Redigerer Storspove

{{Taksoboks
| navn = Storspove<br /><small>«Årets fugl 2019»</small>
| bilde=Curlew (Numenius arquata) (12).jpg
| bildetekst=
| norsknavn= storspove<ref name="adb_taxon_3773" />
| vitenskapsnavn=''Numenius arquata''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Vade-, måse- og alkefugler]]
| familia = [[Snipefamilien]]
| genus = ''[[Numenius]]''
| rødlistestatus = {{Rødliste|NT|3.1}}<br /><small>[[BirdLife International]] (2017)</small><ref name="BirdLife International (2017)"/>
| rødlistestatusno = {{Rødliste|EN|no}}<br /><small>[[Artsdatabanken]] (2021)</small><ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=Åpne landskap, [[dyrket mark]], [[myr]], [[strandsone]]r og [[lynghei]]
| utbredelse = se kart og [[#Inndeling|inndeling]]
| kart=NumeniusArquata.png
| karttekst=<small>hekker i [[Palearktis]]<br /><gallery>
File:XN Numenius arquata.ogg|Paringsrop – storspove</gallery></small>
}}
'''Storspove''' (''Numenius arquata'') er en stor [[fjæretilknyttede fuglearter|fjæretilknyttet fugleart]] i [[snipefamilien]]. Arten er én av åtte arter i slekten ''[[Numenius]]'' og regnes som en [[kortdistansetrekkfugl]]. Den består som tre underarter, og [[nominatform]]en hekker beskjedent i deler av [[Norge]]. Her hjemme regnes storspova som [[sårbar]],<ref name="adb rano" /> men internasjonalt regnes arten som [[nær truet]].<ref name="BirdLife International (2017)"/><ref name="BirdLife International (2019)"/>

Arten har lenge vært i sterk tilbakegang i [[Europa]], uten at man vet særlig mye om årsaken. I [[Storbritannia]] er [[drenering]] av [[eng]]arealer sterkt sammenfallende med en bestandsnedgangen hos arten,<ref name="Shimmings (2018)"/> som er [[fredning|fredet]] for [[jakt]] i hele Europa, unntatt i [[Frankrike]]. Der ble det årlig skutt omkring {{formatnum:7000–8000}} individer fram til 2008, og det er fortsatt lov å jakte arten i visse deler av landet.<ref name="Shimmings (2019)"/> I 2015 ble det lansert en internasjonal handlingsplan for å redde storspova.<ref name="Brown (2015)"/>

== «Årets fugl 2019» ==
[[Fil:Curlew (Numenius arquata) in flight.jpg|miniatyr|venstre|Storspove i flukt{{byline|Charles J Sharp, 2015}}]]
[[Fil:Eurasian Curlew Numenius arquata by Dr. Raju Kasambe DSCN9498 (14).jpg|miniatyr|venstre|Storspover søker ofte etter føde på mudderbanker i [[fjære|fjæra]]{{byline|Dr. Raju Kasambe, 2017}}]]
[[Norsk Ornitologisk Forening]] (NOF) valgte storspove som '''«Årets fugl 2019»''' i [[Norge]].<ref name="Shimmings (2019)"/> Den ble også valgt til «Årets fugl 2019» i [[Nederland]]. I 2017 ble det dessuten bestemt, at den [[21. april]] årlig skal være «[[Verdens storspovedag]]» internasjonalt.<ref name="Shimmings (2019b)"/>

{{sitat|''Storspoven er i trøbbel! Bestandene i de fleste land der arten hekker går tilbake, og noen land er i ferd med å miste arten helt som hekkefugl. Nå er det laget en internasjonal handlingsplan som tar sikte på å stanse, og på sikt snu, den negative trenden.|Paul Shimmings / [http://www.birdlife.no/innhold/bilder/2019/01/16/5649/kan_vi_redde_storspoven.pdf Vår Fuglefauna 41 (2018), nr. 4]}}

== Biologi ==
=== Beskrivelse ===
Storspove blir cirka {{nowrap|50–60 cm}} lang.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> [[Nebb]]et utgjør omkring {{nowrap|9–15 cm}} og [[vingespenn]]et ligger omkring {{nowrap|80–100 cm}}.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Hannen er minst og veier typisk cirka {{nowrap|410–1 010 g}}, mens hunnen er tyngre og veier cirka {{nowrap|475–1 360 g}}.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Det lange nebbet er nedoverbuet og de undre [[ekstremitet]]ene lange og nærmest sorte. Hodet er lite og halsen slank og relativt lang. [[Fjærdrakt]]en er [[kamuflasje]]farget, med mørk brunspettet overside og gradvis lysere og delvis spettet hals, bryst og underside som går over mot helhvit i [[gump|undergumpen]].

Nebbet egner seg til å plukke [[småkryp]] i [[sand]] og [[mudder]] med. Arten eter blant annet [[terrestrisk]]e [[insekter]], [[snegler]], [[meitemark]], [[fisk|småfisk]], [[bær]] og [[frø]] med mer. Fuglene leter etter føden på grunner, [[mudderflate]]r, [[myr]], og udrenerte [[eng]]er og [[marker]] med mer.

=== Bestandsutvikling ===
[[Wetlands International]] estimerte i 2016 den globale bestanden til omkring {{formatnum:835000–1310000}} individer, hvorav den europeiske populasjonen utgjorde omkring {{formatnum:647500–876000}} individer.<ref name="BirdLife International (2019)"/> Den europeiske bestanden har hatt en negativ utvikling i flere år, og man regner med at bestandsnedgang på omkring {{nowrap|30–49 %}} i løpet av tre generasjoner (31,2 år).<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> I senere år har det imidlertid blitt rapportert at enkelte lokale bestander har stabilisert seg.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>

Den kanskje viktigste populasjonen av storspove i Europa befinner seg i Storbritannia og utgjør cirka 28 % av den totale europeiske bestanden. Mellom 1995 og 2014 tapte imidlertid Storbritannia nær halve bestanden. Som i resten av Europa synes årsaken å være lav reproduktiv suksessrate, men direkte hva som forårsaker dette vet man for lite om foreløpig.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>

=== Hekke- og trekkatferd ===
[[Fil:Eggs Numenius arquata.jpg|miniatyr|venstre|Egg og rede]]
[[File: Courlis cendré MHNT.jpg|thumb|''Numenius arquata'']]
Arten er mest tallrik fra Trøndelag og nordover. Den finnes i åpent landskap, både på dyrket mark og på udyrket mark som på lyngheier, myrer og strandenger. Det er anslått at minst 65 % av bestanden holder til i, eller i tilknytning til, jordbrukslandskap. Føden består av leddormer, leddyr, krepsdyr, bløtdyr og plantemateriale.<ref name="adb rano" /> Nominatformen hekker langs [[norskekysten]], fra [[Vest-Agder]] og nordover til [[Finnmark]], samt i [[Oslofjorden|Oslofjordområdet]] og i innlandet på [[Østlandet]] og i [[Trøndelag]].<ref name="adb rano" /> Videre hekker den i det meste av [[Sverige]] og spesielt i [[Finland]] og videre østover gjennom [[Russland]] til [[Uralfjellene]] og elven [[Volga]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Øst for Ural og Volga overtar underarten ''suschkini'', som hekker videre østover til det sørvestre [[Sibir]] og [[Kasakhstan|Nord-Kasakhstan]]. Underarten ''orientalis'' hekker fra det sentrale Sibir og østover til det sentrale [[Heilongjiang]] i [[Folkerepublikken Kina|Nordøst-Kina]].

I Norge ankommer storspovene hekkeplassene i [[april]], men arten legger fram til i begynnelsen av [[juni]] på høye [[breddegrad]]er. Redene utgjør kun en gresskledd grop i bakken, som oftest i [[torvmyr]] eller et lignende underlag. Hunnen legger typisk 4 egg ({{nowrap|2–5}}).<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Rugetiden varer i {{nowrap|26–30}} dager.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> Avkommet, som typisk veier cirka {{nowrap|50–55 g}} ved klekking, blir flygedyktig etter cirka {{nowrap|32–38}} dager, men dødeligheten er svært høy (cirka 66 %) det første året.<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>

Nominatformen overvintrer i hovedsak på De britiske øyer og i [[Vest-Europa|Vest]]- og [[Sør-Europa]], [[Nordvest-Afrika]] og østover til [[Persiabukten]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> En del [[fugler]] tilbringer [[vinter]]en langs vestkysten nord til [[Danmark]]. ''N. a. suschkini'' overvintrer sør for [[Sahara]] i [[Afrika]] og i [[Sørvest-Asia]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/> ''N. a. orientalis'' overvintrer i øst og sør i Afrika, på [[Madagaskar]], og fra det sørlige [[Kaspihavet]] og sørover til Persiabukten og østover gjennom [[Sør-Asia]] til Øst-Kina og [[Japan|Sør-Japan]] sør til [[Filippinene]] og [[De store Sundaøyer]].<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe"/>

== Rødlistevurdering i Norge ==
Vurderingsperioden for storspove er 30 år (grunnet artens generasjonslengde på 10 år. Vi har ingen kvantitativ informasjon om bestandsendringer nasjonalt for hele denne perioden. Hekkefugltakseringene i regi av overvåkingsprogrammene «Norsk hekkefugltaksering» (NHT) og «Terrestrisk naturovervåking» (TOV) (begge programmene er siden avløst av «Norsk hekkefuglovervåkning» (TOV-E)) viser en gjennomsnittlig årlig bestandsnedgang på 4 % for perioden 1996–2019, noe som tilsvarer en nedgang i bestanden på cirka 70 % (39–85 %). Intervallet for nedgang inkluderer både rødlistekategoriene [[sårbar]] (VU), [[sterkt truet]] (EN) og [[kritisk truet]] (CR), men med den mest sannsynlige verdien i kategorien sterkt truet (50–80 % nedgang de siste tre generasjoner).

Takseringer i jordbrukslandskap gjennom overvåkingsprogrammet ''Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap'' (3Q) viser at antall storspover er blitt halvert i perioden 2000–2017 (Pedersen 2020).

Lokale studier i jordbruksland på [[Lista]] (siden 1990) og [[Jæren]] (siden 1997), samt på [[Østlandet]], viser også en markant bestandsnedgang. I [[Sverige]] er bestanden på cirka {{formatnum:12200}} individer, og den har vist en nedgang på cirka 54 % de siste tre generasjoner (2020). I [[Finland]] ble bestanden vurdert til {{formatnum:100000-180000}} individer i 2011, og man har sett en nedgang på 15–30 % de siste tre generasjoner). Nedgangen har vært spesielt markant i de nordlige deler av landet. I [[Danmark]] har bestanden (902 individer i 2012, Dansk Ornitologisk Forening 2020) vært relativt stabil de siste 30 år, men med tegn til nedgang i perioden 2009–2018. Samlet for Europa ([[EBCC]] 2017) har det vært en markant bestandsnedgang (ca. 36 %) på lang sikt (1980–2017), men en stabilisering på kort sikt (2008–2017).

På bakgrunn av dette er arten vurdert som sårbar VU på den europeiske og nær truet NT på den globale rødlista. En mer intensiv drift av jordbrukslandskapet antas å være negativt for storspova, da arten på Jæren går sterkere tilbake i slike områder enn i beitelandskap. Drenering, oppdyrking og gjenvoksing av naturlige leveområder (myrer og gressmarker) samt reirpredasjon pekes også på som negative påvirkningsfaktorer. Arten har også lenge vært utsatt for lovlig jakt i Frankrike, men dette ble nylig forbudt. Det er laget en internasjonal handlingsplan for arten.<ref name="adb rano" />

== Inndeling ==
Inndelingen og utbredelse følger [[Birds of the World]].<ref name="Van Gils et al (2020)"/>
{{Tre}}
* [[Charadriiformes]], vade-, måse- og alkefugler
** [[Chionidi]], slirenebbfugler
** [[Charadrii]], lofugler
** [[Scolopaci]] (Limicoli), snipefugler
*** [[Pedionomidae]], slettevandrerfamilien
*** [[Thinocoridae]], rypesnipefamilien
*** [[Rostratulidae]], riksesnipefamilien
*** [[Jacanidae]], bladhønsfamilien
*** [[Snipefamilien|Scolopacidae]], snipefamilien
**** [[Numeniinae]], 
***** ''[[Bartramia]]'', 
***** ''[[Numenius]]'', 
****** ''[[Alaskaspove|N. tahitiensis]]'', alaskaspove
****** ''[[Småspove|N. phaeopus]]'', småspove
****** ''[[Dvergspove|N. minutus]]'', dvergspove
****** ''[[Eskimospove|N. borealis]]'', eskimospove
****** ''[[Smalnebbspove|N. tenuirostris]]'', smalnebbspove
****** ''[[Langnebbspove|N. americanus]]'', langnebbspove
****** ''[[storspove|N. arquata]]'', storspove
******* ''N. a. arquata'', [[nominatform]]en hekker fra [[De britiske øyer]] og [[Frankrike]] gjennom [[Vest-Europa]] (nord til den nordlige polarsirkelen, i [[Skandinavia]] enda lenger nord) og østover til [[Ural]] og [[Volga]]; overvintrer på [[Island]] og De britiske øyer sørover til [[Middelhavet]] og [[Nord-Afrika]], og østover til [[Persiagolfen]] og det vestlige [[India]].
******* ''N. a. orientalis'', hekker fra det sentrale [[Sibir]] og videre østover gjennom [[Russland]] til [[Kina|Nordøst-Kina]] (til det sentrale [[Heilongjiang]]); overvintrer i det østlige og sørlige [[Afrika]] med [[Madagaskar]], og fra det sørlige [[Kaspihavet]] og sørover til Persiagolfen og videre østover gjennom [[Sør-Asia]] til [[Kina|Øst-Kina]], [[Japan|Sør-Japan]], [[Filippinene]] og [[De store Sundaøyer]].
******* ''N. a. suschkini'', hekker i [[Vest-Russland]], fra den nedre Volgadalen og Ural østover til det sørvestre Sibir og nordover til [[Kasakhstan]]: overvintrer langs kysten av Afrika sør for [[Sahara]], samt i [[Sørvest-Asia]].
****** ''[[Østspove|N. madagascariensis]]'', østspove
**** [[Limosinae]], 
**** [[Calidrinae]], 
**** [[Scolopacinae]], 
**** [[Tringinae]], 
** [[Turnici]], springvaktelfugler
** [[Lari]], måkefugler

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb rano">{{Kilde www | url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28737 | tittel = Fugler. Vurdering av storspove ''Numenius arquata'' som VU→EN for Norge | besøksdato = 2023-03-28 | forfattere = Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H | dato = 2021-11-24 | verk = Norsk rødliste for arter 2021 | utgiver = Artsdatabanken | url-tilgang = åpen }}</ref>

<ref name="adb_taxon_3773">{{Kilde www |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/3773 |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger |besøksdato = 2022-02-21 |utgiver = Artsdatabanken |dato = 2022-02-21 }}</ref>

<ref name="BirdLife International (2017)">BirdLife International. 2017. ''Numenius arquata''. The IUCN Red List of Threatened Species 2017: e.T22693190A117917038. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2017-3.RLTS.T22693190A117917038.en. Accessed on 21 June 2023.</ref>

<ref name="BirdLife International (2019)">BirdLife International (2019) Species factsheet: ''Numenius arquata''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 17/11/2019.</ref>

<ref name="Brown (2015)">Brown, D. J. 2015. International Single Species Action Plan for the Conservation of the Eurasian Curlew ''Numenius arquata arquata'', ''N. a. orientalis'' and ''N. a. suschkini''. ''AEWA Technical Series'' No. '''58'''. Bonn, Germany. 68 s.</ref>

<ref name="Shimmings (2018)">Paul Shimmings. [http://www.birdlife.no/innhold/bilder/2019/01/16/5649/kan_vi_redde_storspoven.pdf Kan vi redde storspoven?] ''Vår Fuglefauna'' '''41''' (2018), nr. 4</ref>

<ref name="Shimmings (2019)">Paul Shimmings (2019) [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=2234 Storspove er Årets fugl 2019: hvor er de nå om vinteren?] ''Norsk Ornitologisk Forening'', 16.01.2019. Besøkt 2019-11-16.</ref>

<ref name="Shimmings (2019b)">Paul Shimmings (2019b) [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/nyheter/?id=2327 Verdens storspovedag – 21. april]. ''Norsk Ornitologisk Forening'', 12.04.2019. Besøkt 2019-11-16.</ref>

<ref name="Van Gils et al (2020)">Van Gils, J., P. Wiersma, G. M. Kirwan, and C. J. Sharpe (2020). Eurasian Curlew (''Numenius arquata''), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurcur.01</ref>

<ref name="Van Gils, Wiersma, Kirwan & Sharpe">Van Gils, J., Wiersma, P., Kirwan, G.M. & Sharpe, C.J. (2019). Eurasian Curlew (''Numenius arquata''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53897 on 17 November 2019).</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Snipefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Fugler på norsk rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]