Redigerer Store bededag

[[Fil:Andreas_Herman_Hunæus_-_På_Københavns_Vold_aftenen_før_Store_Bededag.jpg|thumb|På store bededag spaserte [[københavn]]erne på vollene som da lå rundt byen. Maleri av A.H. Hunæus.]]
'''Store bededag''' er en offisiell [[Danmark|dansk]] [[helligdag]] som faller på fjerde fredag etter [[påske]], og dermed tre uker før [[pinse]].

En bededag var opprinnelig en av mange mindre helligdager året igjennom, som var særlig tilegnet [[Botsgang|bot]] og [[faste]]; for eksempel var på landet hver onsdag offisiell bededag, hvor folk skulle faste og prestene be for fred. Hertil kom en serie bededager ved særlige anledninger. De ble avskaffet ved [[reformasjonen]], men ble i de følgende århundrer innført litt etter litt. 

I 2022 besluttet [[Mette Frederiksens andre regjering]] å avskaffe dagen som offisiell helligdag.<ref>[https://www.nrk.no/urix/har-vaert-dansk-fridag-i-300-ar---na-skal-den-bort-1.16259008 Laila Ø. Bakken:  «Har vært dansk fridag i 300 år - nå skal den bort», NRK 17. januar 2023] </ref> 2023 var siste år store bededag var helligdag i Danmark, fra 2024 er dagen kun å regne som en merkedag.

== Store bededags opprinnelse ==
Den dag som i dag er kjent som «store bededag» ble innført av [[Hans Bagger]] ([[biskop]] over [[Sjælland]] 1675–1693), som i løpet av sine to første år som biskop fikk innført tre faste- og helligdager i sitt [[stift]]. Av dem ble den midterste lovfestet ved [[kongelig forordning]] den 27. mars 1686 som en «ekstraordinær, alminnelig bededag» for hele riket.<ref>[https://web.archive.org/web/20120126054844/http://www.folkekirken.dk/hoejtider-og-traditioner/store-bededag/ Helle Bastrup: «Store bededag»], ''Folkekirken.dk'', arkivert hos ''[[Wayback Machine]]</ref>

Store bededag ble innvarslet aftenen før ved stormklokkeringning fra landets [[kirke]]r. Det var tegn til at der ikke lengre skulle drives [[handel]], og at skjenkestedene skulle lukke, så folk kunne gå hjem og hellige seg den forestående bededag og møte veluthvilte og edru i kirken neste morgen, som forordningen krevde. Deretter skulle befolkningen avholde seg fra arbeid, reiser, lek, spill og all slags «verdslig forfengelighet» inntil dagens kirkelige handlinger – [[gudstjeneste]], [[høymesse]], «tolvpreken» (en preken kl 12 middag)<ref>[https://marcus.uib.no/exhibition/ref-15 Reformasjonsjubileet i 1736: «tolvpreken», UiB]</ref> og [[aftensang]] - var overstått. Plasseringen av store bededag kobles til de såkalte «[[gangdagen]]e» som ble feiret om våren, med hellige opptog over mark og eng for å bedre avlingen. Det var knyttet kirkelige [[rituale]]r og tekster til gangdagene som utgjorde vårens motstykke til høstfesten.<ref>[https://www.kristeligt-dagblad.dk/kirke-tro/den-store-bededag-0 Leif Kiil Sørensen: «Den store bededag»,] ''[[Kristeligt Dagblad]]'' 3. juli 2007</ref> Det nevnes også som beveggrunn at denne plasseringen tillot kongen å holde bededagen sammen med [[københavn]]erne, innen han dro ut på sin årlige sommerreise i landet.

Også i Norge ble bededagen innført i 1686. I 1915 ble den vedtatt flyttet, og ved [[kongelig forordning]] 1916 flyttet til fredag før [[allehelgensdag]], for i 1950 å bli flyttet til søndag før allehelgensdag ([[bots- og bededag]]).

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Bots- og bededag]]

[[Kategori:Høytider og helligdager]]
[[Kategori:Kristne høytider]]
[[Kategori:Dansk kultur]]
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*