Redigerer Stillits

{{Taksoboks
| bilde = Carduelis carduelis EM1B6543 (46449240492).jpg
| bildetekst = <small>''C. c. carduelis''</small>
| norsknavn=stillits<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/>
| vitenskapsnavn=''Carduelis carduelis''
| autor= ([[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår= [[Vitenskapsåret 1758|1758]])
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Spurvefugler]]
| familia = [[Finkefamilien]]
| genus = [[Stillitser]]
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat=skogskledt [[lavland]]
| utbredelse = [[Palearktis]]
| kart=Carduelis carduelis map.png
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Stillits''' (''Carduelis carduelis'') er en art i [[finkefamilien]] (Fringillidae) og én av kun tre arter i slekten [[stillitser]] (''Carduelis'').<ref name="Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020)"/> Arten finnes i det meste av [[Europa]] og er relativt tallrik østover til [[Kaspihavet]], mens den blir mer sparsom lenger mot øst. Arten er ''[[livskraftig]]'' ifølge [[IUCNs rødliste]],<ref name="Collar ''et al.'' (2017)"/> men den er sterkt truet av [[krypskytteri]] i det nordvestre [[Afrika]] (spesielt i det vestre [[Maghreb]]).<ref name="Khelifa ''et al.'' (2017)"/><ref name="Juana (2017)"/>

== Taksonomi ==
Stillits består som 12 underarter, fordelt i to distinkte [[klade]]r. Noen velger å dele disse kladene i to selvstendige arter; stillits {{nowrap|(''C. carduelis'')}} og øststillits {{nowrap|(''C. caniceps'')}}. Det hersker imidlertid ikke enighet om deling i øyeblikket.<ref name="Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020)"/>

''C. c. loudoni'' ble tidligere benevnt som ''C. c. brevirostris'', mens ''C. c. major'' tidligere ble benevnt som ''C. c. frigoris''.<ref name="Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020)"/>

==Etymologi==
{{refforbedreavsnitt}}
Navnet har stillitsen fått på grunn av lokketonene, som ofte gjengis som «stiglitt». Enkelte fuglebøker gjengir lokketonene som «pu-ppupi-pupipupi». Varselropet er et mykt «ææi». Sangen er en flytende kvitring som minner om kanarifugltriller, oppblandet med varianter av lokkeropet. Både hann og hunn synger.

== Biologi ==
[[Fil:European Goldfinch Jispa Himachal Pradesh 2013.jpg|miniatyr|venstre|''C. c. caniceps'' skiller seg fra [[nominatform]]en gjennom ei gjennomgående mørkere [[fjærdrakt]]]]
[[File:Carduelis carduelis carduelis MHNT 223 Lambézellec.jpg|thumb|''C. c. carduelis'']]
Stillits er liten til mellomstor i størrelse. Veststillitser blir cirka {{nowrap|10,5–13,5 cm}} lange og veier typisk omkring {{nowrap|9,5–24 g}}, unntatt ssp. ''major'' som typisk veier omkring {{nowrap|22–30 g}}, mens øststillitser gjerne blir cirka {{nowrap|13–15,5 cm}} lange og veier typisk omkring {{nowrap|16–19 g}}.<ref name="Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020)"/> 

[[Fjærdrakt]]en har stor fargeprakt, med innslag av ulike gråtoner, blekbrunt, rødt, sitrongult, sort og hvitt.<ref name="Clement (2019)"/> Når den dertil er en flink sanger, er det ikke rart at den er populær i Mellom-Europa – dessverre så populær at den fanges og settes i bur. I forrige århundre var den så etterspurt som burfugl i England at det ble drevet regulær fuglehandel, og opptil 132&nbsp;000 stillitser ble fanget på ett år.

I Norge er stillitsen en mindre vanlig fugl og sees mest høst og vinter. Den streifer da omkring i små flokker, gjerne i tettbygde strøk, og besøker byløkker og andre åpne steder hvor det vokser borre, tistel og andre høye kurvplanter. [[Frø]] av slike [[ugress]]planter, som stikker opp over snøen, er stillitsens viktigste vinterføde, som [[tistel]], [[borre (plante)|borre]], [[høymol]] og andre høye ugressplanter, men også litt bjørkefrø og [[insekter]] inngår i kosten. Fuglen er tillitsfull og lar seg ofte betrakte på nært hold. Vår og sommer ser vi den forholdsvis sjelden. Den hekker årlig flere steder rundt Oslofjorden, og det er også funnet reder på Jæren og Lista.

I [[Norge]] hekker arten hovedsakelig omkring [[Oslofjorden]] på [[Østlandet]] og, om enn mer sparsomt, i et bredt belte rundt kysten opp til [[Trøndelag]], der den er mest tallrik i områdene mellom [[Trondheim]], [[Stjørdal]], [[Levanger]], [[Ørland]] og [[Hitra]], samt på øya [[Grip]] utenfor [[Kristiansund]]. Streifflokker ses særlig høst og vinter i lavlandet over det meste av [[Sør-Norge]], men den er mer sjelden over [[Hardangervidda]]. Nordover fra Trøndelag blir den gradvis mer uvanlig, men ifølge [[Artsdatabanken]] er den observert hele veien nordover til [[russegrensen]]. Den er dels stand- og streiffugl, men enkelte trekker om vinteren sørover til kontinentet. 

[[Fuglerede|Reir]]et blir ofte plassert i hager og parker. Hunnen bygger et vakkert rede av frødun, røtter, gress, mose og hår. Det er godt kamuflert, ofte høyt i et tre. Stillits kan legge [[fugleegg|egg]] fra begynnelsen av mai til godt ut i juli, 4–6 egg som er blåhvite med brunlige flekker og ruges av hunnen i cirka 13 dager. Hannen bringer mat, ungene fôres med oppgulp og flyr etter cirka 16 dager.

== Inndeling ==
Inndelingen og rekkefølgen av den følger [[Birds of the World]] og er i henhold til Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020).<ref name="Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020)"/> Norske navn på artene følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/> Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle navn, men kun midlertidige beskrivelser i påvente av offisielle navn.
{{Tre}}
* [[spurvefugler|Passeriformes]], spurvefugler
** [[sangfugler|Passeri]], sangfugler
*** [[Passerida]]
**** [[Passeroidea]]
***** [[finkefamilien|Fringillidae]], finkefamilien
****** [[Fringillinae]], (sanne finker)
****** [[Euphoniinae]], (neotropisfinker)
****** [[Carduelinae]], (stillitsfinker)
******* [[Coccothraustini]], (kjernebiterfinker)
******* [[Drepanidini]], (hawaiifinker)
******* [[Rosenfinker|Carpodacini]], rosenfinker
******* [[Pyrrhulini]], (dompaper og nære slektninger)
******* [[Carduelini]], (stillitser og nære slektninger)
******** ''[[Haemorhous]]''
******** ''[[Rhodospiza]]''
******** ''[[Rhynchostruthus]]''
******** ''[[Chloris (zoologi)|Chloris]]''
******** ''[[Linurgus]]''
******** ''[[Crithagra]]''
******** ''[[Linaria]]''
******** ''[[Acanthis]]''
******** ''[[Loxia]]'', korsnebber
******** ''[[Chrysocorythus]]''
******** ''[[stillitser|Carduelis]]'', stillitser
********* ''[[stillits|C. carduelis]]'', stillits
********** klade '''''carduelis''''' (veststillitser)
*********** ''C. c. britannica'', [[De britiske øyer]], [[Frankrike|Nordvest-Frankrike]] og [[Nederland]]
*********** ''C. c. carduelis'' ([[nominatform]]en), [[Skandinavia|Sør-Skandinavia]] og [[Finland|Sørøst-Finland]] østover til [[Ural (elv)|Ural]] og sørover til [[Frankrike]], [[Italia]], [[Slovenia]], [[Romania]], [[Moldova]], det nordlige [[Ukraina]] og [[Volga|Midt-Volga]]
*********** ''C. c. parva'', [[Madeira]] og [[Kanariøyene]], [[Iberia]], [[Frankrike|Sør-Frankrike]], [[Balearene]], [[Marokko]] til [[Libya]]
*********** ''C. c. tschusii'', [[Korsika]], [[Sardinia]] og [[Sicilia]]'
*********** ''C. c. balcanica'', fra [[Balkan]] til [[Hellas]], [[Kreta]] og [[Tyrkia]]
*********** ''C. c. niediecki'', [[Rhodos]], Tyrkia, Kaukasus, [[Kypros]], [[Libanon]], [[Israel]], [[Iran|Sørvest-Iran]] [[Egypt]] (Nildeltaet og [[Nildalen]]) og [[Irak|Nord-Irak]]
*********** ''C. c. colchica'', [[Krimhalvøya]] og [[Kaukasus]]
*********** ''C. c. loudoni'', [[Tyrkia|Øst-Tyrkia,]] [[Aserbajdsjan]] og [[Iran|Nord-Iran]]
*********** ''C. c. major'', fra [[Ural|Øst-Ural]] og østover i Sibir til [[Jenisej]] og sørover til [[Altaj (fjellkjede)|Altaifjellene]] og [[Kasakhstan]]
********** klade '''''caniceps''''' (øststillitser, regnes av og til som en selvstendig art)
*********** ''C. c. paropanisi'', [[Turkmenistan]] og [[Iran|Nordøst-Iran]] østover til [[Afghanistan]], [[Pamir (elv)|Pamir]], [[Tien Shan]], Kazakhstan og [[Xinjiang]] i [[Kina]]
*********** ''C. c. subulata'', [[Tyrkia|Øst-Tyrkia]], [[Aserbajdsjan]] og [[Iran|Nord-Iran]]
*********** ''C. c. caniceps'', [[Pakistan]], [[Kasjmir]], [[Himalaya|Nordvest-Himalaya]] østover til det sentrale [[Nepal]] og [[Xizang]] i Kina 
********* ''[[sitronirisk|C. citrinella]]'' ([[monotypisk]]), sitronirisk
********* ''[[korsikairisk|C. corsicana]]'' (monotypisk), korsikairisk
******** ''[[Serinus]]'', (irisker)
******** ''[[Spinus]]'', (sisiker)

== Referanser ==
<references>
<ref name="Clement, del Hoyo, Collar & Kirwan (2020) (2020)">Clement, P., J. del Hoyo, N. Collar, and G. M. Kirwan (2020). European Goldfinch (''Carduelis carduelis''), version 1.0. In [[Birds of the World]] (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.eurgol.01</ref>

<ref name="Clement (2019)">Clement, P. (2019). European Goldfinch (''Carduelis carduelis''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''Handbook of the Birds of the World Alive''. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/61359 on 30 December 2019).</ref>

<ref name="Collar ''et al.'' (2017)">Collar, N., Newton, I. & Bonan, A. (2017). [http://www.hbw.com/node/52376 Finches (Fringillidae)]. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona</ref>

<ref name="Juana (2017)">Eduardo de Juana (19 May 2017) The European Goldfinch is severely threatened by poaching in northwest Africa. In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). ''[[Handbook of the Birds of the World Alive]]''. Lynx Edicions, Barcelona</ref>

<ref name="Khelifa ''et al.'' (2017)">Khelifa, R., Zebsa, R., Amari, H., Mellal, M.K., Bensouilah, S., Laouar, A. & Mahdjoub, H. (2017) Unravelling the drastic range retraction of an emblematic songbird of North Africa: potential threats to Afro-Palearctic migratory birds. ''Scientific Reports 7'': '''1092'''.</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til [[Norsk navnekomité for fugl]] (NNKF) 1990-2008. [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]. ''[[Norsk Ornitologisk Forening]]''. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-08-07</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/fugleatlas/index.php?art_id=183 Norsk ornitologisk forening om stillits]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Finker]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Makaronesias fugler]]
[[Kategori:Nord-Afrikas fugler]]
[[Kategori:Europas fugler]]
[[Kategori:Vest-Asias fugler]]