Redigerer Stortingspresident

{{infoboks embede
| embede = Stortingets president
| emblem = Coat of arms of the Storting (ceremonial).svg
| bilde = Masud Gharahkhani - Arbeiderpartiet.jpg
| sittende = [[Masud Gharahkhani]]
| sittendesiden = {{Startdato og alder|2021|11|25}}
| type = [[Parlamentspresident]]
| virkeområde = [[Norge]]
| utpeker = [[Stortinget]]
| etablert = 1814
| første = 
| underlagt = [[Stortinget]]
| nestleder = [[Liste over Stortingets visepresidenter|Stortingets første visepresident]]
}}
[[Fil:Dag Terje Andersen 2010-05-17 Stortingsbalkongen.jpg|thumb|[[Dag Terje Andersen]] var Stortingets president i valgperioden 2009–2013. Her er han på presidentbalkongen som monteres på [[Stortingsbygningen]] hver [[Norges nasjonaldag|17. mai]]. {{byline|C. Hill, 2010}}]]
'''Stortingets president''', gjerne kalt '''stortingspresidenten''', er en [[stortingsrepresentant]] som er valgt til å lede arbeidet i [[Stortinget]]. Presidenten og fem nummererte visepresidenter utgjør Stortingets presidentskap, som lager Stortingets arbeidsplan, fastsetter dagsorden, fordeler saker og leder Stortingets møter.

Presidentskapet består fra 25. november 2021 av stortingspresident [[Masud Gharahkhani]] (Ap), første visepresident [[Svein Harberg]] (H), andre visepresident [[Nils T. Bjørke]] (Sp), tredje visepresident [[Morten Wold]] (FrP), fjerde visepresident [[Kari Henriksen]] (Ap) og femte visepresident [[Ingrid Fiskaa]] (SV).<ref>[https://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Stortingets-presidentskap/?tab=MembersCommittee#primaryfilter Stortinget: Stortingets presidentskap]</ref> 

Presidentskapet velges for ett år (ett storting) om gangen når Stortinget trer sammen om høsten. Det er imidlertid vanlig i nyere tid at det er de samme som velges hvert av de fire år i en stortingsperiode. Presidentskapet gjenspeiler normalt partienes innbyrdes styrke og velges vanligvis blant Stortingets mest erfarne representanter, ofte i deres siste periode(r). Stortingspresidenten har ingen særlig myndighet etter [[Norges Grunnlov|Grunnloven]].

Selv om presidenten har fulle rettigheter som stortingsrepresentant, deltar han/hun ofte ikke i den daglige politikk. Presidenten er fritatt fra å være medlem av noen av [[Stortingskomité|Stortingets faste komiteer]]. Ifølge [[hoffrangreglementet]] av 1993, skal Stortingets president sammen med [[statsminister]]en, [[høyesterettsjustitiarius]], Stortingets visepresident og [[Norges regjering|regjeringen]]s medlemmer, gå og ha sitteplass (gang og sete) etter kongefamilien og andre kongelige ved offisielle seremonier og fester ved hoffet.

== Presidentskapet ==
{{Norges politiske system}}
[[Fil:Stortinget salen 01.jpg|thumb|Stortingssalen er formet som en halvsirkel. Presidentens plass er i midten, foran [[«Eidsvold 1814»]], [[Oscar Wergeland]]s maleri av [[Grunnlovsforsamlingen]] i 1814.]]
[[Fil:Jorgen-Kosmo.jpg|thumb|Daværende stortingspresident [[Jørgen Kosmo]] på Stortingets talerstol i 2003. I bakgrunnen sitter visepresident [[Inge Lønning]] på presidentplassen.{{byline|Lennart Perlenhem/norden.org}}]]
[[Fil:W F K Christie.png|thumb|upright|[[Wilhelm Frimann Koren Christie]] ledet som president på [[Stortinget i 1814]] forhandlingene med de svenske kommissærer om vilkårene for den [[Norge-Sverige|norsk-svenske union]].<ref>Trond Smith-Meyer &#x26; [[Petter Henriksen]] (red., 1997). «Christie, Wilhelm Frimann Koren» i: ''[[Store norske leksikon|Aschehoug og Gyldendals store ettbinds leksikon]]''. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 210. 1. utgave. ISBN 82-573-0795-5.</ref>]]
[[Fil:Johannes Steen.jpg|thumb|upright|[[Johannes Steen]] var stortingspresident 1880–88 og 1895–97, og [[Liste over Norges statsministre|statsminister]] 1891–93 og 1898–1902.]]

Stortingets presidentskap består fra 2009 av stortingspresidenten og fem visepresidenter i nummerert rekkefølge. Første visepresident er presidentskapets nestleder.<ref>[[Jon Gisle]] (red., 1995). «presidentskap» i: ''[[Store norske leksikon|Aschehoug og Gyldendals Store norske leksikon: lov og rett]]''. Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 564. ISBN 82-573-0640-1.</ref> Inntil 2009 besto presidentskapet av presidenter og visepresidenter i Stortinget, [[Lagtinget]] og [[Odelstinget]]. 

Presidentene velges med hjemmel i [[Norges Grunnlov|Grunnloven]] § 73.  Valget skjer enkeltvis som flertallsvalg. Presidenten kommer derfor som regel fra Stortingets største parti, mens det er praksis at resten av presidentskapet fordeles på partiene slik at Stortingets sammensetning noenlunde gjenspeiles i presidentskapet. Valgene skjer ved Stortingets konstituering hver høst, men det er tradisjon for at presidentene gjenvelges i hele stortingsperioden.<ref name="Tinget">[http://www.tinget.no/no/Hovedmeny/Hordan-jobber-stortinget/Storting-Odelsting-Lagting/ «Et samlet storting»] {{Wayback|url=http://www.tinget.no/no/Hovedmeny/Hordan-jobber-stortinget/Storting-Odelsting-Lagting/ |date=20110205162152 }}. Tinget.no. Besøkt 13. mai 2010.</ref><ref>Se også [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2009-2010/091008/1/ referat fra Stortingets konstituering] i 2009. Besøkt 13. mai 2010.</ref> 

Presidentskapet er nærmest som et styre for Stortinget – uten rett til å ta politiske avgjørelser<ref name="Tinget"/>. Det bistås av Stortingets direktør. I henhold til [[Stortingets forretningsorden]] § 4 velges det tillegg til de seks presidentene også en sekretær og en visesekretær,<ref name="SF">[http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Lover-og-instrukser/Stortingets-forretningsorden «Stortingets forretningsorden»]. Stortinget.no. 1. april 2011. Besøkt 13. mai 2011.</ref> men disse har i realiteten ingen vesentlige funksjoner, og vervene oppfattes «som en levning fra fortiden».<ref name="TN">[[Trond Nordby]]. ''I politikkens sentrum. Variasjoner i Stortingets makt 1814–2004''. 2. utg. Universitetsforlaget, 2004. ISBN 978-82-15-00651-2. (trenger sidetall)</ref>

[[Kirsti Kolle Grøndahl]] var den første kvinnelige stortingspresidenten, fra 1993 til 2001. I 2018 ble [[Tone W. Trøen|Tone Wilhelmsen Trøen]] den andre.
 
I saker som anses som kontroversielle, enten de gjelder Stortingets drift eller er politiske saker, kaller presidentskapet inn de politiske partienes gruppeledere til konsultasjoner.<ref name="TN"/>

Stortinget kan også velge en midlertidig president eller settepresident fra dag til dag eller sak til sak.<ref>Ole T. Berg «[http://www.snl.no/Presidentskapet Presidentskapet]» i ''[[Store norske leksikon]]''. Redigert av [[Anne Marit Godal]]. Besøkt 13. mai 2011.</ref>

== Oppgaver ==
Presidentskapet fastsetter Stortingets dagsorden. På omgang leder presidentene tingets møter og foreslår i denne sammenheng taletider og voteringsorden. Presidentskapet har også et ansvar for å påse at Stortingets behandling av sakene skjer i henhold til konstitusjonelle regler, både i plenum og i komiteene.<ref>Trond Nordby (red.) ''Storting og regjering 1945–1985, institusjoner – rekruttering''. Kunnskapsforlaget, 1985. ISBN 82-573-0267-8 (trenger sidetall)</ref> I forbindelse med møteledelsen har presidenten også en uskreven oppgave med å påse at representantene kler seg passende i stortingssalen og at de ikke bruker «[[parlamentarisk språkbruk|uparlamentarisk språkbruk]]».<ref>[http://www.tinget.no/no/Aktuelt/Intervjuarkiv/Stortingspresidenten/ «Stortingspresidenten»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}. Tinget.no. Intervju med [[Thorbjørn Jagland]]. Besøkt 13. mai 2011.</ref> Møteledende president har [[dobbeltstemme]] ved stemmelikhet under Stortingets voteringer, men dette har sjelden noen praktisk politisk betydning.

Stortingspresidenten (eventuelt med assistanse fra visepresidentene) har flere representasjonsoppgaver, både seremonielle og som vert for utenlandske parlamentarikerdelegasjoner på besøk. Stortingspresidenten er fritatt fra å være medlem av noen av [[Stortingskomité|Stortingets faste komiteer]]. 

Ved regjeringsskifte skal [[Norges konge|Kongen]] søke råd hos den avtroppende statsministeren om hvem som bør utnevnes til ny regjeringssjef. Kongen kan imidlertid også søke råd hos stortingspresidenten og eventuelt de [[Parlamentarisk leder|parlamentariske lederne]].<ref>[http://www.kongehuset.no/c27042/artikkel/vis.html?tid=27584 «Regjeringsskifte»] {{Wayback|url=http://www.kongehuset.no/c27042/artikkel/vis.html?tid=27584 |date=20110928082601 }}. Kongehuset.no. Besøkt 13. mai 2011.</ref><ref>NTB. [http://www.dagbladet.no/nyheter/2000/03/09/197325.html «Stortingspresidenten får en nøkkelrolle»]. ''[[Dagbladet]]''. 9. mai 2000. Besøkt 13. mai 2011.</ref>

== Historie ==
I Stortingets tidligste tid, da institusjonene var unge, og så lenge kongen hadde reell politisk makt, var det stortingspresidentens viktigste oppgave å ivareta kontakten mellom Stortinget og kongen. Som følge av denne nøkkelstillingen var det i Stortinget både skepsis til at stortingspresidenten skulle bli for mektig, og redsel for at kongen skulle «infiltrere Stortinget via presidentskapet».<ref name="TN"/> Løsningen var først å skifte ut presidenten hver åttende dag, og fra 1821 å velge inntil seks representanter som byttet på presidentvervet.

Under [[statsrådssaken|forfatningsstriden]] i 1870- og 1880-årene, brukte det radikale flertallet å besette alle posisjoner i presidentskapet, som et ledd i rivaliseringen med kongen. Praksisen med at det største partiet på Stortinget skulle ha alle setene i presidentskapet ble avsluttet i perioden 1900–1903, og fra og med 1906 har stillingene i presidentskapet blitt fordelt forholdstallsmessig mellom partiene.<ref name="TN"/> Etter 1945 har presidentskapet for det meste vært sammensatt av eldre, bredt respekterte representanter. I mellomkrigstiden var det ofte partienes parlamentariske ledere som satt i presidentskapet.<ref>[[Tor Bomann-Larsen]]. ''Haakon & Maud. IV. Makten''. Cappelen, 2008, side 450. «Det er viktig å huske at stortingspresidentembetet (delvis i motsetning til i våre dager) ikke var en retrettstilling for særlig fortjente seniorparlamentarikere. Tvert imot ble stillingene som oftest bekledd av partienes parlamentariske førere og dermed potensielle statsministerkandidater.» (fra en drøfting av kong Haakons vurderinger i forbindelse med utnevnelsen av [[regjeringen Hornsrud]].</ref> 

En særlig begivenhet i Stortingets historie er [[Elverumsfullmakten]] av 10. april 1940, da Stortinget satte møte på [[Elverum folkehøgskule]]. Daværende stortingspresident [[C.J. Hambro]] fremmet forslaget som ga regjeringen den nødvendige fullmakt til å lede landet «inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte».

Stortingspresidentens klubbe er laget av nøttetre fra [[George Washington]]s eiendom i [[Virginia]], og ble tatt i bruk i mai 1949. Den er en gave fra norsk-amerikaneren ingeniør Thomas Gillebo,<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/innlandet/truman-lik-klubbe-som-i-stortinget-1.10929881|tittel=Truman lik klubbe som i Stortinget|besøksdato=2021-12-09|dato=2013-02-27|fornavn=Reidar|etternavn=Gregersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> som var sønn av [[Ole Torgersen Gillebo]], stortingsrepresentant fra Oppland 1903–1906. Klubben har følgende inskripsjon: «Til presidenten for Norges Storting. Gud signe Norges land og folk.»<ref>«Presidentklubbe som gave til Stortinget». ''[[Verdens Gang]]''. 24. mai 1949, s. 2.</ref>

Tidligere hadde stortingspresidenten en fullmakt til å treffe «de forføyninger vedkommende Stortingets indre anliggender som måtte vise seg påkrevd» i de periodene hvor Stortinget ikke er samlet,<ref>Bestemmelsen fantes [[Stortingets forretningsorden]] § 4 per 1999; ifølge [[Trond Nordby]]. ''I politikkens sentrum: variasjoner i Stortingets makt 1814–2004''. 2. utg. Universitetsforlaget, 2004. ISBN 978-82-15-00651-2. (trenger sidetall)</ref> men denne hastefullmakten er tatt ut i den forretningsorden som er gjeldende pr. 2011.<ref name="SF"/>

==Liste over stortingspresidenter==

=== 1814–1884 ===
*[[Riksforsamlingen|Eidsvoll]]: [[Georg Sverdrup]], [[Christian Magnus Falsen]], [[Christian Adolph Diriks]], [[Jens Schow Fabricius]], [[Diderich Hegermann]], [[Peder Anker]]
* 1814: [[Wilhelm Frimann Koren Christie]], [[Christian Adolph Diriks]]
* 1815–1816: Wilhelm Frimann Koren Christie
* 1818: [[Valentin Sibbern]], Wilhelm Frimann Koren Christie, [[Georg Sverdrup]]
* 1821: [[Ingelbrecht Knudssøn]], [[Carsten Tank]], [[Christian Magnus Falsen]], [[Andreas Arntzen]], Valentin Sibbern
* 1822: [[Carl Valentin Falsen]], Valentin Sibbern
* 1824: [[Herman Wedel-Jarlsberg]], [[Christian Krohg (politiker)|Christian Krohg]], Georg Sverdrup, Valentin Sibbern
* 1827: [[Niels Stockfleth Schultz]], [[Lauritz Weidemann]], Herman Wedel-Jarlsberg, Christian Krohg
* 1828: Herman Wedel-Jarlsberg
* 1830: [[Hans Riddervold]], [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]], [[Niels Arntzen Sem]], Herman Wedel-Jarlsberg, Carl Valentin Falsen
* 1833: [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]], Carl Valentin Falsen, Hans Riddervold
* 1836: Hans Riddervold, Søren Anton Wilhelm Sørenssen
* 1836–1837: [[Johan Henrik Rye]], Søren Anton Wilhelm Sørenssen
* 1839: Hans Riddervold, Søren Anton Wilhelm Sørenssen
* 1842: Hans Riddervold, Søren Anton Wilhelm Sørenssen
* 1845: Niels Arntzen Sem, Søren Anton Wilhelm Sørenssen, Carl Valentin Falsen
* 1848: [[Halvor Christensen]], [[Georg Prahl Harbitz]], [[Hans Riddervold]], [[Carl Valentin Falsen]]
* 1851: [[Hans J.C. Aall]], [[Georg Prahl Harbitz]]
* 1854: Hans J.C. Aall, Georg Prahl Harbitz
* 1857: Ulrik Motzfeldt, Georg Prahl Harbitz
* 1858: Ulrik Motzfeldt, Georg Prahl Harbitz
* 1859–1860: Hans J.C. Aall, Georg Prahl Harbitz
* 1862–1863: Hans J.C. Aall, Georg Prahl Harbitz
* 1864: Georg Prahl Harbitz
* 1865–1866: [[Niels Vogt]], Georg Prahl Harbitz
* 1868–1869: Hans J.C. Aall, Georg Prahl Harbitz
* 1871–1873: [[Daniel Kildal]], [[Johan Sverdrup]]
* 1874–1876: [[Bernhard L. Essendrop]], Johan Sverdrup
* 1877–1879: Bernhard L. Essendrop, Johan Sverdrup
* 1880–1882: [[Johannes Steen]], Johan Sverdrup, Bernhard L. Essendrop
* 1882: Johannes Steen

=== 1884–1945 ===
[[Fil:Carl Berner 1905.jpg|thumb|upright|[[Carl Berner]] var stortingspresident under unionsoppløsningen, her fra presidentplassen.]]
[[Fil:CJ Hambro.jpg|thumb|upright|[[C.J. Hambro]] var stortingspresident i 20 år, 1925–1945, og var også arkitekten bak [[Elverumsfullmakten]] i 1940.]]

* 1883–1885: [[Johannes Steen]] ([[Venstre|V]]), [[Johan Sverdrup]] (V)
* 1886–1888: [[Wollert Konow (SB)]] (V), [[Sivert Andreas Nielsen]] (V), Johannes Steen (V)
* 1889–1891: [[Thomas Cathinco Bang]] ([[Høyre|H]]), Sivert Andreas Nielsen (V), [[Olaus Olsen Eskeland]] (V), [[Emil Stang d.e.]] (H)
* 1892–1894: [[Viggo Ullmann]] (V), [[Sivert A. Nielsen]] (V)
* 1895–1897: Viggo Ullmann (V), Johannes Steen (V), Sivert A. Nielsen (V)
* 1898–1900: [[Viggo Ullmann]] (V), [[Carl Berner]] (V), [[Johannes Steen]] (V)
* 1900–1903: [[Edvard Liljedahl]] (V), Carl Berner (V)
* 1903–1906: Carl Berner (V), [[Johan Thorne]] (H), [[Francis Hagerup]] (H)
* 1906–1909: Edvard Liljedahl (V), [[Gunnar Knudsen]] (V), Carl Berner (V)
* 1910–1912: [[Magnus Halvorsen]] ([[Frisinnede Venstre|FV]]), [[Wollert Konow (SB)]] (FV), [[Jens Bratlie]] (H)
* 1913–1915: [[Jørgen Løvland]] (V), [[Søren Tobias Årstad]] (V), Gunnar Knudsen (V)
* 1916–1918: [[Johan Ludwig Mowinckel]] (V), [[Ivar P. Tveiten]] (V), [[Martin Olsen Nalum]] (V)
* 1919–1921: Gunnar Knudsen (V), [[Ivar Lykke]] (H), [[Anders Buen]] ([[Arbeiderpartiet|Ap]]), [[Ivar P. Tveiten]] (V), [[Otto B. Halvorsen]] (H)
* 1922–1924: Ivar Lykke (H), Otto Bahr Halvorsen (H)
* 1925–1927: [[C.J. Hambro]] (H), [[Gunder Anton Jahren]] (H), Ivar Lykke (H), [[John Wolden]] (V) (til 1926)<ref>[https://nsd.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13214 John Iversen Wolden] {{Wayback|url=https://nsd.no/polsys/index.cfm?MenuItem=N1_1&ChildItem=&State=collapse&UttakNr=33&person=13214 |date=20210420013210 }}. NSD. Besøkt 13. august 2020.</ref>
* 1928–1933: C.J. Hambro (H)
* 1934–1936: [[Johan Nygaardsvold]] (Ap), C.J. Hambro (H)
* 1937–1940: C.J. Hambro (H)
* 1940–1945 i eksil i [[USA]]/[[Storbritannia]]: C.J. Hambro (H)

===Etter 1945===
* 1945–1949: [[Fredrik Monsen]] (Ap), [[Gustav Natvig-Pedersen]] (Ap)
* 1950–1954: [[Gustav Natvig-Pedersen]] (Ap)
* 1954–1957: [[Oscar Torp]] (Ap), [[Einar Gerhardsen]] (Ap)
* 1958–1961: Oscar Torp (Ap), [[Nils Langhelle]] (Ap)
* 1961–1965: Nils Langhelle (Ap)
* 1965–1969: [[Bernt Ingvaldsen]] (H)
* 1969–1973: Bernt Ingvaldsen (H), [[Leif Granli]] (Ap)
* 1973–1981: [[Guttorm Hansen]] (Ap)
* 1981–1985: [[Per Hysing-Dahl]] (H)
* 1985–1993: [[Jo Benkow]] (H)
* 1993–2001: [[Kirsti Kolle Grøndahl]] (Ap)
* 2001–2005: [[Jørgen Kosmo]] (Ap)
* 2005–2009: [[Thorbjørn Jagland]] (Ap)
* 2009–2013: [[Dag Terje Andersen]] (Ap)
* 2013–2018: [[Olemic Thommessen]] (H)
* 2018–2021: [[Tone W. Trøen]] (H)
* 2021–2021: [[Eva Kristin Hansen]] (Ap)<ref>https://www.nrk.no/norge/stortingspresidenten-gar-av_-dette-svarte-hun-stortinget-1.15736379</ref>
*2021–: [[Masud Gharahkhani]] (Ap)<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2021-2022/endringer-i-presidentskapet/|tittel=Endringer i presidentskapet|besøksdato=2021-11-25|dato=2021-11-25|språk=no|verk=Stortinget}}</ref>

==Se også==
* [[Liste over Stortingets visepresidenter]]
* [[Liste over odelstingspresidenter]]
* [[Liste over lagtingspresidenter]]
* [[Stortingets sekretærer]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Bjørnstad, Karl|år=1964|artikkel=Presidenter i Stortinget, Odelstinget og Lagtinget 1814–1964|redaktør=Hambro, C.J., Worm-Müller, Jacob S., Bjørnstad, Karl og Steen, Sverre|tittel=Det Norske Storting gjennom 150 år|bind=4|side=507–564|utgivelsessted=Oslo|forlag=I kommisjon hos Gyldendal|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050804038}}

== Eksterne lenker ==
* [http://stortinget.no/no/Representanter-og-komiteer/Stortingets-presidentskap/ stortinget.no «Stortingets presidentskap»]

{{Stortingspresidenter etter 1945}}
{{Storting}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stortingspresidenter| ]]
[[Kategori:Titler]]
[[Kategori:Politiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Lister over norske politikere|Stortingspresidenter]]
[[Kategori:Lister over presidenter for lovgivende forsamlinger|Stortinget]]

{{god liste}}