Redigerer Streikestøttekomiteene

'''Streikestøttekomiteene'''  var en form for organisering som utviklet seg på [[1970-tallet]]. Formålet med disse gruppene var først og fremst å samle inn penger og drive støttearbeid for de «ulovlige», [[vill streik|«ville» streikene]] som fant sted i dette tiåret.

Streikestøttekomiteene samlet gjerne folk av ulike politiske avskygninger, men ble ofte initiert av [[Rød Ungdom|SUF(m-l]]), senere [[Arbeidernes kommunistparti|AKP(m-l)]].

==Bakgrunnen for organiseringen==
Tiåret ble innledet med flere arbeidskonflikter som brøt med den relative freden i arbeidslivet i mye av etterkrigstiden. Den svenske [[Kirunastreiken]] fikk stor betydning også i Norge. I 1970 vakte [[NORGAS-streiken|Norgasstreiken]], [[Saudastreiken]] og [[Sporveisstreiken]] i [[Oslo]] stor oppmerksomhet.

Siden disse konfliktene var «ulovlige» kunne ikke de streikende få åpen støtte eller ordinære streikebidrag fra egen fagforening. I praksis var streikene dømt til nederlag, om de ikke fikk støtte på annet vis.

Ved alle konfliktene i 1970 ble det gjennomført store pengeinnsamlinger. Men det skjedde ofte spontant, i regi av lokale fagforeningsklubber, ungdomsorganisasjoner osv. Da kunne det ta tid før innsamlingene ble dratt i gang, og aktiviteten kunne bli litt tilfeldig. Når streikestøttekomiteene ble organisert, var det for at slikt støttearbeid skulle komme raskere i gang, være mer effektivt og nå bredere ut.

==Ml-bevegelsen stod sentralt==
Den nye [[ml-bevegelsen]] sto sentralt i streikestøttearbeidet: Ml-erne skrev selv<ref>Materiale om den trotskistike Baudeklikken, utgitt 1971 av SUF(ml) og MLG, s. 16</ref>: «''Alle'' de største og viktigste arbeidskampene som seiret i Norge i 1970 var leda av ml-bevegelsen. Dette hadde vært umulig dersom monopolkapitalen og staten hadde hatt oversikt over våre kadre og visst hvorledes vår forbindelse med streikeledelsen foregikk. [[Norsk Arbeidsgiverforening|NAF]] har nå gitt muntlig beskjed om at SUF(m-l)ere og andre progressive om mulig bør avskjediges.». I AKP(m-l)s faglige studiebok fra 1974 het det: «På større steder kan det være en fordel å danne lokale streikestøttekomiteer som arrangerer stands, sender ut innsamlingslister, og tar kontakt med arbeidsplassene på stedet.»<ref name="AKP1"/>

Folk som selv hadde vært i konflikt engasjerte seg også i streikestøttearbeid. Etter Sporveisstreiken i Oslo frontet en av streikelederne, [[Henry Stokmo]], streikestøttekomiteen.<ref name="Streik1"/> Det ble etter hvert opprettet mer eller mindre permanente streikestøttekomiteer på mange skoler, universiteter, i bydeler og i lokalsamfunn.

==Kritikk==
Komiteene møtte kritikk – også fra venstresiden – og ble stemplet som «underbruk av AKP». Denne kritikken kom både fra de som var motstander av de ville streikene og fra [[Sosialistisk Venstreparti|SV]]- og [[Kommunistisk Universitetslag|KUL]]-hold. I 1977 uttalte lederen av SVs faglige utvalg at de permanente streikestøttekomiteene var et uttrykk for at man hadde «gitt opp å mobilisere arbeiderklassen gjennom fagbevegelsens egne organ. De permanente streikestøttekomiteene representerer ei politisk hengemyr».<ref name="BF1"/> Han aksepterte likevel slike komiteer utenfor fagbevegelsens område, som i universitets- og kulturmiljøer. KUL skrev i sitt organ ''Gnisten'' at AKPs «streikestøttebyråkrati» hadde «en avpolitiserende innringningsfunksjon overfor arbeiderklassen».

==Avgjørende støtte==
På midten av 1970-tallet var innsamlingene i regi av komiteene avgjørende ved flere arbeidskonflikter. Etter [[Jøtulstreiken]] oppsummerte de streikende at de hadde fått inn i alt 885 000 kroner i streikestøtte. Av dette kom hele 500 000 fra innsamlinger i regi av streikestøttekomiteene. Jøtularbeidernes streikeavis registrerte støtte fra 37 klubber og foreninger, 73 politiske lag – og 102 streikestøttekomiteer.<ref name="Folkvord1"/>

Etter [[Hammerverk-konflikten|streiken ved Norsk Hammerverk]] spredte de oppsagte arbeiderne informasjon via 115 streikestøttekomiteer.<ref name="NH1"/> Etter [[Linjegodsstreiken]] konkluderte de streikende: «Uten streikestøttekomiteenes hjelp, kunne Linjegods ha sultet oss ut».<ref name="Hvitbok1"/>

Senere har [[Lundkommisjonen]] avdekket at [[Politiets sikkerhetstjeneste|Politiets overvåkingstjeneste]] holdt oppsyn med streikestøttekomiteenes virksomhet rundt om i landet. I 1977-1978 registrerte POT komiteenes stands og identifiserte det de mente var ledende personer innen virksomheten.<ref name="Lund1"/>

== Referanser ==

<references>
<ref name="AKP1">Side 199.  ''Styrk fagbevegelsens kampkraft. Faglig studiebok fra AKP(m-l)''. Forlaget Oktober, Oslo ([[1974]]) ISBN 82-7094-070-4</ref>
<ref name="Streik1">Side 4. ''Streik! Om økonomisk og politisk kamp'', [[Forlaget Oktober]], [[Oslo]] ([[1971]])</ref>
<ref name="BF1">Intervju med Bjørgulv Froyn. ''Sosialistisk Årbok 1977'', side 79. [[Pax Forlag]], [[Oslo]] ([[1977]]) ISBN 82 530 0782 5</ref>
<ref name="Folkvord1">[[Erling Folkvord]]: Side 80 ''Rødt! På barrikadene for AKP og RV'', Millennium ([[1998]]) ISBN 82-517-8931-1</ref>
<ref name="Hvitbok1">Side 26, ''Linjegodsstreiken. Hvitbok om streiken ved Linjegodsterminalen på Alnabru i Oslo våren 1976''. Klubbstyret ved Linjegodsterminalen/Alnabru. Oslo. ([[1976]]).</ref>
<ref name="NH1">Side 2. ''Hammerverkkonflikten. Hvitbok nr 2''. Hefte utgitt av de oppsagte arbeidere ved Norsk Hammerverk. ([[1976]])</ref>
<ref name="Lund1">Lundkommisjonens rapport til Stortinget av 28. mars 1996, punkt 8.4.5.2 h, side 401</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arbeidskonflikter]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]