Redigerer Stridsklubbe

[[Fil:Various Indo-Persian maces.jpg|thumb|Diverse stridsklubber. Fra venstre: Bozdogan/buzdygan (osmansk), tabar-shishpar (indisk), shishpar (indisk), shishpar (indisk), gurz (indisk), shishpar (indisk).]]
[[Fil:Royal coat of arms of Denmark (2024).svg|thumb|Danmarks kongevåpen med to villmenn som skjoldbærere, bevæpnet med klubber.]]
'''Stridsklubbe'''<ref>[https://naob.no/ordbok/stridsklubbe «stridsklubbe»], ''NAOB''</ref> er et slagvåpen brukt i oldtiden og middelalderen; om eldre forhold også betegnet som stridskølle.<ref>[https://naob.no/ordbok/stridsk%C3%B8lle «stridskølle»], ''NAOB''</ref> Våpenet kunne utformes ulikt, fra en massiv klubbe med et tungt hode i enden av et håndtak for å avlevere kraftige, knusende slag. Stridsklubben består vanligvis av et sterkt, tungt tre- eller metallskaft, ofte forsterket med metall, med et hode laget av stein, bein, kobber, bronse, jern eller stål. Køller med steinhoder er trolig de eldste våpnene som er laget for kun bruk i kamp.<ref> Oppslagsord: [http://www.britannica.com/ «military technology»], ''Encyclopædia Britannica'' 22 april 2011</ref>

Hodet på en militær stridsklubbe kunne utformes med flenser eller knotter for bidra til større ødeleggelse av panserrustning. Lengden på en stridsklubbe kan variere betydelig. Stridsklubbene til fotsoldater var vanligvis ganske korte (seksti til nitti centimeter). Stridsklubbene til [[kavaleri]]ster var lengre og dermed bedre egnet for slag levert fra hesteryggen. Tohåndsklubber kunne være enda større.

Stridsklubber brukes sjelden i dag til faktisk kamp, men mange offentlige organer (for eksempel det britiske [[Underhuset (Storbritannia)| Underhuset]] og den amerikanske [[Kongressen (USA)|kongressen]]), universiteter og andre institusjoner har seremonielle stridsklubber og fortsetter å vise dem fram som symboler på autoritet. 

[[Danmarks riksvåpen|Danmarks kongevåpen]] har to såkalte [[Villmann|villmenn]] som skjoldbærere på hver side, og som støtter seg på hver sin stridsklubbe. Slike kraftige, hårete og nakne menn bevæpnet med klubber ble tidvis benyttet i [[heraldikk]]en, for Danmarks våpenskjold stammer de tilbake til adels[[huset Oldenburg]] eldste tid.<ref>[https://www.kongehuset.dk/monarkiet-i-danmark/de-kongelige-symboler/det-kongelige-vaben/ «Det kongelige våben»] {{Wayback|url=https://www.kongehuset.dk/monarkiet-i-danmark/de-kongelige-symboler/det-kongelige-vaben/ |date=20230307095400 }}, ''Kongehuset.dk''</ref>

Stridsklubber blir ofte paradert i akademiske, parlamentariske eller borgerlige ritualer og prosesjoner. Eksempelvis da den irske byen [[Clonmel]] fikk [[charter]] som fri ''[[borough]]'' i 1608 fikk borgermesteren også retten til å bære seremonielt sverd og tre betjenter med lange stridsklubber (engelsk: ''mace-bearer'') som nå er utstilt i byens museum som byens regalier.<ref>[https://www.tipperarylive.ie/news/home/364409/tipperary-county-museum-hosts-clonmel-s-famed-regalia-in-new-permanent-exhibition.html «Tipperary County Museum hosts Clonmel's famed regalia in new permanent exhibition»], ''Tipperary Live''</ref>

== Etymologi ==
De nordeuropeiske landene har tilsvarende begreper, norsk: ''stridsklubbe'' eller ''stridskølle''; svensk: ''stridsklubba''; nederlandsk: ''strijdknot''s; og tysk: ''streitkolben'' (også ''schlägel'').<ref>[https://woerterbuchnetz.de/?sigle=DWB&lemid=GS10028#0  Schlägel, m. – Abschnitt: 1 b)], i: Grimm, Jacob; Grimm, Wilhelm (1899): ''Deutsches Wörterbuch''. Bind 15: Schiefeln–Seele – (IX). S. Hirzel, Leipzig , s. 340</ref> Den fransk-engelske tradisjonen har andre språklige begreper. På engelsk benyttes ''mace'' i betydningen «tungt enhåndsvåpen av metall, ofte med pigget hode», avledet fra [[gammelfransk]] ''mace'', «klubbe, septer» ([[Fransk|moderne fransk]] ''massue''), til sist avledet fra [[vulgærlatin]] ''*mattea'', som er kilden for italiensk ''mazza''.<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=mace&ref=searchbar_searchhint «mace (n.1)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref>

== Historie ==
=== Opprinnelse ===
[[Fil:Ercole - Museo archeol. di MI - foto GD'O - 26-6-2003.JPG|thumb|left|200px|Herkules bevæpnet med klubbe.]]
[[Fil:Moche stone mace-heads.jpg|thumb|Køllehoder av stein fra den søramerikanske [[moche]]kulturen. Larco Museum (Lima-Peru).]]
[[Fil:Mace head MET vs1985 356 24.jpg|thumb|right|Køllehode av [[kalsitt]], rundt 6000-5000 f.Kr., [[Syria]]]] 
Til å begynne med besto stridsklubbe kun av en stokk som var tykkere i den ene enden, en såkalt ''baculus''.<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/baculus «baculus»], ''Merriam-Webster''</ref><ref>Owen-Crocker, Gale R. (2005): [https://books.google.no/books?id=r8PeoPGdK_AC&pg=PA106&lpg=PA106&dq=baculus&source=bl&ots=zU5k0U5Lai&sig=ACfU3U1f3xv7RD062QGJCUqaQptlgB6Aeg&hl=no&sa=X&ved=2ahUKEwih2Piq98T9AhVtRvEDHVv_DUEQ6AF6BAgoEAM#v=onepage&q=baculus&f=false ''King Harold II and the Bayeux Tapestry''], Boydell Press, s. 106</ref> Ettersom en slik klubb er effektiv, har den siden svært langt tilbake i tid blitt brukt i alle bondekriger og folkelig mobilisering og til og med i skyttergravskampene under [[første verdenskrig]].

Køller av horn er bevart fra [[paleolitikum]] (eldre steinalder). De første våpnene som ble laget med hovedformålet å bli brukt i kamp var køller med et hode av stein som dateres til [[kobberalderen]] og tidlig [[bronsealder]]. I [[Midtøsten]] ble klubber med hode laget av blant annet [[kalkstein]] og [[porfyr]] brukt rundt 3500 f.Kr. Det var teknisk vanskelig å feste steiner til treskaft på høvelig måte, noe som gjorde de tidlige krigsklubbene med steinhode til høystatusvåpen. 

I Europa ble det avdekket et forseggjort utskåret seremonielt klubbehode av flint en under utgravningen av den [[Neolittisk tid|neolittiske]] haugen av [[Knowth]] i Irland, datert til rundt 3300-2800 f.Kr.<ref>[https://www.newgrange.com/knowth-macehead.htm «Knowth Flint macehead, 3300-2800 BC»], ''Newgrange.com''</ref><ref>[https://www.museum.ie/en-IE/Collections-Research/Collection/Resilience/Artefact/Flint-Mace-Head/49d6241f-971a-466c-accc-3037de6706c1 «Flint Mace-Head»], ''National Museum of Ireland''</ref> I det gamle Ukraina ble klubbehoder av stein først brukt for nesten 8000 siden. De andre kjente var klubber med merkelig formede skiver montert vinkelrett på håndtaket. 

[[Narmerpaletten]], en steintavle avdekket fra [[oldtidens Egypt]] fra rundt 3 000 f.Kr. viser en konge som svinger stridsklubbe truende over hodet. Steinulen på staven var omfattende dekorert, slik som på narmerklubben<ref>[http://www.ancient-egypt.org/history/early-dynastic-period/1st-dynasty/horus-narmer/narmer-artefacts/narmer-macehead.html Narmer Macehead], ''The Ancient Egypt Site''</ref> og skropionklubben,<ref>[http://www.ancient-egypt.org/history/early-dynastic-period/1st-dynasty/horus-narmer/narmer-artefacts/scorpion-macehead.html «Scorpion Macehead»], ''The Ancient Egypt Site''</ref> og hadde kongens navn påskrevet. Det antyder at kongens stridsklubbe var et autoritetssymbol slik med et kongelig [[septer]].<ref>[https://joyofmuseums.com/museums/united-kingdom-museums/ashmolean/scorpion-macehead/ «Scorpion Macehead – Ceremonial Weapon of Ancient Egypt»] {{Wayback|url=https://joyofmuseums.com/museums/united-kingdom-museums/ashmolean/scorpion-macehead/ |date=20230307095356 }}, ''Joyofmuseums.com''</ref>

[[Fil:Piriform macehead with male faces MET DP237649.jpg|thumb|Piriformet steinhode formet som et mannsansikt fra oldtidens Egypt.]]
Problemet med tidlige stridsklubber var at steinhodene kunne lett bli knust og det var vanskelig å feste hodet til trehåndtaket på pålitelig vis. Egypterne forsøkte å gi dem en skiveform i den [[Førdynastisk tid i Egypt|førdynastiske perioden]] (ca. 3850–3650 f.Kr.) for å øke deres nedslag og til og med gi noen kuttskader, men dette ser ut til å ha vært en kortvarig forbedring.<ref>Dunn, Jimmy : [http://www.touregypt.net/featurestories/mace.htm «The Blunt Instrument: A Weapon of Enduring Fascination in Ancient Egypt»], ''Touregypt.net''</ref>

En avrundet pæreformet steinhode med et hullet drillet ut gjennom midten er kjent som en «piriform».<ref>[https://collections.mfa.org/objects/134249 Piriform mace head], ''MFA Boston''</ref> Denne utformingen erstattet skiveformen i Naqada II-perioden i det førdynastiske [[Øvre Egypt]] (3600–3250 f.Kr.) og ble brukt gjennom hele Naqada III-perioden (3250–3100 f.Kr.).<ref>[https://www.metmuseum.org/art/collection/search/547211 Piriform macehead with male faces], ''The Met''</ref>

Lignende stridshoder ble også brukt i [[Mesopotamia]] rundt 2450–1900 f.Kr. På en [[sumer]]isk leiretavle skrevet av skriveren Gar.Ama, bevart i [[Schøyen-samlingen]]<ref name="historyofinformation">[https://www.historyofinformation.com/detail.php?entryid=2614 «Pictorgraphic Lexical Lists from Sumer Contain the Earliest Autograph Signatures»], ''History of Information</ref> er tittelen «Stridsklubbens herre», oppført i år 3100 f.Kr.<ref>[https://www.schoyencollection.com/scribes-collection/scribal-training/lexical-list-oldest-autograph-ms-2494-4 Lexical List & Oldest Autograph], ''The Schoyen Collection''</ref> [[Assyria|Assyrerne]] brukte antagelig stridsklubber omkring 1800-tallet f.Kr. og i sine felttog; stridsklubbene var vanligvis laget av stein eller [[marmor]] og dekorert med gull eller andre metaller, men ble sjelden brukt i kamp med mindre man kjempet mot tungt pansret infanteri.

Rundt midten av det 2000-tallet f.Kr. begynte [[kobber]] å bli brukt til køllehoder, først i [[Mesopotamia]], deretter i [[Syria]], [[oldtidens Egypt]] og i andre kulturer i Midtøsten. Ved å benytte metall som kobber gikk ikke hodene på stridsklubbene ikke lenger så lett i stykker, og en bedre passform kunne fås til trekøllen ved å gi øyet på hodet formen av en kjegle og bruke et konisk håndtak.

[[Sherden]], kanskje fra [[Sardina]], en gruppe av de som egypterne kalte [[havfolkene]], kjempet for farao [[Ramses II]] mot [[hettittene]] var bevæpnet med stridsklubber bestående av trestokker med bronsehoder. Mange bronsestatuetter fra tiden viser sherdenske krigere som bærer sverd, buer og  stridsklubber.<<ref>Abbas, Mohamed Raafat (2017): [http://www.enim-egyptologie.fr/revue/2017/2/Abbas_ENiM10_p7-23.pdf «A Survey of the Military Role of the Sherden Warriors in the Egyptian Army during the Ramesside Period»] (PDF), ''ENiM'' '''10''', s. 7-23.</ref><ref>Emanuel, J. P. (2012): [https://scholar.harvard.edu/emanuel/sherden-of-the-sea_aia-2012 «'Šrdn of the Sea': A Reassessment of the Sherden and their Role in Egyptian Society»], i: ''Archaeological Institute of America Annual Meeting''. Philadelphia, PA.</ref>

=== Antikken ===
[[Fil:Assyrian soldier holding a mace and a bow. Detail of a basalt relief from the palace of Tiglath-pileser III at Hadatu, Syria. 744-727 BCE. Ancient Orient Museum, Istanbul.jpg|thumb|right|Assyrisk soldat holder en stridsklubbe og en bue. Detalj av et basaltrelieff fra palasset til [[Tiglat-Pileser III]] i [[Al-Hasakah|Hadatu]], Syria. 744–727 f.Kr. Ancient Orient Museum, Istanbul]]
[[Perserriket|Persere]] brukte en rekke stridsklubber og stilte med et stort antall tungt pansrede og væpnede kavaleri, [[katafrakt]]. For en tungt bevæpnet persisk ryttere var en stridsklubbe like effektiv som et [[sverd]] eller [[stridsøks]]. Det persiske [[epos]]et ''[[Shâhnâme]]'' («Kongeboken») har mange referanser til tungt pansrede ryttere som står overfor hverandre og slåss med stridsklubber, økser og sverd. Den magiske, snakkende stridsklubbe [[Sharur (mytologisk våpen)|Sharur]] («knuser av tusener») gjorde sin første opptreden i [[Sumerisk mytologi|sumerisk/akkadisk mytologi]] under eposet om [[Ninurta]].<ref> [https://www.worldhistory.org/Ninurta/ Ninurta], ''World History Encyclopedia''</ref>

De indiske eposene ''[[Ramayana]]'' og ''[[Mahabharata]]'' beskriver en omfattende bruken av ''gada'', en treklubbe, i gammel indisk krigføring som ''gada-yuddha'', «klubbekamp».<ref>[https://www.indianclubs.com.au/gada-mace/gada-mace-tutorials/gada-mace-mysticism/ Gada Mace Mysticism]</ref> Gada var også knyttet til religiøse overtoner som det foretrukne våpenet til guden [[Hanuman]].

Antikkens [[Romerriket|romerne]] gjorde ikke mye bruk av stridsklubber, sannsynligvis på grunn av innflytelsen fra rustning, og på grunn av det romerske infanteriets kampstil som involverte ''[[Pilum]]'' (spyd) og ''[[Gladius]]'' (kort sverd brukt på en stikkende måte), selv om hjelpesoldater fra den [[Romersk provins|romerske provinsen]] Syria Palestina var bevæpnet med køller og stridsklubber i kampene ved Immae og Emesa i 272 e.Kr. De viste seg å være svært effektive mot de tungt pansrede ryttere fra [[Det palmyrenske riket]].<ref>Southern, Pat (2008): [https://books.google.com/books?id=DqMrR29Cc7MC ''Empress Zenobia: Palmyra's Rebel Queen'']. A&C Black. ISBN 978-1-84725-034-6; [https://books.google.com/books?id=DqMrR29Cc7MC&pg=PA139 s. 139]</ref>

=== Middelalderen ===
[[Fil:L'église Sainte-Catherine du Val des Écoliers Louis IX et sergents d'armes Gaignières.jpg|thumb|[[Ludvig XI av Frankrike]] og hans betjenter bevæpnet med stridsklubber.]]
I løpet av [[middelalderen]] ga rustninger av metall som [[ringbrynje]] beskyttelse mot slag fra skarpe våpen.<ref>DeVries, Kelly; Capponi, Niccolò (2019): [https://books.google.com/books?id=ifmRDwAAQBAJ&q=During+the+Middle+Ages+metal+armour+such+as+mail+protected+against+the+blows+of+edged+weapons&pg=PA29 ''Castagnaro 1387: Hawkwood's Great Victory'']. Bloomsbury Publishing. ISBN 978-1-4728-3357-0.</ref> Solide stridsklubber av metall og krigshammere slått med stor kraft viste seg å kunne påføre godt pansrede riddere skade, ettersom kraften til et slag fra en stridsklubbe er stor nok til å forårsake skade uten å trenge inn i rustningen.

Et eksempel på en stridsklubbe som er i stand til å trenge gjennom rustning er den flensede stridsklubbe. Flensene lar den bulke eller trenge gjennom tykke rustninger. Flensehoder ble ikke populært før etter klubbehoder med knotter. Selv om det er noen referanser til flensehoder (''bardoukion'') så tidlig som i [[Østromerriket|det bysantinske riket]] ca. 900,<ref>Heath, Ian (1979): [http://warfare.ga/WRG/Dark_Ages-13-14-Tagmatic_Kataphraktoi-10C.htm «10th Century Byzantine Tagmatic Kataphraktoi»] {{Wayback|url=http://warfare.ga/WRG/Dark_Ages-13-14-Tagmatic_Kataphraktoi-10C.htm |date=20230307095403 }}, utdrag fra ''Armies of the Byzantine Empire, 886–1118'', ''Warfare.ga''</ref> er det allment akseptert at flensehoder ikke ble populær i Europa før på 1100-tallet.

=== Hjelmknuser ===
[[Fil:Drevnosti RG v3 ill082 - Pernath and Shestopiors.jpg|thumb|upright|left|Østeuropeiske flensekubber.]]
I løpet av 1300-tallet brukte riddere og andre ryttere ofte kortskaftede rideklubber kalt hjelmknusere. De kan enten være glatte, besatt av knotter eller torner. En ny type hjelmknuser ble utviklet da platerustning ble stadig mer brukt. Radialt fra køllehodet ble 6 til 8 mer eller mindre skarpe kølleblad festet rett ut. Våpenets fulle lengde var mellom 40 og 65 centimeter og vekten varierte mellom 0,75 og 1,6 kilo. I [[Sverige]] ble slike klubber kalt ''köritsklubbor'' (''körits'' betydde full rustning lik den som ble båret av ridderne).<ref>[https://svenska.se/saob/?sok=KYRASS «Körits, Körit(t)z, se Kyrass»], ''Svenska Akademiens ordbok''</ref> Denne typen køller ble brukt helt frem til midten av 1500-tallet. Stridsklubben/hjelmknuseren ble deretter brukt som befalstegn (feltherrestav) til langt ut på 1600-tallet. I svenske dokumenter fra 1600-tallet ble våpenet også kalt ''putsch'' (pusikan);<ref> [https://svenska.se/saob/?sok=putschan&pz=2#U_P2273_256000 «Pusikan»], ''Svenska Akademiens ordbok''</ref> ordet kommer sannsynligvis fra et østeuropeisk språk ettersom hjelmknuseren opprinnelig ble brakt inn i Europa fra Orienten. Denne typen klubber kom ganske tidlig til Sverige. [[Johan III av Sverige|Johan III]] pleide å bære en [[Ungarn|ungarsk]] jernklubbe og [[Karl IX av Sverige|Karl IX]] eide en ''sølvpusikan''. Sistnevnte ble brukt seremonielt som en slags stolklubbe av [[Gustav III av Sverige|Gustav III]] og [[Gustav IV Adolf av Sverige|Gustav IV Adolf]] ved [[Sveriges riksdag]].

=== Goedendag ===
[[Fil:Goedendags in het museum Kortrijk 1302 9-01-2010 14-20-13.JPG|thumb|right|Fragmenter av originale ''goedendager'' bevart på Kortrijk museum]]
Den [[Flandern|flamske]] ''goedendag'' ([[nederlandsk]] for «god dag») er en kombinasjon av kølle og spyd, som ble brukt blant annet under den nattlige massakren av den franske garnisonen i Brugge den 18. mai 1302. Den er omtrent 1½ meter lang, med en (overdimensjonert) jernbrakett. Jernfestet ble brukt som køllehode, mens spissen kunne også brukes til å stoppe hester.<ref>[https://www.military-history.org/feature/medieval/the-goedendag-medieval-weaponry.htm «The Goedendag: Medieval Weaponry»], ''Military History Matters''</ref> Våpenet ble brukt med stor effekt av laugsmennene i Flanderns rike byer mot de franske ridderne i [[de gylne sporer-slaget]] (nederlandsk ''Guldensporenslag'') nær [[Kortrijk]] i Flandern den 11. juli 1302. Resultatet var at de franske adelen og ridderne fikk store tap i hendene. De 500 sporene som ble samlet fra de franske ryttere ga slaget sitt populære navn.<ref>[https://www.the-low-countries.com/article/the-battle-of-the-golden-spurs-set-flanders-free «#10 - The Battle of the Golden Spurs Set Flanders Free»], ''Republic of Amsterdam Radio'' 26. august 2021</ref>

=== Spikerklubbe ===
[[Fil:Olaus Magnus Vapen.jpg|thumb|Diverse våpen. Illustrasjon fra [[Historia de gentibus septentrionalibus|''Historia om de nordiska folken'']] (VII:3) av [[Olaus Magnus]], 1555.]]
Spikerklubben tilhører middelalderens våpenkategori av knusevåpen. Det var særlig i Tyskland det fikk navnet ''Morgenstern'', [[morgenstjerne]].<ref>Newman, Paul B. (2001): ''Daily life in the Middle Ages'', 2. utg., McFarland. ISBN 0-7864-0897-9; s. 227.</ref> Den har et skaft av tre eller metall, og ofte er klubbhodet laget av en metallkule med pigger og vanligvis et lengre slagpunkt midt på toppen av ballen. Slaghodet kan også være laget av dreiet hardt tre med en ca. 25 cm lang syllignende støtpunkt øverst. På en jernring rundt slaghodet på største omkrets ble det festet 6 til 8 pigger og ytterligere 8 stykker jernpigger ble pakket inn i treverket. Piggkøllen ble i utgangspunktet brukt, akkurat som mange andre knusevåpen, hovedsakelig av riddere mot andre riddere da disse var beskyttet av ugjennomtrengelig metallrustning. Den ble senere brukt av både infanteri og kavaleri. Rytternes piggkøller er preget av et kortere skaft enn fotfolkets. Infanteriets lange køller med skaft opptil mer enn 2 meter ble brukt til langt inn i fortiden til forsvar av festninger, samt brukt om bord på krigsskip og ved bondemønstringer.

[[Fil:Buława Rydza-Śmigłego.JPG|thumb| Seremoniell stridsklubbe i sølv båret i parader av [[marskalk]] i Polen (''Marszałek Polski'')]]
I Sverige var morgenstjernen eller spikerklubben symbolet på bondehærer og folkelige opprør. I løpet av 1500- og 1600-tallet fortalte allmuen historier om klubbhærer, det vil si bondehærer med spikerklubber som reiste seg mot overmakten. Virkelige eksempler er [[klubbekrigen]] i det finske innlandet på slutten av 1500-tallet<ref>[https://web.archive.org/web/20090812073454/http://www3.kokkola.fi/historia/nuijasota/innehallsforteckning.htm Klubbekriget], ved Eugen Söderström</ref><ref>Lindstedt, Urban (13. mai 2020): [https://historia.nu/historia-nu/klubbekriget-det-blodiga-upproret-nar-finlands-bonder-fatt-nog/ «Klubbekriget – det blodiga upproret när Finlands bönder fått nog»], ''Historie.nu''</ref> og [[morgenstjerneopprøret]] i [[Närke]] i 1653, som var et opprør mot [[verneplikt]] og tunge skatter.<ref>[http://www.tivedenfinnar.se/Historia/bondearme.htm Femton torpare blev bondearmé], ''Tivedenfinnar.se''</ref> Piggkøller ble fortsatt brukt i forbindelse med svenske [[Dalarnaopprøret]] i 1743 hvor 4 500 bønder og soldater marsjerte mot Stockholm  i protest mot krig og dyrtid<ref>Sennefelt, Karin (2001): ''Den politiska sjukan: Dalupproret 1743 och frihetstida politisk kultur'', Uppsala </ref> og ble brukt som brannvaktvåpen til inn på 1800-tallet.<ref>Carlquist, Gunnar, red (1937): ''Svensk uppslagsbok''. Bd 18. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB. s. 139</ref><ref>[https://www.so-rummet.se/kategorier/dalupproret-1743 «Dalupproret 1743»], ''SO-rummet''</ref>

== Moderne historie ==
Alle slagvåpen er brutale, og spikerklubben er intet unntak, særlig ved at den er enkel å framstille. I et norsk fengsel benyttet Rudolf Fredrik Hansen, «rovmorderen fra Jarlegaten», et sengebein som han slo ulike metallgjenstander gjennom: saks, beslag samt en mengde lange spiker. Med dette våpenet slo han ihjel en fengselsbetjent den 30. september 1927 på særlig bestialsk vis.<ref>[https://digitaltmuseum.no/021026385133/slagvapen «Slagvåpen»], ''Justismuseet'', Digital Museum</ref>

Klubber ble benyttet under den første verdenskrig som moderne varianter av middelalderens stridsklubber. De var hjemmelagde håndvåpen for nærkamp, brukt av både [[Ententemaktene|de allierte]] og [[sentralmaktene]]. Køller ble brukt under angrep i skyttergravene om natten som en rolig og effektiv måte å drepe eller såre fiendtlige soldater på.<ref>[https://www.armymuseum.co.nz/artefact-wwi-trench-club/ «WWI Trench Club»], ''National Army Museum''</ref><ref>[https://www.warmuseum.ca/firstworldwar/objects-and-photos/weapons-and-ammunition/clubs-and-blades/trench-club/ «Trench Club»], Canada and the First World War, ''Warmuseum.ca''</ref>

Provisoriske stridsklubber ble også funnet i besittelse av noen fotballhooligans på [[1980-tallet]].<ref> «Mace of Evil», ''Daily Mirror''. 27. mars 1986. s. 1.</ref>

== Bilder ==
<gallery>
Fil:Maces.jpg|Stridsklubbor
Fil:Fomfr_morning_star.jpg|Morgonstjerne
Fil:Klassischer-Flegel.jpg|Stridsgissel, moderne rekonstruksjon
Fil:Hjälmkrossare-buljawa av stål med handgrepp av trä - Skoklosters slott - 93085.tif|Hjelmknuser av stål, ca. 1600, fra Skoklosters slott i Sverige
Fil:World War One trench raiding club.JPG|Stridsklubbe fra første verdenskrig
</gallery>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==
* Broughton, Bradford (1986): ''Dictionary of Medieval Knighthood and Chivalry'', NY, Greenwood Press, ISBN 0-313-24552-5
* DeVries, Kelly (2007): [https://www.worldcat.org/oclc/163587639 ''Medieval weapons : an illustrated history of their impact'']. ABC-CLIO. ISBN 1851095268. OCLC [http://worldcat.org/oclc/163587639 163587639]
* DeVries, Kelly (1998): ''Medieval Military Technology'', Broadview Press, 0-921149-74-3
* Waldman, John (2005): ''Hafted Weapons in Medieval and Renaissance Europe: The Evolution of European Staff Weapons Between 1200 and 1650'', Brill, ISBN 90-04-14409-9

== Eksterne lenker ==
{{Commons category|Maces|Stridsklubber}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Våpen]]