Redigerer Stokkmaur

{{Taksoboks
| bilde=Camponotus fellah MHNT.jpg
| bildetekst=''Camponotus fellah''
| norsknavn=stokkmaur
| vitenskapsnavn=''Camponotus ''
| autor=[[Gustav Leopold Mayr|Mayr]]
| autorår=[[1861]]
| regnum = [[Dyr]]
| phylum = [[Leddyr]]
| classis = [[Insekter]]
| ordo = [[Vepser]]
| familia = [[Maur]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| deler=art
| artstall= over 900 <br /> 89 i Europa <br /> 3 i Norge
| utbredelse=[[kosmopolitt (biogeografi)|kosmopolittisk]]
| habitat=på land, ved og i bartrær}}
* [[sotsvart stokkmaur]]
* [[skogstokkmaur]]
* [[jordstokkmaur]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Stokkmaur''' (''Camponotus'' sp.) er en [[Slekt (biologi)|slekt]] av [[maur]]. Som navnet sier lever de i stokker eller tykke greiner, vanligvis av [[bartrær]].
  
== Utseende ==
Stokkmaur er generelt store maurarter. Utseende kan hos norske arter minne om [[rød skogmaur]], men stokkmaur har en noe kraftigere bygget kropp, enn de andre norske artene av maur, hodet og kjevene til arbeidere er store og brede. Stokkmaur er også nærmest helt svarte.

== Levevis ==
Stokkmaur kan etablere sitt bol i levende bartrær med etablerte råtesoppskader, men gamle trær med [[råte]]angrep og stubber er stokkmaurens naturlige tilholdssted. Stokkmaur kan også etablere reir i bygninger. De har hovedfokus på å lage reiret i råtesoppskadet treverk fordi det er lett å hule ut, men de kan også utvide reiret inn i friskt treverk når det er mange nok arbeidere i reiret. Stokkmaur kan også lage reir i enkelte moderne isolasjonsmaterialer som ekspandert polystyren, ekstrudert polystyren og polyuretanskum - særlig hvis disse materialene er fuktskadet og det er varmekabler i konstruksjonen. Stokkmaur er [[sosiale insekter]] og de nyklekte larvene fores og stelles.  Et maursamfunnet kan bestå av mange tusen individer.

== Norske stokkmaur ==
Det er observert tre arter av stokkmaur i [[Norge]], men bare to er vanlige, [[skogstokkmaur]] (''Camponotus herculeanus'') og [[varmekjær stokkmaur|jordstokkmaur]] (''Camponotus ligniperda''). Fordi de regelmessig forekommer i bygninger regnes de som skadedyr og disse skadene blir utbedret på forskjellige måter. Skogstokkmaur finnes over hele [[Norge]], mens jordstokkmaur har sin utbredelse bare i [[Sør-Norge]], hvor den lever i [[lavlandet]].

== Skadedyr ==
[[Fil:Carpenter ant.jpg|thumb|Stokkmaur i bolig.]]
[[Fil:Carpenter ant midden NFUW.jpg|thumb|Denne stokken er bebodd av stokkmaur. {{Byline|Werewombat}}]]

Hus og hytter i skogterreng med bartrær kan bli angrepet av stokkmaur. Den befruktede hunnen (dronningen) kan etablere et samfunn i en råteangrepet bjelke. Etter hvert som maursamfunnet vokser, vil maurene utvide sitt bol til friskt treverk i huset.

Stokkmaur lever ikke av trevirke slik treborende insekter vanligvis gjør. De finner mat andre steder, som regel ute i skogen. Derfor går det alltid stier ut fra et stokkmaursamfunn, men de kan gå under jorden og kan derfor være godt skjult. Symptomer på angrep av stokkmaur i hus, oppdages ved at:

* Det kan høres lyder som krasling i en veggene. 
* Enkelte maur kryper omkring inne i huset. 
* Flygende maur samler seg i grupper ute på husveggene når maurene svermer. 
* Det samler seg avfall som gnag av treverk (spon), rester av døde insekter og maur samt pupperester i huset.

[[Fil:Foto Mycoteam. Stokkmaurreir i tømmerstokk..jpg|miniatyr|Skogstokkmaurreir i tømmerstokk]]
Ved et angrep må en finne stedet hvor de har sitt bol, der dronningen holder til. Det kan være nødvendig å bryte opp gulv eller vegger. Når stedet er funnet, bør treverk som er angrepet fjernes. Bruk av insektgift er som regel verken nødvendig eller hensiktsmessig. Det er viktig å huske på at stokkmaur kan etablere flere reirplasser i en bygning. Dette er grunnen til at enkelte tror at maurene lett rømmer fra et reir som blir utbedret og deretter lager et nytt reir en annen plass i bygningen. For å gjennomføre en god bekjempelse, må man ha fokus på aktuelle reirplasser og fjerne skadede materialer. Da vil forutsetningene for tilstedeværelse for stokkmaurene reduseres så kraftig at det er store sjanser for en vellykket bekjempelse. Grunnlaget for en forsvarlig bekjempelse er at man tar seg tid til en god bygningsteknisk undersøkelse og vurdering før noen tiltak gjennomføres. Man bør dessuten følge med på forholdene etter at tiltak er utført for å sikre at hele problemet er løst.

== Systematisk inndeling med noen europeiske arter ==
Av omkring 900 arter, finnes bare tre i Norge, hvorav to er vanlige. Oversikten her omfatter noen av de vanligste artene i Europa.

{{tre}}
* Familie '''[[Maur]]''' (Formicidae) 
** Underfamilie '''[[Formicinae]]''' 
*** Slekten '''Stokkmaur''' ''Camponotus'' 
****''[[Camponotus aethiops]]'' (Latreille, 1798)
**** ''[[Camponotus fallax]]'' (Nylander, 1856)
**** [[Vanlig stokkmaur|Skogstokkmaur]] ''Camponotus herculeanus'' (Linnaeus, 1758) – finnes i Norge
**** ''[[Camponotus lateralis]]'' (Oliver, 1792)
**** [[Varmekjær stokkmaur|Jordstokkmaur]] ''Camponotus ligniperda'' (Latreille, 1802) – finnes i Norge
**** ''[[Camponotus piceus]]'' (Leach, 1825) 
**** ''[[Camponotus truncatus]]'' (Spinola, 1808)
**** [[Sotsvart stokkmaur]] ''Camponotus vagus'' (Scopoli, 1763) – finnes i Norge

== Referanser ==
<references />

== Litteratur == 
* Douwes, P.; Abenius, J.; Cederberg, B. & Wahlstedt, U. 2012. ''Steklar: Myror och getingar. Hymenoptera: Formicidae–Vespidae'' [[Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna]] 133 sider. ISBN 978-91-88506-78-8
* Ervik, Kenneth. 2003. ''Effektiv bekjempelse av maur''. Tønsberg skadedyrkontroll. 81 sider. ISBN 9788299665902
*Mattsson, Johan. 2010. Treskadeinsekter i bygninger. Forekomst, påvisning, vurdering og utbedring. Mycoteam. 150 sider. ISBN 978-82-91070-12-4

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [https://web.archive.org/web/20060613063746/http://skogforsk.no/ Skogforsk, Norsk institutt for skogforskning.]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maur]]
[[Kategori:Skadedyr]]