blodtapet får ham til å legge seg ned. Da kommer [[Gizzurr Torvaldsson]] og hogger til Sturla med en øks i hodet mens han ligger hjelpeløs. En annen mann stikker Sturla gjennom halsen og opp i munnen i det samme såret han hadde fått tidligere. En tredje hogger ham med en øks i strupen. Deretter plyndrer de liket for klærne og lar det ligge nakent igjen.

Det er ingen idealisering i skildringen av de rent smakløse detaljene. Det er krigens motbydelighet som skildres og hvor motet stiger i takt med motstandernes forsvarsløshet. Denne sagaens framstilling har blitt framført som et vitnesbyrd eller et argument på at de øvrige islendingesagaene ikke kan være troverdige og historiske i deres litterære fremstilling av stridsmoral og helteidealer.

== Referanser ==
<references/>
;Litteratur
* Hallberg, Peter: ''De islandske sagaer'', København 1979
;Eksterne lenker
* [http://books.google.com/books?vid=0ubUUdkt_OLBSGZ-5nM&id=OPwqAAAAMAAJ Sturlunga saga]
* [https://heimskringla.no/wiki/Sturlunga_Saga_(dansk) Sagaen i dansk oversettelse ved Kristian Kaalund]

{{Portal|litteratur|Island}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]