Redigerer Store Khingan

[[Fil:Stielers Handatlas 1891 62 NE.jpg|thumb|Store Khingan i tydelig relieff i nord-sør-retning]]
[[Fil:Yalu river (nonni river tributary) in Greater Khingan range, Manchuria, China.JPG|thumb|Yalu (sideelv til Nonni) i Store Khingan i Mandsjuria i Kina]]
'''Store Khingan''' ([[forenklet kinesisk]]: 大兴安岭, [[tradisjonell kinesisk]]: 大興安嶺, [[pinyin]]: ''Dàxīng'ānlǐng'', [[mandsju]]: ''Amba Hinggan'') er en vulkansk fjellkjede i [[Indre Mongolia]] i den nordøstre delen av [[Folkerepublikken Kina|Kina]]. Fjellkjeden er rundt 1200&nbsp;km lang fra nord til sør, og blir smalere mot sør. Den skiller slettelandet i nordøst-Kina i øst fra [[Mongoliaplatået]] i vest. Området har en middelhøyde på 1200 til 1300&nbsp;meter, med de høyeste toppene på 2035&nbsp;meter. 

Fjellkjeden er dekt av tett skog. Som øko-region er den spesiell på grunn av sin [[dauria]]nske flora, en overgangsform mellom [[sibir]]sk og [[mandsjuria]]nsk flora.

Hellingene er relativt godt beiteområde, og det var dette området som [[khitan]]folket kom fra før de etablerte [[Liao-dynastiet]] på [[900-tallet]].

De er egentlig en fortsettelse av fjellene i de kinesiske provinsene [[Shanxi]] og [[Hebei]], men navnet Store Hinggan benyttes om området nord for elven Sira
eller Sjara-muren. Derifra går fjellsystemet opp til [[Amur]]s nordligste bue. På den andre siden av elven fortsetter de i [[Stanovojfjellene]]. Fjellet er,
som beskrevet av [[Eduard Suess|Suess]], å forstå som en  bruddkant, som adskiller det vestenfor liggende høylandet fra det østenfor liggende nedsenkede Mandsjuria. Fjellene når ikke særlig over 2&nbsp;000 m.; deres passhøyder er på 1&nbsp;100-1&nbsp;400 m. Fjellkjeden har for det meste kort bredde, men mot øst sender den ut noen forgreninger.

De danner en skarp grense mot ørkenlandet [[Gobi]] i vest. Fra deres kam, som heller bratt som et tak, kan man se kontrasten mellom landskapene rundt om: i nord og vest lange bølger av ensformig og naken steppe, i sør og øst terrasser som senker seg i avsatser med klipper, skoger og dalganger, og på avstand slettelandet med sine mange elver som slynger seg frem.

Flere av toppene er slukkede [[vulkan]]er, og øst for hovedfjellkjeden i Udelins dal ligger en gruppe høyder av vulkansk opphav, av kineserne kalt ''Luyuanshan'' («svovelfjellene») og av [[mandsjuer|mandsjuene]] ''Ujun-Koldongi'' («ti koller»), som hadde vulkansk utbrudd og voldsomme jordskjelv i  1720-21, som grundig beskrevet i kinesiske kilder.

Med 1,24 milliarder kubikmeter trevirkereserver er fjellene et av Kinas viktigste skogbruksområder. Dyrerivet er rikt. Her er [[brunbjørn]] og [[gaupe]], [[elg]], [[hjort]] og [[rein]], [[sibirflodilder]] og [[sobel]], [[hare]], [[jerpe]] og [[orrfugl]]. Her hekker også den svært sjeldne [[skjellfiskand]] (''Mergus squamatus'').
 
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjellkjeder i Kina]]
[[Kategori:Indre Mongolia]]