Redigerer Strandflaten

[[Fil:Helgeland coast.jpg|thumb|600px|Utsikt over strandflaten på Helgelandskysten fra [[Dønnesfjellet]] i Dønna. Her ses flere av restfjella som er landemerker på Helgelandskysten: Fra venstre: Træna, Lovunda, Selvær, Nesøya, Hestmona, Rødøyløva og Lurøyfjellet. {{byline|Mahlum}}]] 
[[Fil:Strandflat.png|thumb|Skjematisk fremstilling av strandflaten. ]]
[[Fil:Lovunden.jpg|thumb|[[Lovund]]en er en [[rauk]], et bratt fjell, som hever seg over strandflaten. ]]
[[Fil:Berg i Helgeland.jpg|thumb|Berg i Helgeland. ]]
[[Fil:Herøy, Helgeland, Nordland, Norway - panoramio.jpg|thumb|Herøy i Helgeland]]
[[Fil:Eggum Vestvågøy.jpg|thumb|Gårdsbebyggelse på strandflaten foran [[Lofoten|Lofotfjella]] på Eggum i [[Vestvågøy]] kommune.]]
[[Fil:Vegavista.jpg|thumb|Fjellene i kommunen [[Vega]] på Helgeland hever seg over strandflaten, og danner en såkalt [[rauk]]. ]] 
[[Fil:2010 10 20 Gulen Byrkjenes 072.jpg|thumb|Byrkenes i [[Gulen]] er en del av den norske strandflaten. {{byline|Frode Inge Helland}}]]
'''Strandflaten''' er det lave landet og det grunne kystnære sjøområdet som er typisk for det norske [[landskap|kystlandskap]]et fra [[Stavanger]] i [[Rogaland]] til [[Magerøya]] i [[Finnmark]]. Strandflaten hører med til de landformene som er mest karakteristiske for Norge, og er hovedsakelig utviklet i [[kvartærtiden]]. Denne type landskap finnes også i andre [[arktisk]]e og [[antarktis]]ke områder som har vært eller er nediset, f.eks. [[Grønland]] og [[Svalbard]]. Strandflate er et faguttrykk innen [[geomorfologi]] og brukes i fagene [[geologi]] og [[geografi]].<ref name="Motrøen, s. 11">Motrøen, s. 11</ref>

==Karakteristiske trekk==
Strandflaten omfatter områder såvel på land som i sjøen, og kan deles i tre soner. Ytterst ligger en undersjøisk (submarin) sone, deretter en [[skjærgård]]ssone, og innerst en supramarin sone. Strandflate-arealene ender gjerne mot en bratt skrent på landsiden, med høyere fjell innenfor; i sjøen avsluttes strandflaten med en bratt skråning ned mot [[Kontinentalsokkel|kontinentalhyllen]]. Strandflaten ligger nær dagens havnivå, landområdene når sjelden opp i mer enn 50 moh. og sjøområdene er vanligvis grunnere enn 50 m. Bredden på strandflaten varierer fra 50-60&nbsp;km, som på [[Helgeland]], til nesten ingenting, som ved [[Stad]]. I strandflaten ligger det mange karakteristiske fjellformasjoner, [[rauk]]er. Disse har et viktig felles trekk, nemlig bratte fjellsider. Disse raukene ligger som særmerkte [[landemerke]]r på kysten, f.eks. [[Tustnastabban]] på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke og [[Træna|Trænfjellene]] på Helgeland i Nordland fylke.

==Bergrepet strandflate==
Begrepet ''strandflate'' ble introdusert i 1894 av den norske geologen [[Hans Reusch]]. <ref name=Karnaetal1999>{{cite book |last=Lidmar-Bergström |first=K. |last2=Olsson |first2=S.|last3=Roaldset |first3=E.|author-link=Karna Lidmar-Bergström |date=1999 |chapter= Relief features and palaeoweathering remnants in formerly glaciated Scandinavian basement areas |title=Palaeoweathering, Palaeosurfaces and Related Continental Deposits |editor-last=Thiry |editor-first=Médard |editor-last2=Simon-Coinçon |editor-first2=Régine |url= |location= |publisher=Blackwell Science Ltd |pages= 275–301 |isbn=0-632 -05311-9 |volume=27|series=Special publication of the International Association of Sedimentologists }}</ref><ref name=Odleivetal2013>{{cite journal |last1=Olesen |first1=Odleiv |last2=Kierulf |first2=Halfdan Pascal|last3=Brönner |first3=Marco|last4=Dalsegg |first4=Einar |last5=Fredin |first5=Ola |last6=Solbakk |first6=Terje |date=2013 |title=Deep weathering, neotectonics and strandflat formation in Nordland, northern Norway |url= |journal=[[Norwegian Journal of Geology]] |volume=93 |pages=189–213 |doi= |access-date= }}</ref>
Det norske ordet er også tatt i bruk i engelsk språk (strandflat), og Norges kyst er typeområde i den geomorfologiske  beskrivelse av denne type landskap. En rekke forskere har forsøkt å forklare hvordan strandflaten har oppstått, bl.a. [[Fridtjof Nansen|Nansen]], [[Hans Holtedahl|Holtedahl]] og [[Tormod Klemsdal]].<ref name="Motrøen, s. 11"/>

==Prosessen som skapte strandflaten==
Alderen på strandflaten har blitt diskutert i sammenheng med hvilke prosesser som har vært dominerende. Ut fra seismiske og sedimentologiske undersøkelser har en konstatert at landhevningen i tertiær tid stoppet opp for ca. 5 mill. år siden, og 4- 5 mill. år derfor er strandflatens maksimumsalder.

Strandflaten har som landskapstype en sammenheng med hav og havnivå.  Bølgeerosjon, isbreerosjon og [[frostforvitring]] har vært de viktigste forslagene til å forklare hvordan strandflaten har oppstått. Noen forskere har lagt vekt på at en kombinasjon av disse prosessene har vært avgjørende.

Reusch mente at havets [[erosjon|bølgeerosjon]] var den viktigste årsaken til dannelsen av strandflaten. Senere forskere har påpekt at det er vanskelig å forklare at store deler av de best utviklede strandflatearealene ligger i områder som er beskyttet mot bølgeerosjon. De store isbreene i innlandet fulgte i hovedsak fjordene ut mot havet, i områder mellom områdene med strandflate, men mindre isbreer i fjellene innenfor strandflaten kan ha hatt noe betydning for utviklingen av strandflaten.

Nansen fremholdt allerede i 1904 at frostforvitring og prosesser som involverte [[sjøis]] var viktigst. Nyere forskning (Motrøen) støtter Nansen: Hans forklaring er den som ser ut til å ha mest for seg, og den støttes av nyere undersøkelser, bl.a. på Svalbard, der den samme typer forvitring og erosjon stadig pågår.

Et viktig moment er at strandflaten bare finnes i tidligere nedisede områder.  
I kalde strøk kan sjøisen legge seg som en tykk ''ispakke'' langs kysten, et fenomen Nansen kalte ''iskallen''. Løsmateriale, steiner, grus og sand, og til og med store steinblokker, kan fryse fast under isen, og deretter "plukkes" og føres bort. Tidevannet kunne løfte disse ispakkene og store mengder løsmateriale kan følge med og føres bort med strømmen.<ref>Motrøen s. 16</ref>  Dette er en prosess som kunne virke i flomålet, der havnivået er. Varierende havnivå under istidene har bidratt til at sjøisen har kunnet arbeide i mange nivåer, både over og under dagens havnivå. Motrøen har konkludert med at frostforvitring, kombinert med prosesser der sjøis og tidevann er aktører, synes å ha skapt strandflaten, som hovedsakelig er blitt til i kvartærtiden.<ref>Motrøen s. 23</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Terje Motrøen]]: ''Strandflatens dannelse.  Kystlandskapet som spiser seg inn i landblokken''. ISBN 82-7671-104-9 [https://web.archive.org/web/20131203045800/http://fulltekst.bibsys.no/hihm/rapport/2000/04/rapp04_2000.pdf Digital utgave Bibsys]
*{{Kilde bok
| forfatter=[[Olaf Holtedahl]] 
| utgivelsesår=1953
| artikkel=Strandflaten
| tittel=Norges geologi
| bind=2
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug
| side=1027–1036
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050700039}}
*[[Hans Holtedahl]] 1959: ''Den norske strandflate. Med særlig henblikk på dens utvikling i kystområdene på Møre''. Norsk Geografisk Tidsskrift. 16, 285-385.
*[[Tormod Klemsdal]] 1982: ''Coastal classification and the coast of Norway''. Norsk Geografisk Tidsskrift. 36, 129-152.
*[[Fridtjof Nansen]]: 1904: ''The bathymetrical features of the North polar seas''. In Nansen F. (ed.): The Norwegian North Polar Expedition 1893–1896. Scientific results, Vol IV. J. Dybwad, Christiania, 1-232.
*[[Hans Reusch]]: ''Strandflaten, et nyt træk i Norges geografi''. Norges geologiske undersokelse, 14, 1-14. 1894.

==Eksterne lenker==
* [https://www.nb.no/items/96a69890ecfcfd282c0a822dbd2101dc?page=11&searchText= G11 Kvartærgeologi kompendium Del2 Høsten 1993]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landskap]]
[[Kategori:Norskekysten]]
[[Kategori:Finnmarks geografi]]
[[Kategori:Troms' geografi]]
[[Kategori:Nordlands geografi]]
[[Kategori:Trøndelags geografi]]
[[Kategori:Møre og Romsdals geografi]]
[[Kategori:Vestlands geografi]]
[[Kategori:Rogalands geografi]]
[[Kategori:Landformer]]