Redigerer
Strømflaske
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Ocean current 2004.jpg|thumb|300px|Verdenskart som viser [[havstrøm|hovedstrømmene i havene]] [[2004]].]] '''Strømflaske''' er [[flaskepost]] som brukes i [[oseanografi]]ske undersøkelser for å kartlegge [[havstrømmer|overflatestrømmene i havene]]. [[Flaske]]ne er lukkede beholdere som kastes på sjøen fra skip eller land. De inneholder et skriv med en oppfordring til eventuelle finnere om å sende inn melding om hvor flaskene blir funnet. Ved å samle denne informasjonen kan man danne seg et bilde av retningen og [[fart]]a til strømmene i [[havet]]. Strømflasker bør være utformet slik at de blir minst mulig påvirket av [[vind]], men bare følger strømmene i vannet. Fordi det bare er mulig å registere hvor og når flaskene settes i sjøen og hvor og når de blir funnet, og fordi bare en liten andel blir returnert, er dette en ineffektiv, men likevel billig teknikk. Strømflasker blir på [[engelsk]] kalt ''drift bottles'', ''floaters'' eller ''satellites''. ==Historikk== [[Fil:Curtis Ebbesmeyer.JPG|thumb|150px|Den amerikanske oceanografen [[Curtis Ebbesmeyer]] med [[drivgods]], deriblant en skuffe med ''[[Friendly Floatees]]'', flytende plastleker fra et kjent lasteskipshavari i [[Stillehavet]] i [[1992]] som han har brukt som strømflasker for å overvåke havstrømmene.]] [[Fil:2007 floater-release hg.jpg|thumb|150px|Utsetting av en moderne [[oceanografi]]sk [[drivbøye]] med instrumenter som automatisk måler [[havstrømmer]], [[saltholdighet]] og [[temperatur]]. Opplysningene blir overført til forskningsstasjonen via [[Kommunikasjonssatellitt|satellitt]].]] De aller første kjente flaskepostene skal ha blitt sluppet allerede av den greske filosofen [[Theofrastos]] ca. [[310 f.Kr.]] da han ville vise hvordan [[Middelhavet]] ble påvirket av strømmene fra [[Atlanterhavet]]. Da [[Benjamin Franklin]] var øverste sjef for [[postvesen]]et i [[De tretten koloniene|de amerikanske koloniene]] [[1775]]–[[1776]], oppdaget han at fordi amerikanske [[hvalbåt]]kapteiner kjente havstrømmene bedre enn sine engelske yrkesfeller, krysset amerikanske skip Atlanterhavet mye fortere enn postpakkene fra Storbritannia. Han fikk derfor tegnet oversiktskart der han samlet kunnskap fra [[hvalfanger]]ne og fra strømflasker som ble sluppet i [[Golfstrømmen]] med beskjed om at finnerne skulle returnere dem. Opplysningene fra den gang har endret seg lite i dag.<ref name="Det beste">[http://www.breadonthewaters.com/bottles_in_history.htm Flaskeposthistorier hentet fra ''Det Beste'' (på engelsk)] {{Wayback|url=http://www.breadonthewaters.com/bottles_in_history.htm |date=20101121055018 }}</ref> Strømflasker har siden blitt satt ut i store mengder for å studere havets bevegelser. Resultatene fra undersøkelsene ble fra [[1840]] publisert årlig i ''Nautical Magazine'' i London og fra [[1873]] også i ''Annalen der Hydrographie'' i Berlin. Så seint som på [[1960-tallet|1960-]] og 70-tallet ble slik flaskepost brukt i norsk [[havforskning]] for å kartlegge strømmene langs [[norskekysten]] og [[Nord-Atlanteren]]. Disse flaskene inneholdt et ufrankert [[postkort]], ofte stemplet med navnet på skipet som hadde sluppet dem. Finneren ble bedt om å sende postkortet, med opplysninger om funnsted og dato, til den forskningsstasjonen som gjennomførte undersøkelsene. Amerikanske forskningsskip foretar regelmessige reiser mellom [[Florida]] og [[Afrika]]. I tillegg til mange prøver som blir utført på reisene, kaster besetningen ølflasker i havet. De inneholder [[sand]] som [[ballast]] samt [[fluorescerende]] kort med tekst på [[spansk]], [[fransk]], [[portugisisk]] og [[engelsk]]. Den som finner ei slik flaske, blir oppfordret til å fylle ut kortet og skrive hvor, når og hvordan den ble funnet. Kortet er frankert og bes sendes til [[Tropical Atlantic Biological Laboratory]] i [[Miami]] i Florida. ===Flasker som drivgods=== Selv om lukkede flasker er skjøre, er de svært sjødyktige gjenstander. De vil trygt kunne duppe gjennom [[orkan]]er som kan senke store skip. Dessuten vil glass i praksis vare evig. I [[1954]] ble 18 flasker reddet fra et skip som sank 250 år tidligere utenfor kysten av England. Innholdet var ugjenkjennelig, men flaskene så gode som nye.<ref name="Det beste"/> Drivhastigheten er avhengig av strømmer og vind. En flaske kan ligge fullstendig i ro, eller hvis den blir fanget av Golfstrømmen på det raskeste, oppnå en fart på rundt fire [[Knop (mål)|knop]]<!--og tilbakelegge rundt 150 km om dagen-->.<ref name="Det beste"/> Den lengste kjente distansen ei flaske har drevet over havet, ble gjort av ei flaske som seinere ble kalt [[Den flygende hollender]]. Den ble satt ut av en tysk vitenskapsekspedisjon i [[1929]] sør i [[Det indiske hav]]. Inne i flaska var en beskjed som kunne leses uten å måtte åpen noe, og som oppfordret finnerne om å rapportere hvor de hadde funnet flaska og så kaste den tilbake i sjøen. Flaska ble åpenbart fanget av en strøm som førte den østover mot sørspissen av [[Sør-Amerika]]. Der ble den meldt funnet og kastet tilbake flere ganger. Omsider beveget den seg ut i Atlanterhavet, så igjen tilbake til Det indiske hav der den passerte det opprinnelige slippstedet og ble skylt i land på vestkysten av [[Australia]] i [[1935]]. Den hadde da tilbakelagt over 25 000 km på litt over seks og et halvt år - det vil si med en gjennomsnittsfart på mer enn seks [[nautiske mil]] per dag.<ref name="Det beste"/> ===Moderne drivbøyer og annen teknikk=== Strømflaskene har i dag mange steder blitt erstattet av moderne [[drivbøye]]r for å samle informasjon om [[vann]] og [[vær]]. Det er flytende beholdere utstyrt med [[GPS]] og andre instrumenter som registrerer og melder posisjoner, måler [[temperatur]] og [[saltholdighet]] samt samler data om livet i havet og [[meteorologi]]ske forhold. Bøyene kan automatisk sende opplysningene til forskningsstedene via [[Kommunikasjonssatellitt|satellitt]]. I 2008 ble rundt 3000 drivbøyer satt ut i verdenshavene. Havstrømmer kan også kartlegges ved å følge bevegelsene til [[isfjell]]- og [[drivis]]. ==Referanser== <references/> ==Se også== * [[Drivbøye]] * [[Flaskepost]] {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Oseanografi]] [[Kategori:Havstrømmer]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon