Redigerer Stillehavet

{{Refforbedre|dato=2018-01}}
{{Infoboks vannmasse
| navn = Stillehavet
| bilde = GOES-11 Satellite Sees Pacific Ocean Basin After Japan Quake (5517505569).jpg
| bildetekst = Stillehavet
| kart = Pacific Ocean.png
| karttekst = Stillehavets avgrensning iflg. ''[[The World Factbook]]''. Kildene spriker om Stillehavets avgrensning mot Indiahavet i [[Malayarkipelet]].
| type = [[Verdenshav]]
| lengde = 
| lengde_ref = 
| bredde = 
| bredde_ref = 
| areal = 165 250 000
| areal_ref = (inkl. bihav) <ref name="EB">[https://www.britannica.com/place/Pacific-Ocean Pacific Ocean] ''Encyclopædia Britannica''</ref>
| nedbørfelt = 
| nedbørfelt_ref =
| dybde = 10 911
| dybde_ref = <ref name="J"/>
| snittdybde = 4 280
| snittdybde_ref = 
| volum = 660 000 000
| volum_ref = <ref name="NOAA">[https://ngdc.noaa.gov/mgg/global/etopo1_ocean_volumes.html Volumes of the World's Oceans from ETOPO1] ''ngdc.noaa.gov''</ref>
| salinitet = 
| salinitet_ref = 
| innløp = 
| utløp = 
| tilløp =
| skiller = 
| forbinder = 
| øyer = Ca. 25 000
| breddegrad = 0
| lengdegrad = -160
| zoom = 1
}}
'''Stillehavet''' er [[jorden]]s største [[havområde]]. Navnet stammer fra det [[latin]]ske ''Mare Pacificum'', «det fredelige havet», som ble gitt av den [[portugisisk]]e oppdagelsesreisende [[Ferdinand Magellan]] på sin reise i [[1521]], som var preget av rolige værforhold. Stillehavet strekker seg fra [[Arktis]] i nord til [[Antarktis]] i sør, omsluttet av [[Asia]] og [[Australia (kontinent)|Australia]] i vest og [[Amerika]] i øst.

Med sine 165 millioner [[kvadratkilometer]] (inkludert randhav) utgjør dette den største delen av verdens havområder – og dermed [[hydrosfæren]] – hvor det utgjør ca. 46 % av jordens vannoverflate og 32 % av den totale jordoverflatens. Stillehavet er dermed større enn alle jordens landarealer til sammen.<ref name="EB"/> [[Ekvator]] deler det inn i Det nordlige Stillehavet og Det sydlige Stillehavet. Det meste av Stillehavet når dyp på over 4&nbsp;000 meter, og [[Marianergropen]] i den vestlige delen av Det nordlige Stillehavet er med sine 10&nbsp;911 meter både Stillehavets og Jordens dypeste punkt.<ref name="J">{{Kilde www
 |url = http://web-japan.org/atlas/technology/tec03.html
 |tittel = Japan Atlas: Japan Marine Science and Technology Center
 |besøksdato = 2007-07-04
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>

== Oversikt ==
Med et areal på 165,25 millioner kvadratkilometer dekker Stillehavet nesten en tredjedel av [[jorden]]s overflate, og er betydelig større enn planetens samlede landmasse &mdash; faktisk med et landareal tilsvarende hele [[Afrika]] til gode. Havet strekker seg ca. 15&nbsp;500 kilometer fra [[Beringhavet]] i [[Arktis]] til iskanten av [[Rosshavet]] ved [[Antarktis]] i sør (selv om de antarktiske delene av Stillehavet tidvis omtales som Sydhavet, som går rundt hele det antarktiske kontinent). Stillehavet har sin største øst-vest bredde omtrent langs den 5. nordlige breddegrad, der det strekker seg ca. 19&nbsp;800 kilometer fra [[Indonesia]] til kysten av [[Colombia]] og [[Peru]] &mdash; halvveis rundt jorden, og mer enn fem ganger [[Månen]]s diameter. Stillehavets vestgrense plasseres gjerne ved [[Malakkastredet]]. Jordens laveste punkt &mdash; Marianergropen &mdash; ligger på 10&nbsp;911 meter under havoverflaten. Gjennomsnittlig dybde er 4280 meter<ref name="EB"/>.

Stillehavet har rundt 25&nbsp;000 øyer (mer enn alle andre jordens hav til sammen), hvorav de fleste ligger sør for [[ekvator]]. Dersom man tar med øyer delvis dekket av vann, er tallet betydelig høyere.

På grunn av [[platetektonikk]] minsker Stillehavet, mens [[Atlanterhavet]] øker i størrelse, rundt 2-3 cm i året på tre kanter, eller mer omtrent en halv kvadratkilometer i året.
[[Fil:Storm in Pacifica.jpg|thumb|left|Storm i [[Pacifica, California|Pacifica]], [[California]]]]

Langs Stillehavets ujevne vestlige deler ligger en rekke mindre havområder, hvor de største er [[Celebessjøen]], [[Korallhavet]], [[Østkinahavet]], [[Filippinerhavet]], [[Japanhavet]], [[Sørkinahavet]], [[Sulusjøen]], [[Tasmanhavet]] og [[Gulehavet]]. [[Malakkastredet]] knytter sammen Stillehavet og [[Indiahavet]] i vest, mens [[Drakestredet]] og [[Magellanstredet]] knytter Stillehavet sammen med [[Atlanterhavet]] i øst. I nord knytter [[Beringstredet]] Stillehavet til [[Nordishavet]].

Ettersom Stillehavet ligger på begge sider av 180-gradersmeridianen ([[datolinjen]]), ligger det vestlige Stillehavet (ved Asia) på den [[østlige halvkule]], mens det østlige Stillehavet (ved Amerika) ligger på den [[vestlige halvkule]].

Selv det meste av Magellans reise fra Magellanstredet til [[Filippinene]] av denne store oppdageren ble regnet som fredfull, er Stillehavet ikke alltid i godlune. Mange [[tropisk syklon|tropiske sykloner]] ([[Tyfon|Stillehavets tyfoner]] tilsvarer [[orkan|Atlanterens orkaner]]) farer hardt med de mange stillehavsøyene. Landområdene omkring Stillehavet har mange [[vulkan]]er og rammes ofte av [[jordskjelv]]. [[Tsunami]]er, forårsaket av jordskjelv under havoverflaten, har ødelagt mange øyer og knust hele landsbyer.

== Havvannet ==
[[Fil:Iss007e10807.jpg|thumb|Solnedgang over Stillehavet sett fra [[Den internasjonale romstasjonen]]. Man kan også se de spisse toppene på [[Cumulonimbus|bygeskyer]].]]
[[Fil:Pacific Shore.JPG|thumb|Langs strandkanten av Stillehavet i [[San Francisco|San Francisco, California]].]]
Vanntemperaturene i Stillehavet varierer fra nær frysepunktet i polområdene, til omkring 30°C ved ekvator. Også [[saltinnhold]]et varierer avhengig av breddegrad. På grunn av store nedbørsmengder gjennom hele året, er vannet i nærheten av ekvator mindre salt enn det som finnes på midlere breddegrader. Nærmere polområdene er også saltinnholdet lavt, dette på grunn av mindre fordamping i et kaldt klima.

=== Havstrømmer ===
Overflatestrømmene i Stillehavet går for det meste med klokken på [[Den nordlige halvkule]] ([[Den nordlige stillehavsstrømmen]]) og mot klokken på [[Den sørlige halvkule]]. [[Den nordekvatoriale havstrømmen]] som går vestover langs [[passatvind]]en ved den 15. nordlige breddegrad, svinger nordover ved Filippinene og blir så den varme Japan- eller [[Kuroshiostrømmen]].

Omtrent ved den 45. nordlige breddegrad vender Kuroshirostrømmen østover og deler seg. En gren tar av mot nord og blir til [[Den aleutiske havstrømmen]], mens resten går sørover hvor den tas opp i Den nordekvatorialske [[Havstrøm|havstrømmen]]. Den aleutiske havstrømmen deler seg i det den nærmer seg [[Nord-Amerika]], og danner basen i det som i [[Beringhavet]] blir en sirkulær havstrøm som dreier mot klokken. Den sørlige armen blir den kalde, sakte- og sørgående [[Californiastrømmen]].

[[Den sørekvatoriale havstrømmen]], som går vestover langs ekvator, svinger sørover øst for [[Ny-Guinea]], deretter østover omtrent ved den 50. sørlige breddegrad, og slutter seg til store vestgående havstrømmen i det sørlige Stillehavet, som også inneholder [[Den antarktiske sirkulære havstrømmen]]. Idet den nærmer seg kysten av [[Chile]] deler den sørekvatirale havstrømmen seg, med en gren som fortsetter rundt [[Kapp Horn]], mens den andre går nordover der den danner Peru- eller [[Humboldtstrømmen]].

=== Havvirveler ===
Det er tre store [[Havvirvel|havvirveler]] i Stillehavet. Det sørlige stillehavs subtropiske gyre som har en omkrets på 27 000 km og en kretsløpstid på 5,6 år. Det nordlige stillehavs subtropiske gyre som har en omkrets på 22 000 km og en kretsløpstid på 6 år. Det nordlige stillehavs subpolare gyre som har en omkrets på 13 000 km og en kretsløpstid på 3 år.

Havvirvelene fører med seg ansamlinger av søppel, mest plastfragmenter. Den største ansamlingen av søppel er [[Great Pacific Garbage Patch]]. Dette området har anslagsvis en størrelse på over 1,6 millioner [[kvadratkilometer]], består av 1,8 tusen milliarder plastfragmenter og veier tilsammen mellom 45 000 og 129 000 tonn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/forurensning-havforskning-miljovern/sa-mye-plast-er-det-midt-i-stillehavet/280529|tittel=Så mye plast er det midt i Stillehavet|besøksdato=2024-11-26|dato=2018-03-23|fornavn=Lasse|etternavn=Biørnstad|språk=nb-NO|verk=www.forskning.no}}</ref>

== Landområder ==
Det største landområdet som i sin helhet ligger i Stillehavet er øya [[Ny-Guinea]] &mdash; verdens nest største øy. Bortimot samtlige av Stillehavets mindre øyer ligger mellom 30°N og 30°S, og strekker seg fra [[Sørøst-Asia]] til [[Påskeøya]]. Resten av stillehavsbassenget ligger under vann. I siste [[istid]] var Ny-Guinea en del av [[Australia]], så den største landmassen den gangen ville vært [[Borneo]]-[[Palawan]].

Det enorme stillehavstriangelet, som går under fellesbetegnelsen [[Polynesia]], knytter sammen [[Hawaii]], Påskeøya og [[New Zealand]], omslutter [[Cook-øyene]], [[Marquesasøyene]], [[Samoa]], [[Selskapsøyene]], [[Tokelau]], [[Tonga]], [[Tuamotu]], [[Tuvalu]] og [[Wallis og Futuna]].

Nord for ekvator og vest for den internasjonale datolinjen ligger øyriket [[Mikronesia]], med blant annet [[Karolinene]], [[Marshalløyene]] og [[Marianene]].

I det sørvestlige hjørnet av Stillehavet ligger [[Melanesia]], som domineres av Ny-Guinea. Andre viktige øygrupper i Melanesia er [[Bismarckarkipelet]], [[Fiji]], [[Ny-Caledonia]], [[Salomonøyene]] og [[Vanuatu]].

== Avgrensning ==
* Mot [[Atlanterhavet]]: meridianen fra [[Kapp Horn]] (67°16'V).
* Mot [[Indiahavet]]: meridianen fra sørspissen av [[Tasmania]] (146°55'Ø).
* Mot [[Sørishavet]]: breddesirkelen 60°S.
* Mot [[Nordishavet]]: [[Beringstredet]].
Ekvator danner grense mellom det nordlige og sørlige Stillehavet.

== Øyer ==
Stillehavet har omkring 25&nbsp;000 øyer. De fleste av dem er gruppert i de tre [[arkipel]]ene [[Melanesia]], [[Polynesia]], og [[Mikronesia]]. Inndelingen i de tre gruppene følger mer kulturelle skillelinjer mellom befolkningene enn naturgeografiske skiller.

== Randhav og større bukter ==
Sørlige Stillehavet fra sør mot nord
*[[Tasmanhavet]]
*[[Korallhavet]]
*[[Salomonsjøen]]
*[[Bismarcksjøen]]
*[[Arafurasjøen]]
*[[Timorsjøen]]
*[[Bandasjøen]]
*[[Seramsjøen]]
*[[Halmaherasjøen]]
*[[Molukksjøen]]
*[[Savusjøen]]
*[[Floressjøen]]
*[[Javasjøen]]
Nordlige Stillehavet fra vest mot øst
*[[Celebessjøen]]
*[[Sulusjøen]]
*[[Filippinerhavet]]
*[[Sørkinahavet]]
**[[Siambukten]]
*[[Østkinahavet]]
**[[Gulehavet]]
*[[Japanhavet]]
*[[Okhotskhavet]]
*[[Beringhavet]]
*[[Alaskabukta]]
*[[Californiabukta]]

== Land og territorier med grense til Stillehavet ==
{{kolonner}}
* {{flagg|Amerikansk Samoa}} [[Amerikansk Samoa]]
* {{flagg|Australia}} [[Australia]]
* {{flagg|Brunei}} [[Brunei]]
* {{flagg|Canada}} [[Canada]]
* {{flagg|Chile}} [[Chile]]
* {{flagg|Colombia}} [[Colombia]]
* {{flagg|Cook Islands}} [[Cookøyene]]
* {{flagg|Costa Rica}} [[Costa Rica]]
* {{flagg|El Salvador}} [[El Salvador]]
* {{flagg|Ecuador}} [[Ecuador]]
* {{flagg|Fiji}} [[Fiji]]
* {{flagg|Filippinene}} [[Filippinene]]
* {{flagg|Fransk Polynesia}} [[Fransk Polynesia]]
* {{flagg|Guam}} [[Guam]]
* {{flagg|Guatemala}} [[Guatemala]]
* {{flagg|Indonesia}} [[Indonesia]]
* {{flagg|Japan}} [[Japan]]
* {{flagg|Kambodsja}} [[Kambodsja]]
* {{flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Folkerepublikken Kina]]
* {{flagg|Kiribati}} [[Kiribati]]
* {{flagg|Malaysia}} [[Malaysia]]
* {{flagg|Marshalløyene}} [[Marshalløyene]]
* {{flagg|Mexico}} [[Mexico]]
* {{flagg|Mikronesiaføderasjonen}} [[Mikronesiaføderasjonen]]
* {{flagg|Nauru}} [[Nauru]]
* {{flagg|New Zealand}} [[New Zealand]]
* {{flagg|Nicaragua}} [[Nicaragua]]
* {{flagg|Niue}} [[Niue]]
* {{flagg|Nord-Korea}} [[Nord-Korea]]
* {{flagg|Nord-Marianene}} [[Nord-Marianene]]
* {{flagg|Ny-Caledonia}} [[Ny-Caledonia]]
* {{flagg|Palau}} [[Palau]]
* {{flagg|Panama}} [[Panama]]
* {{flagg|Papua Ny-Guinea}} [[Papua Ny-Guinea]]
* {{flagg|Peru}} [[Peru]]
* {{flagg|Pitcairnøyene}} [[Pitcairnøyene]]
* {{flagg|Russland}} [[Russland]]
* {{flagg|Samoa}} [[Samoa]]
* {{flagg|Singapore}} [[Singapore]]
* {{flagg|Salomonøyene}} [[Salomonøyene]]
* {{flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]]
* {{flagg|Taiwan}} [[Taiwan]]
* {{flagg|Thailand}} [[Thailand]]
* {{flagg|Tokelau}} [[Tokelau]]
* {{flagg|Tonga}} [[Tonga]]
* {{flagg|Tuvalu}} [[Tuvalu]]
* {{flagg|USA}} [[USA]]
* {{flagg|Vanuatu}} [[Vanuatu]]
* {{flagg|Vietnam}} [[Vietnam]]
* {{flagg|Wallis og Futuna}} [[Wallis og Futuna]]
* {{flagg|Øst-Timor}} [[Øst-Timor]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{De fem hav}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stillehavet| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]