Redigerer Storofsen

'''Storofsen''', også kalt '''Storfloa''', var en [[ekstremflom]] som rammet store deler av [[Innlandet]] og østlige deler av [[Buskerud|Buskerud fylke]] i [[Norge]] i juli [[1789]]. Uværet utløste også en rekke jordskred.<ref name="NVE2008">[http://www.nve.no/Global/Vann%20og%20vassdrag/Databaser%20og%20kart/Hydrologisk%20m%C3%A5nedsoversikt/Hydrologisk_maanedsoversikt_september_08.pdf NVE (2008) ''Hydrologisk månadsoversikt - September 2008''. Noregs vassdrags- og energidirektorat, Oslo.]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 2013-05-20</ref> Dette har gitt uværssommeren navnet '''Skriusommaren''' – sommeren med skred.
[[Fil:Honefossen 06.07.2007-007.jpg|thumb|right|[[Hønefossen]] ([[Begnavassdraget]]) under 20-årsflommen i [[juli]] [[2007]]. Under Storofsen var den trolig betydelig større.]]
[[Fil:Flomstein ved Hamar.JPG|thumb|Flomstein ved [[Mjøsa]] i [[Hamar]]. Den høyeste markeringen nær toppen er fra 1789]]

Flommen skyldtes en kombinasjon av sen snøsmelting, kraftig regnvær og sterk varme, også i fjellet. Den toppet seg mellom [[21. juli|21.]] og [[23. juli]]<ref name="NVE2008" />, da en bonde i [[Sunndalen]] skal ha målt hele 320 mm med regn<ref name="NVE2008" />. Flommen rammet særlig [[Glommavassdraget]], de øvre delene av [[Begnavassdraget]], [[Numedalslågen]], [[Driva]], [[Orkla (elv)|Orkla]] og de midtre delene av [[Gaula (Trøndelag)|Gaula]]<ref name="NVE2008" />, men også andre områder fikk smake uværet. Flommen strakk seg like til [[Otra]] på [[Sørlandet]]<ref name="NVE2008" />. Også [[Trysilelva]], som renner videre inn i Sverige og munner ut i [[Vänern]] ved [[Karlstad]], hadde rekordvannføring. Vänern fikk trolig også norsk flomvann via [[Vrangselva]], som pleier å motta noe av Glommas vannføring i flomperioder. SMHI (Sveriges Meteorologiska och Hydrologiska Institut) antyder at Storofsen kan ha rammet Värmland.<ref>{{Kilde www|url=https://www.smhi.se/kunskapsbanken/meteorologi/varmlands-klimat-1.4935|tittel=Värmlands klimat|besøksdato=2023-08-10|verk=SMHI}}</ref>

Offisielle statistikker forteller om 61 omkomne<ref name="NVE2008" />, mens andre kilder hevder at det kan ha vært opp mot 80 omkomne. [[Steinar Åge Brenden]] oppgir at 72 skal ha omkommet, hvorav 61 i [[Gudbrandsdal]]en (herav 24 i [[Vågå]])<ref name="jutulen-2013">{{kilde www|url=https://www.vaagaa-historielag.org/jutulen./jutulen2013nett.pdf|tittel=Jutulen 2013 - Flommer i Vågå og Gudbrandsdalen|forfattere=Steinar Åge Brenden|forlag=Vågå Historielag}}</ref>. I Gudbrandsdalen alene ble mer enn 3000 hus totalskadet<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://skabu.com/wp-content/uploads/2015/12/Skabuguide.pdf|tittel=Skabuguide - Storofsen 1789 – Jodalen i Skåbu!|side=10|forlag=Reiselivsgruppa i Skåbu}}</ref>. Mer enn 1500<ref name="NVE2008" /> gårdsbruk fikk skatten nedsatt som følge av skadene flommen påførte. Det økonomiske skadeomfanget ble anslått til 563.500 [[riksdaler]]<ref name="NVE2008" />.

I [[Gudbrandsdalslågen]] skal vannet ha fylt hele dalbunnen. [[Mjøsa]] ble nesten dekt av trær og avfall, og det skal ha tatt to år før innsjøen var ren igjen. De to dagene flommen var verst, var vannstanden opptil syv meter over det normale. Vannføringen var trolig nærmere 5000 m<sup>3</sup>/s nedstrøms [[Øyeren]]. Til sammenligning var vannføringen 3600 m<sup>3</sup>/s under [[Vesleofsen]] i 1995.<ref>Arne Tollan: ''Vannressurser''. Universitetsforlaget, 2002. ISBN 82-15-00097-5</ref> Befolkningen fikk liten hjelp av myndighetene, grunnet dårlig informasjon om katastrofen.

==Bakgrunn==

Vinteren [[1788]]&ndash;[[1789]] var svært kald, selv til [[den lille istid]] å være (den var en av de seks vintrene mellom [[1608]] og [[1814]] hvor [[Themsen]] i London frøs til så det var mulig å holde marked på isen<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/Kvjo4/londons-innbyggere-varmet-seg-med-marked-paa-isen|tittel=Londons innbyggere varmet seg med marked på isen|dato=2015-02-14|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>). Snøen kom imidlertid sent, dette førte til [[barfrost]] og dyptgående [[Tele (jord)|tele]]. Denne telen hadde trolig ikke sluppet taket i de dypeste jordlagene i høyfjellet da det kraftige regnværet kom. Barfrosten førte til høytstående [[grunnvann]] som mettet [[myr]]er og porer i jordsmonnet med vann. Senere på vinteren kom det også unormalt mye snø og sludd.

Dette var mot slutten av den perioden som gjerne kalles den lille istid. En tid med lange vintre og kalde somrer, noe som førte til at [[isbre|breene]] vokste kraftig. [[Tregrense]]n var også lavere enn den er i dag, trolig rundt 200 meter.  I en periode etter midten av 1700-tallet var klimaet mildere, men fra 1773 ble det kaldere igjen<ref name="NVE2008" />. Aller kaldest var det i 1784<ref name="NVE2008" />, som følge av et gigantisk [[vulkanutbrudd]] ved [[Laki]] på [[Island]]. Store mengder gass ble sluppet ut i atmosfæren, noe som førte til nedkjøling og langvarig islegging på mange av elvene i Europa. Og den påfølgende [[isgang]]en førte til rekordstore flomstigninger. [[Mosel]] steg blant annet med cirka ti meter<ref name="NVE2008" />. I [[1787]] og [[1788]] var igjen uvanlig tørt og kaldt i Norge, og på senvinteren kom det store mengder snø. Våren [[1789]] kom sent, og da den kom, ble det svært varmt og fuktig. Fuktigheten førte til liten fordampning av snøen.

==Lavtrykket i Østersjøen==
Rekonstruerte [[værkart]], utført av meteorologer i [[Reading (Berkshire)|Reading]], viser at katastrofen ble utløst av et [[lavtrykk]] i [[Østersjøen]], et mindre lavtrykk sør for [[Lofoten]], og et [[høytrykk]] med senter nær [[St. Petersburg]].<ref>Østmoe, s. 52-55</ref> Lavtrykket over Østersjøen dannet seg over Polen 17. juli, for så å utvide seg og forsterkes. Høytrykket i nordøst blokkerte de vanlige vest-øst-gående lavtrykksbanene. Lavtrykket over Østersjøen beveget seg i stedet svært langsomt mot nordvest, mot Sør-Sverige. Samtidig sendte det usedvanlig varm og fuktig luft mot Østlandet, hvor den ble presset oppover mot fjellene og kvittet seg med fuktigheten i form av enorme nedbørmengder. Lavtrykket sør for Lofoten sendte fuktig luft inn mot Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, med lignende resultater.

Været på Østlandet hadde lenge vært dominert av varmt og fuktig vær, med regn og regnbyger, riktignok med tørrere perioder. I Valdres oppgir imidlertid en kilde at jorda var helt vasstrukken etter vedvarende regn.<ref>Østmoe, s. 36</ref>

Om kvelden [[20. juli]] begynte regnet for alvor. Voldsommere enn før, først i Telemark. [[21. juli|21.]] og [[22. juli]] beretter kildene om et voldsomt regnvær døgnet rundt over [[Østlandet]] og [[Trøndelag]]. Fra Gudbrandsdalen berettes om halvmørke selv midt på dagen, og bulder og brak fra det voldsomme regnet, tordenværet og utallige skred. På den tiden fantes mye [[overtro]], og mange trodde dette var Dommedag.<ref name=":0" />

På Østlandet avtok regnet [[23. juli]], da lavtrykket i Østersjøen ble svekket, og lavtrykket sør for Lofoten drev langsomt sørover og sendte en vestlig luftstrøm inn over Sør-Norge. Med vestlig vind blir Østlandet gjerne liggende i [[regnskygge]]. Det klarnet opp igjen [[24. juli]], og resten av sommeren ble mer normal.

==Storofsen i tall==
Beregning av nedbørmengder, vannføring osv. er basert på samtidige beretninger og de sparsomme observasjonene som ble gjort på den tiden. Og ingen senere flom kan måle seg med Storofsen i de større vassdragene på Østlandet. Da flommen i [[Vorma]] kulminerte, var vannføringen ut av Mjøsa anslagsvis 4000&nbsp;m³/s, og siden Mjøsa i betydelig grad demmet opp flomvannet, må vannføringen inn i Mjøsa ha vært atskillig større enn 4000&nbsp;m³/s.<ref>Østmoe, s. 21</ref> Til sammenligning hadde Gudbrandsdalslågen ved [[Losna (innsjø)|Losna]] en maksimalvannføring på 2852&nbsp;m³/s da [[Storflåmen 1938]] kulminerte<ref name=":1">{{kilde www|url=https://publikasjoner.nve.no/dokument/2000/dokument2000_04.pdf|tittel=Flomberegning for Otta og Gudbrandsdalslågen|besøksdato=|forfattere=Turid-Anne Drageset|dato=2000|forlag=[[NVE]]}}</ref>.

===Regnflom===
Storofsen var hovedsakelig en regnflom, noe som viste seg bl.a. med rekordvannføring også i lavtliggende vassdrag. I tillegg kom nok likevel en del smeltevann – særlig med [[Otta]], som har 80&nbsp;% av nedbørfeltet mer enn 1000&nbsp;moh.<ref name=":1" />

Vi kjenner ikke til at nedbørmålinger ble foretatt i Norge på den tiden. Men ei tønne med en åpning på 1450&nbsp;cm² og med et volum på 132 [[liter]] skal ha regnet full på tre døgn på Vollan gård i [[Romsdal]]. Dette tilsvarer en [[nedbør]] på 320[[millimeter|mm]]. Gudbrandsdalen kan ha fått enda mer.<ref name="jutulen-2013"/> Det er i så fall mer enn normal årsnedbør i [[Skjåk]], 278&nbsp;mm.<ref>{{Kilde www|url=https://www.yr.no/artikkel/norges-vateste-og-torreste-steder-1.11125446|tittel=Norges våteste og tørreste steder|dato=2013-07-11|fornavn=Anne Solveig|etternavn=Andersen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Fotografering]] fantes ikke i 1789, men det finnes tegninger og malerier av Storofsen - f.eks. av [[Sarpsfossen]] i nedre Glomma, malt av dansken Erik Pauelsen. I tillegg finnes merkesteiner og andre bevis for hvor høyt vannet faktisk nådde. Sarpsfossens middelvannføring er 577 m<sup>3</sup>/s. Den nådde opptil 3599 m<sup>3</sup>/s under [[Vesleofsen]] i 1995<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/osloogviken/vannet-stiger-i-glomma-1.11040388|tittel=Vannet stiger i Glomma|dato=2013-05-23|fornavn=Ketil|etternavn=Strebel|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>, men var trolig betydelig høyere under Storofsen.

==Utflytting etter flommen==
Fogden i [[Senjen og Tromsø fogderi]], [[Jens Holmboe]], kontaktet umiddelbart Kongen i København og ba om økonomiske midler til å hjelpe den flomrammede befolkningen.  Da arbeidet tok tid, brukte Holmboe hele sin personlige formue for å hjelpe befolkningen med å bosette seg i [[Bardu]] og [[Målselv]]. Han søkte også råd hos sin fetter, [[Bernt Anker]], som straks sendte sin mest erfarne skogsinspektør for å bistå Holmboe med råd.

I 1789 lyktes det å få en stor mengde bønder fra [[Østerdalen]] og [[Gudbrandsdalen]] til å bosette seg i indre Troms. Så mange flyttet at talemålet i Bardu, Målselv og [[Øverbygd]] fremdeles preges av [[Norske dialekter#Østlandsk|østlandsdialekt]]. Den samlede innflyttingen til det nordligste [[stift]]et i løpet av 1700-tallet er beregnet til 18 000–19 000.

==Vest-Europa utenom Norge==
Sommerværet er ofte nokså likt over store deler av Vest-Europa. Det så ut til å stemme delvis i 1789. Uvanlige mengder regn og regnbyger (lokalt også [[hagl]]) førte til avlingsskader, flommer og til dels skred i Skottland, England, Irland og Nord-Frankrike. Derimot tyder beretningene på at sommerværet i Nord-Tyskland, Sverige og Island var gunstig for avlingene, med moderate nedbørmengder i juli.

==Se også==
* [[Flom]]
* [[Ofse|Ofser]]

==Referanser==
<references/>

==Litteratur==
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Arne Østmoe
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1985
  | artikkel=
  | tittel= Stor-ofsen 1789 : værsystemet som førte til den største flomkatastrofen i Norge
  | bind=
  | utgave=
  | utgivelsessted=Ski
  | forlag=Oversiktsregisteret
  | side=
  | isbn=8273790010
  | id=
  | språk=Norsk
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080108177 
 }}
*{{Kilde bok
  | ref= 
  | forfatter= Orkdal historielag
  | redaktør= 
  | utgivelsesår= 1997
  | artikkel=
  | tittel= Bilder fra Orkdal
  | bind=3
  | utgave=
  | utgivelsessted=Orkanger
  | forlag=
  | side=
  | isbn=
  | id=
  | språk=
  | kommentar=
  | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010100503004 
 }}

==Eksterne lenker==
* [http://www.yr.no/nyheter/1.6233304 De største flommene i Norge] {{Wayback|url=http://www.yr.no/nyheter/1.6233304 |date=20130610024902 }} yr.no

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flommer i Norge]]
[[Kategori:Hendelser i 1789]]
[[Kategori:1789 i Norge]]