Redigerer Strandsiden (Bergen)

{{Infoboks strøk}}
'''Strandsiden''' er et [[strøk i Bergen]] på [[Nordnes]]halvøyen i bydelen [[Bergenhus]], beliggende på vestsiden av [[Vågen (Bergen)|Vågens]] indre del. Strandsidens grense går i nord opp fra Nykirkeallmenningen langs Nordnes' grense til Haugeveien, så sørover Haugeveien, Klosteret til Østre Murallmenningen, ned denne til [[Murhvelvingen]], så Strandgaten rett sør til Strandhjørnet og Vågsbunnens grense, videre langs Vågens strandlinje og tilbake til Nykirkeallmenningen. Strøket grenser i nord til [[Nordnes]], i vest til [[Verftet (Bergen)|Verftet]] og [[Nøstet]], og i sør til [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] og [[Bergen sentrum|Sentrum]]. Hovedgatene i området er [[Strandkaien (Bergen)|Strandkaien]], [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]], [[Østre Murallmenningen]], [[Østre Holbergsallmenningen]], [[Østre Nykirkeallmenningen]] og [[C. Sundts gate]].

Strandsiden omfattes av [[grunnkrets]]ene Nykirken og Klosteret, som hadde 996 innbyggere 1. januar 2014 og et samlet areal på 0,13&nbsp;km².{{tr}} Den delen av grunnkretsen Klosteret som ligger sør for Østre Muralmenning tilhører strøket Sentrum. Til gjengjeld hører den delen av grunnkretsen Strandkaien som ligger østenfor Strandgaten til Strandsiden.

== Bebyggelse og transport ==
I området ligger Strandkaiterminalen for rutebåttrafikk og kjøpesenteret [[Kløverhuset]], den gamle byporten [[Muren i Bergen|Muren]] fra 1561 som blant annet huser [[Buekorpsmuseet]], [[Nykirken i Bergen|Nykirken]] fra 1763, Gågaten (del av Strandgaten) omgitt av pittoreske smau, og [[Bjørgvin videregående skole]]. Oppover i høyden ligger [[Corps de Garde (Bergen)|branntårnet (Corps de Garde)]] fra 1870, og like ved lå tidligere [[Munkeliv kloster]] fra ca. 1110.{{tr}} Ved parken ''Klosterhaugen'' står statuen av [[Amalie Skram]]. Området har en rekke hoteller, butikker og bygårder. Fra Munkebryggen går [[Beffen]] i skytteltrafikk over Vågen til [[Bryggen i Bergen|Bryggen]].

== Historie ==
[[File:Scoleus.jpg|thumb|[[Hieronymus Scholeus]]' fremstilling av Bergen i 1581 med bebyggelse på begge sider av Vågen, samt i [[Vågsbunnen]]. Festningen, [[Håkonshallen]], [[Bryggen]] og kirkene på østsiden; Strandsiden nærmest]]
Stranden var en av de fire [[Fjerding|fjerdingene]] byen var delt i etter [[Magnus Lagabøtes bylov]] av 1276, i senmiddelalder og på 1500-tallet. Lensregnskapene fra 1520-årene nevner fjerdingene ved navn: [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], [[Øvregaten (Bergen)|Øvregaten]], [[Vågsbunnen]] (Korskirkens kvarter) og Stranden.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257310360|utgave=2.|utgivelsessted=Oslo|utgivelsesår=1999}}</ref> Før Vågsbunnen ble fylt ut og dannet nytt land var det 1,7 km strandlinje fra Domkirkegaten (tidligere kalt Broen) til [[Nordnes|Nordnespynten]]. Kongens allmenning på Stranden gikk fra Vågsbunnen til og med Muren, mens Munkeliv kloster hadde omkring 250 strandlinje nord for Muren. Ifølge [[Bernt Lorentzen]] var det rundt 1350 en del sjøboder eller gårder på den sørlige delen av Strandsiden med [[Jonsklosteret i Bergen|Jonsklosteret]] omtrent ved Tårnplassen med [[Bergen tinghus]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030748057|tittel=berømmelige handelsstad Bergen gjennom tidene|forfatter=Lorentzen, Bernt|isbn=8271290134|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1976}}</ref>

Bergen vokste i middelalderen from ved Mariakirken, ved [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] med Korskirken, og området mellom (Øvregaten og Bryggen).<ref name="Liden1990">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. Bind 3. Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref><ref name="Ekroll2000">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545|tittel=Middelalder i stein|forfatter=Ekroll, Øystein|forlag=ARFO|isbn=8291399093|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> På slutten av 1100-tallet var det nesten sammenhengende bebyggelse mellom Holmen og Vetrlidsallmenningen. Rundt år 1300 strakk tettbebyggelsen seg til Domkirken.<ref name=":7">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Magnus Lagabøtes bylov av 1276 bestemte at Strandsiden var reservert for oppsetting av skip, samt at plasskrevende varer som tømmer og kvernsteiner skulle omsettes. I de første hundreårene etter at Bergen vokste frem var lite bosetning på Strandsiden, bortsett fra [[Munkeliv kloster|Munkeliv]] og [[Jonsklosteret i Bergen|Jonsklosteret]] som litt unna Vågen. Kongen anså Strandsiden som sin eiendom. Etter 1300 var det så mye press på det sentrale byområdet (Bryggen og Vågsbunnen) at bebyggelsen spredte seg til Strandsiden. Nordvestlig vind tar hardere på Strandsiden og trolig av den grunn ble ikke anlagt kaier. Gårdene (bygningene) ble satt på bolverk et stykke ut i sjøen og båtene kunne ligge skjermet for vindene mellom bygningene. Med båter fortøyd mellom bygningene kunne lasting og lossing skje direkte til og fra lagerbod (blant annet vi heiseanordninger som ''vindespill'') uten å gå over en kai; større fartøy ankret opp foran sjøbodene på Strandsiden. Det var opprinnelig ingen vei eller gate på fremsiden av bygningene.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044|tittel=Vågen|forfatter=Solberg, Per|forlag=Museet|isbn=8290289111|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

På slutten av 1500-tallet ble [[Hansaforbundet|hanseatenes]] stilling svekket, blant annet i lensherre [[Christoffer Valkendorf|Christoffer Valkendorfs]] tid. Valkendorf sørget for å brolegge en tverrforbindelse mellom Strandsiden og Bryggesiden slik at [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] og Øvregaten ble forbundet.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022948072|tittel=Vågsbunnen|forlag=Hordaland fylkeskommune, Kulturlandskapssenteret|isbn=8273260437|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Mange norske borgere slo seg ned på Strandsiden, og utviklet der en ny bydel med [[Strandgaten (Bergen)|Strandgaten]] som trafikkåre.<ref name=":02">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016100308015|tittel=Øvregatens krønike|forfatter=Kloster, Robert|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1957}}</ref> På 1600-tallet ble Strandsiden et viktig handelstrøk og [[Torget (Bergen)|torget]] ble flyttet fra Nikolaikirkeallmenningen til [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] (der det fortsatt ligger); torget ble da den viktige tverrforbindelsen mellom Bryggen og Strandsiden.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011010408029|tittel=Bergens ansikt - fra år 1000 til år 2000: Bryggens museum 24. mai-24. september 1995|forfatter=Nielsen, Mona|forlag=Bryggens museum|isbn=8290289618|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> Tollboden var på 1500-en liten bygningen ved festningen. I 1651 ble det reist en ny [[Tollboden (Bergen)|tollbod]] på Strandsiden ved innseiling til Vågen. Tollboden fra 1651 var en stor trebygning (byens største) og stakk 100 meter ut i sjøen: Tollboden sto på så dypt vann (10 meter) at de største skipene kunne legge til og den stakk så langt ut at smugling ble vanskelig.<ref name=":2" /> 

På slutten av 1600-tallet hadde Bergen anslagsvis 16&nbsp;000 innbyggere og var den klart største byen i Norge og en av de største i Skandinavia.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014090908054|tittel=By og land i middelalderen|forlag=Bryggens museum|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

Langs hele Strandsiden lå det tidligere sjøhus på stolper og bolverk ut i sjøen, med hoper imellom for effektiv lossing og lasting fra båt. Her fantes det altså ikke en sammenhengende kaifront slik det var på Bryggen. Etter en større brann i 1901 ble C. Sundts gate regulert inn og bebyggelsen endret karakter til større murgårder. [[Eksplosjonen på Vågen]] i 1944 raserte store deler av bebyggelsen ut mot Vågen, som ble erstattet av mer moderne blokkbebyggelse og bygårder. Etter hvert har Vågen blitt utfylt og større kaier har blitt anlagt. Strandsiden omfatter også de tradisjonsrike trehusområdene langs Strandgaten og opp mot Klosteret og Haugeveien. Strandgaten var fra 1600-tallet og til 1938, da [[Sundt & Co]] flyttet til [[Torgallmenningen]], byens viktigste handlegate.{{tr}} På 1800-tallet ble Strandgaten beskrevet som Norges travleste forretningsgate.<ref name="byleksikon">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306105|tittel=Bergen byleksikon|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen|forlag=Kunnskapsforlaget|isbn=8257304859|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1994}}</ref> Gågate-delen av Strandgaten følger et eldre gateløp, med hus fra tidligere tider og spor av bygningsrester fra [[Bergen#Hansaforbundet|Hansa-tiden]], ispedt nyere bygg, ettersom strøket har vært berørt av flere [[Bybranner i Bergen|bybranner]], sist i 1916.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2016/01/12/bybrannen-15-16-januar-1916/ Bybrannen i 1916]</ref>

[[Nykirken (Bergen)|Nykirken i Bergen]]<ref>{{Kilde www|url=https://kirkesok.no/kirke/120100701|tittel=Nykirken i Bergen - Kirker i Norge {{!}} Kirkesøk|besøksdato=2020-11-26|etternavn=KA|verk=Kirkesøk}}</ref> bel opprinnelig reiste i 1621 og  var sognekirke for beboerne på Stranden. Etter den store brannen i [[1756]] ble den gjenreiste Nykirken både større og annerledes enn bygget fra 1621.<ref name="Liden og Magerøy, 1983">Liden og Magerøy, 1983</ref>

[[Ludvig Holberg]] ble født ved [[Holbergsalmenningen]] i 1684. 

Vågen var opprinnelig vesentlig bredere i middelalderen. Kaifronten på Bryggen er 100-150 meter utenfor opprinnelig strandlinje og der skjedde utfyllingen gradvis. På Strandsiden skjedde den største utfyllingen etter [[Bergensbrannen 1916|brannen i 1916]] da [[Strandkaien (Bergen)|Strandkaien]] ble anlagt. Det er gjort færre arkeologisk undersøkelser på Strandsiden enn på Bryggen og det eldste forholdene er lite kjent. Navnet Stranden tyder på at var et relativt flatt område før utbyggingen. Mye tyder på at sjøen gikk ganskje nær Strandgaten ved [[Murhvelvingen|Muren]].<ref name=":2" /> 

[[Fil:Boligområder Bergen.png|alt=|miniatyr|venstre|Strøk og boligområder i [[Bergen]] kommune]]

== Referanser ==
<references />

{{Strøk i Bergen}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Strøk i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]