Redigerer Strilelandet

'''Strilelandet''' (''[[nynorsk]]:'' '''Strilalandet''') er en populær betegnelse på den delen av [[Bergen]]s omland som befant seg nordvest i det tidligere [[Hordaland]] fylke (nå [[Vestland]] fylke).<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=stril|url=http://snl.no/stril|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-06-15|besøksdato=2020-10-26|språk=nb}}</ref> 
[[File:143 Bergen. Fiskebryggen - no-nb digifoto 20160125 00172 bldsa PK19822 (cropped).jpg|thumb|Salg av fisk rett fra båtene ved [[Fisketorget i Bergen]].]]
==Definisjon== 
[[File:NO 1201 Bergen-9-.svg|thumb|Omtrentlig utstrekning av Strilelandet rundt Bergen.]]
Fra gammelt av ble Strilelandet regnet som de bygdene i [[Nordhordland|Nord-]] og [[Midthordland]], ifølge en definisjon at man kunne ro til byen (Bergen) i løpet av en dag. Strilelandet omfatter ikke de indre fjordstrøkene og dalene innenfor.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/13908737|tittel=Striler {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-11-29|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref> Betegnelsen har vært brukt om [[Austrheim]], [[Lindås]], Radøy, Øygarden, Meland, Fedje, [[Osterøy]], [[Askøy]] og [[Sotra]], til dels også om Os og Austevoll sør for Bergen. Striler har vært betegnelsen for bonde- og fiskerbefolkningen omkring Bergen, særlig på øyene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257306894  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070520013 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sivertsen, Aage Georg  | utgivelsesår = 1997 | tittel = Bergen under lupen: en historisk reise | isbn = 8279100008 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Sofista forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042103032 | side = }}</ref> Områder tidligere regnet til Strilelandet har blitt innlemmet i Bergen kommune og den voksende byen, blant annet [[Åsane]], [[Arna]], [[Fyllingsdalen]] og [[Fana]]. Sjø-, havstrilene eller fiskestrilene bodde hovedsakelig vest for byen, mens fjord- eller kipestrilene bodde øst for byen.<ref name="Grind">{{Kilde www|url=https://www.grind.no/busetnad-bygd/byen-strilelandet|tittel=Byen og strilelandet|besøksdato=2020-11-29|dato=2009-05-19|utgiver=Universitetet i Bergen|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref> Det er heller ikke noe entydig definert geografisk område, men ut fra felles næringsgrunnlag, dialekt ([[Vestlandsk|strilemål]]) og kulturtrekk er en ofte benyttet geografisk avgrensing at Strilelandet omfatter [[kyst]]- og [[fjord]]distriktene i [[Hordaland]] fra [[Selbjørnsfjorden]] og [[Bjørnefjorden]] i syd til grensen mot [[Ytre Sogn]] i nord, og ytterst fra [[skjærgård]]en mot vest til de indre bygdene i fjordene mot øst. Slik sett definert omfatter Strilelandet [[Distrikter i Norge|distriktene]] [[Nordhordland]] og [[Midthordland]], som historisk sett omfattet [[Nordhordland fogderi]].

== Begrep == 
''[[Stril]]'' var historisk sett en nedsettende betegnelse på befolkningen i [[Bergen]]s omland og brukt særlig av Bergens [[byborger]]e eller øvrighetspersoner. Betegnelsen ble særlig brukt om fiskere og fiskerbønder som kom roende til byen for å selge sine [[naturalia]]. Opphavet til begrepet ''stril'' er ukjent, og det er flere teorier omkring opphavet til dette begrepet. Betegnelsen var i vanlig bruk fra 1700- og 1800-tallet. En teori er at befolkningen var særlig stridbar og ofte gjorde opprør mot skattlegging og annen myndighetsutøvelse. En annen teori er at navnet skriver seg fra et tradisjonelt antrekk med bukse og strømper i ett stykke, kalt strilebrok.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Solheim, Torolv  | utgivelsesår = 1978 | tittel = Ei strilekrønike | isbn = 8252108466 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070401121 | side = }}</ref> En teori er at betegnelsen kommer av et verb ''å strila'' med betydningen «streve og ro».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon | isbn = 8257306894  | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070520013 | side = }}</ref> En teori er at ''stril'' skriver seg fra et gammelnorsk ord som betyr grå eller blankslitt, med henvisning til det nakne grå værbitte berget som er vanlig i området. En tekst fra 1723 delte Bergenshuus lens innbyggere inn i tre deler: vossinger, hardinger og «haarder». Haardene bodde ifølge denne teksten i Nordhordlands fogderi bestående seks prestegjeld og kalles striler, særlig de som bodde i [[Osterfjorden]]. [[Johan Sebastian Welhaven]] skrev i 1842 at strilene bebodde et uklart avgrenset område på vestkystene (fra [[Stad]] og sørover) eller i Bergens omegn (Welhaven var oppvokst i Bergen og hans søster Maren var gift med [[Michael Sars]] som var prest i [[Lindås]]).<ref name="Grind" /> [[Ivar Aasen]] skrev at stril er betegnelse på innbyggere i Bergens omegn og ble ansett som et økenavn.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Aasen, Ivar  | utgivelsesår = 1977 | tittel = Norsk Ordbog: med dansk Forklaring | isbn = 8251300290 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Fonna forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348147 | side = }}</ref> En teori knytter betegnelsen til en Steingrim Stryl omtalt i [[Håkon Håkonssons saga]].<ref name="Grind" /> Den eldste kjente bruken av begrepet var omtalen av omlandsbefolkningen ved signingen til [[Håkon Håkonsson]] på [[Bergenhus festning]] i 1217<ref>[[Bergensposten (tidsskrift), 4, 2018|Omgrepet Stril]]</ref>, og mye senere gir [[Amalie Skram]] på slutten av 1800-tallet en samtidsbeskrivelse av strilene sett med [[bergen]]ske øyne i [[Hellemyrsfolket]], ingen av dem i særlig flatterende ordelag. 

:''Stranden var proppfull av lørdagseftermiddagstrafikken. Strilene kom i rekker, halveis sperrende gaten, menn og kvinner med armene om hverandres skuldrer og tiner i hendene. De stabbet ivei med de korte, stive ben i de veldige sjøstøvler, mens det brune sneslaps sprøitet op og til sidene, og strilelukten stod som en os omkring dem. Kom det noen i veien for dem, slapp de ikke taket for å gi plass, folk fikk hytte seg så godt de kunde. Kjerringer og småbarn som ikke hurtig nok sprang til side, veltet de over ende og skrevde urokkelig videre, uten så meget som å verdige de falne et øiekast. Efternølerne av Fana- og Nattlands-bøndene travet avsted foroverbøid med rømmebøtter i hendene og på ryggen tomme surmelksbøtter, som nådde dem fra nakken helt ned på de hvite vadmelskofteskjøter. ... Tjenestepiker med kurver på armen, som skulde efter varmt brød til søndagen, da bakerne holdt hviledag, stod i klynger og sendte slagord og vittigheter efter sine arvefiender, strilene, som i uforstyrrelig ro hverken så eller hørte.''<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2009051304047|tittel=Amalie Skram: Hellemyrsfolket|besøksdato=2020-10-26|forfattere=|dato=|verk=Nasjonalbiblioteket - www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref>
I verket ''Medisinalberetninger fra Nordhordland'' (1881) gis denne beskrivelsen:
:''Levemåden er over hele distriktet yderst tarvelig. Ja, der findes vel ikke i det ganske land et distrikt der i denne henseende kan stilles ved siden af strilelandet. [..] Religiøs vækkelse finder sjelden sted her, men vel politisk, thi på grund af de medfødte charakterfeil, misundelse og mistro, ere de ellers godtroende striler altfor tilbøilige til uden kritik at lytte til omreisende eller hjemmeværende agitatorers republikanske taler, der gå ud på at rive ned på styrelsen og mistænkeliggjøre de bedre stillede.{{Trenger referanse}}''

Fra omkring 1960 ble begrepet ''stril'' mindre belastet og benyttes nå gjerne av lokalbefolkningen som identitetsbærer på samme måte som ''[[harding]]'', og en lokalavis i distriktet heter fra 1961 [[Strilen]].

Gjennom massiv utbygging av veinettet har Bergen og Strilelandet blitt knyttet stadig nærmere sammen, med den følge at mange bergensere har bosatt seg på Strilelandet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/bokmalsboom-pa-strilalandet-1.7130730|tittel=Bokmålsboom på strilalandet|besøksdato=2020-10-26|dato=2010-05-20|fornavn=Roy Hilmar|etternavn=Svendsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Målstrid og dialekt ==
{{utdypende|Strilamål}}
Dialekten i Bergen og i omlandet skiller seg tydelig fra hverandre.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helleland, Botolv | utgivelsesår = 1987 | tittel = Norske bymål: bakgrunnsstoff til programserie i Norsk rikskringkastiing, Undervisningsavdelinga | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = NRK, Undervisningsavdelinga | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013090906048 | side = }}</ref>

På grunn av nærheten til [[Bergen]] har Strilelandet blitt åsted for [[målstrid]] mellom [[nynorsk|nynorskbruker]]e og [[bokmål|bokmålsbrukere]]. Bokmål har tradisjonelt blitt benyttet av bergensere, mens nynorsk tradisjonelt har stått sterkest i mer rurale strøk. Målstriden har utspilt seg blant annet innen skolesektoren, hvor nynorsk- og bokmålselever har vært delt i egne skoleklasser.{{Trenger referanse}}

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110724175719/http://www.grind.no/pdf/kvh-16-tema.pdf Kulturhistorisk vegbok: Byen og Strilelandet]
* [http://www.snl.no/Strilelandet Store norske leksikon]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vestlands geografi]]
[[Kategori:Landskap i Norge]]
[[Kategori:Nordhordland]]