Redigerer Stockholmsutstillingen 1866

[[Fil:Stockholmsutställning 1866.jpg|thumb|Industrihallen i [[Kungsträdgården]] med [[Molins fontene]] i gips. Bildet er tatt på innvielsesdagen 15. juni 1866 av fotograf [[Johannes Jaeger]].]]
'''Stockholmsutstillingen 1866''' var Sveriges første internasjonale kunst- og industriutstilling etter europeisk mønster. Cirka {{formatnum:3800}} utstillere fra [[Sverige]], [[Danmark]], [[Finland]] og [[Norge]] deltok. Utstillingen fant sted  i industrihallen innenfor nåværende [[Kungsträdgården]] og i det nyåpnede [[Nasjonalmuséet i Stockholm]].

Etter 1864 var [[Skandinavisme]]n død som visjon om politisk og militært samarbeide og i stedet satset man på kulturen. Stockholmsutstillingen i 1866 regnes som den første i en serie nordiske utstillinger selv om mindre kunstutstillinger hadde blitt arrangert i Kristiania (Oslo) allerede i 1857 och 1861. Den ble fulgt av utstillinger i København i 1872 og 1888 og av [[Stockholmsutstillingen 1897]].

Stockholmsutstillingen ble åpnet den 15. juni av [[Oscar II|kronprins Oscar]] ettersom kong [[Karl XV]] var syk. Åpningsbudskapet var at folket skulle lære av teknikken og fostres av kunsten, noe som ville styrke Sverige i den internasjonale konkurransen.

Utstillingsbygningen i Kungsträdgården var oppført i tre, den sentrale hallen hadde en åttekantet [[lanterne]] av glass. Arkitekt for bygningen var [[Adolf W. Edelsvärd]]. Han tegnet kort tid etter utstillingen [[Stockholm sentralstasjon]].

Fotograf [[Johannes Jaeger]]s bilder fra innvielsen blir ansett som Sveriges første reportasjefotografi. På ettermiddagen samme dag kunne man kjøpe kopier av bildene som souvenir.

Kunstutstillingen ble dokumentert i et hefte på 97 sider av [[Lorentz Dietrichson]] som var kunstkritiker i ''[[Ny Illustrerad Tidning]]''.

Utstillingen ble ikke den suksessen man hadde håpet, det kom færre besøkende enn forventet og økonomisk ble det en stor fiasko. Da utstillingen ble avsluttet i oktober kunne man konstatere at utgiftene på {{formatnum:400000}} [[riksdaler]] oversteg inntektene kraftig, disse utgjorde  bare {{formatnum:135000}} riksdaler.  Fra utlandet kom bare cirka {{formatnum:50000}} besøkende; man hadde regnet med ti ganger så mange.

Etter utstillingen ble Kungsträdgården anlagt og den ble smykket med [[Molins fontene]]. Fontenen hadde blitt vist som gipsmodell på utstillingen.

== Noen notable kunstverk ==
På Nasjonalmuseet stilte Bissen ut sitt verk Akilles, [[August Saabye]] sin Adam og Eva, [[Walter Runeberg]] sin Sileniusgruppe og [[Johan Peter Molin]] stilte ut [[«Bältespännarna»]]

Blant de svenske malerne som stilte ut i kuppelsalen var blant annet [[Johan Fredrik Höckert]] med maleriet [[«Slottsbranden i Stockholm den 7 maj 1697»]], [[Georg von Rosen]] stilte ut [[«Sten Sture d.ä. intåg i Stockholm»]].

Et av maleriene som kom fra Danmark og fikk stor oppmerksomhet var «En såret dansk kriger» av [[Elisabeth Jerichau Baumann]].

Flere norske malere var representert; [[Adolph Tidemand]] stilte ut mange malerier, blant annet [[Haugianerne|«Haugianerne»]].

==Kilder==
* [https://web.archive.org/web/20090416003634/http://www.bgf.nu/historia/9/utstallningar.html Stockholmsutställningar]
* Marianne Råberg, Göran H. Fredriksson, Ingvar Lundkvist: Husen på malmarna: en bok om Stockholm, Prisma i samarbete med Stockholms stadsmuseum, Stockholm 1985. ISBN 91-518-1760-8
* [https://runeberg.org/svekon19/2/0061.html Den nordiska konstutstillingen 1866]
* [[Lorentz Dietrichson]], ''Den skandinaviska konstexpositionen i Stockholm 1866'' (1866), [https://runeberg.org/littid66/0310.html litteraturanmälan] av Carl Rupert Nyblom i ''Svensk literatur-tidskrift'' (1866), s. 308-313.
* [https://runeberg.org/littid66/0323.html Den svenska konsten på den skandinaviska utstillingen i Stockholm 1866], av Carl Rupert Nyblom i ''Svensk literatur-tidskrift'' (1866), s. 321-347.

{{Utstillinger i Sverige}}
{{Portal|Sverige}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hendelser i 1866]]
[[Kategori:Stockholms historie]]
[[Kategori:Utstillinger]]
[[Kategori:1866 i Sverige]]
[[Kategori:Kunst og kultur i 1866]]