Redigerer Stokastisitet

'''Stokastisitet''' (fra gresk  [[gresk]] στόχος [''stochos''] = «gjetning») og fra [[gammelgresk]] στοχαστικὴ τέχνη [''stochastikē technē''], latinsk ''ars conjectandi'' = «gjettekunst») er den egenskap et [[system]] (eller en prosess eller en modell) har hvis dets nøyaktige tilstander på senere tidspunkt er uforutsigbare.
En hendelse betegnes som '''stokastisk''' hvis den inntreffer med en kjent eller estimerbar hyppighet eller [[sannsynlighet]], men uten at man kan forutsi ''når'' den inntreffer.
[[Statistikk|Statistisk]] sagt har stokastiske prosesser en [[sannsynlighetsfordeling]].

Et eksempel er [[radioaktiv desintegrasjon]]:
Alle radioaktive stoffer har en karakteristisk [[halveringstid]], som beskriver etter hvor lang tid halvparten av [[atom]]ene har blitt desintegrert.
Denne halveringstiden, og dermed den gjennomsnittlige «levetiden» for et atom, kan bestemmes veldig nøyaktig og er unik for hvert [[isotop]].
Likevel er det umulig å forutsi når et gitt atom henfaller, eller hvilket atom som vil være det neste til å henfalle.

En stokastisk prosess er altså ikke «[[tilfeldighet|tilfeldig]]» i den forstand at «alt kan skje».
I så fall hadde det nemlig vært umulig å bestemme halveringstiden til et isotop.

Prosesser som ikke er stokastiske, kalles [[determinisme|deterministiske]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stokastiske prosesser]]
[[Kategori:Matematisk terminologi]]