Redigerer Stikkemaur

{{Taksoboks
| bilde=Harpegnathos_saltator_fight.jpg
| bildetekst= ''Harpegnathos saltator'' fra India, to hunner i kamp
| vitenskapsnavn=Ponerinae
| regnum = [[Dyr]] | phylum = [[Leddyr]] | classis = [[Insekter]] | ordo = [[Vepser]] | familia = [[Maur]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=1800 i verden, 26 i Europa, 1 i Norge 
| utbredelse=mest i tropene 
| habitat=på land}}
* ''[[Platythyrea]]''
* [[Ponerini]]
* ''[[Thaumatomyrmex]]''
{{Taksoboks-slutt}}

'''Stikkemaur''' (Ponerinae) er en artsrik gruppe (underfamilie) av [[maur]]. De aller fleste artene lever i tropene. Det er beskrevet rundt 1&nbsp;800 arter fordelt på 40 slekter, halvparten av disse er i den store slekten ''[[Ponera]].'' Det er funnet 26 arter i Europa, men bare én i Norge.

== Utseende ==
Små til store (opptil 40&nbsp;mm), slanke og ofte langbeinte maur. En del arter har et påfallende stort hode, lengre enn bredt, med lange kjever som er rettet framover. De fleste er mer eller mindre rødlige, men en del er også svarte. ''[[Ponera]]'' og beslektede grupper er slanke og sylindriske, gjerne blekt fargede, små maur.

== Levevis ==
Mange av disse maurene, blant annet ''[[Ponera]]-''artene, har et underjordisk levesett, men det er også en del raske overflatejegere. Noen kan foreta lange hopp. Slekten ''[[Thaumatomyrmex]]'', som er sjeldne, søramerikanske maur, har merkelige, lange kjever med 3-4 lange tenner på hver. Disse maurene har spesialisert seg på å ete [[tusenbein]] av gruppen [[Polyxenida]] ([[børstetusenbein]]). Disse er kledt med stive, pigg-lignende børster, og mauren bruker sine spesielle kjever til å skrape av disse børstene før den eter tusenbeinet.

== Snapp-kjever ==
De lange og slanke maurene i slekten ''[[Odontomachus]]'' har spesielt utviklede kjever ([[mandibler]]) som spennes ut som en felle og kan lukkes ekstremt raskt. Kjeven klapper sammen med så stor kraft at dersom de treffer en overflate som ikke gir etter, vil hele mauren bli kastet avgårde av kraften i lukkebevegelsen. ''O.bauri'' fra tropisk Amerika kan på den måten gjøre hopp på over 20 ganger sin egen kroppslengde. Kjevebevegelsen er den raskeste bevegelse av noen anatomisk struktur som er kjent fra [[dyreriket]] – hele bevegelsen kan være unngajort på et tredjedels [[millisekund]] (0,0003 [[sekund]]). ''[[Odontomachus]]-''maurene går på jakt med kjevene spent vidt åpne – de kan åpne seg i en nær 180 graders vinkel. Antennene svinges frem og tilbake og fanger opp lukt fra mulige byttedyr, som mauren da beveger seg mot. Kjevene har lange, følsomme sansehår, når et bytte kommer i kontakt med disse, utløses kjevene og klapper igjen. Sansehårene er koblet til uvanlig store nerver, der impulsene beveger seg meget raskt, så det tar bare ca. 8 millisekunder fra sansehåret stimuleres til kjeven utløses. For at kjevene skal kunne bevege seg så raskt, må de være svært lette. De er derfor stort sett hule, det eneste innholdet er de store nervecellene som skal til for å sende de raske impulsene. Musklene som spenner opp kjevene sitter i hodet.
[[Image:OdontomachusHeadWheeler.jpg|thumb|left|250px|hode av ''Odontomachus hastatus'']]

== Ulike sosiale organiseringer ==
Selv om stikkemaur som alle maur er eusosiale, viser de en stor variasjon i sosial organisering. Den australske arten ''Diacamma australe'' har ikke noe morfologisk skille mellom dronninger og arbeidere. Alle hunnene klekkes med anlegg for vinger, men dominante individer biter av disse hos de mindre dominante. Dette hindrer utviklingen av ovariene, og bare maur-hunner med intakte vingeknopper kan pare seg med hanner og legge egg. Disse hunnene vil dermed fungere som dronninger, de andre som arbeidere.
Maurene i slekten ''[[Harpegnathos]]'', som er utstyrt med lange, tynne kjever, har ingen dronningkaste i etablerte kolonier. Kolonien blir grunnlagt på konvensjonell måte av en dronning, men denne forsvinner ettersom kolonien begynner å vokse seg stor. I stedet får man en gruppe av fertile arbeidere, såkalte ''gamergater'', som står for eggleggingen i kolonien. En slik koloni har tre sosiale klasser. På toppen har man gamergatene, eggleggende arbeidere. Mellomskiktet utgjøres av ennå umodne, u-parede hunner. Disse kan utvikle seg til gamergater, eller til ikke-reproduserende arbeidere. Bunnskiktet utgjøres av underordnede maur, men også disse har ofte paret seg. Uvanlig for maur er det at et individ kan bevege seg mellom de sosiale klassene – en sterk og aggressiv hunn kan rykke opp til gamergat, en svak gamergat kan rykke ned i bunnskiktet. Dette gir opphav til svært mye kniving innen kolonien, men mesteparten skjer uten vold. Maurene utkjemper ritualiserte dueller der de pisker hverandre med antennene, men ikke bruker de dødelige kjevene og brodden.
[[Fil:Plectroctena sp ants.jpg|thumb|250px|''Plectroctena'' sp. i kamp.]]
== Systematisk inndeling ==

{{tre}}
* orden [[vepser]] (veps, maur og bier), (Hymenoptera) 
** underordenen [[Stilkvepser]], (Apocrita)
*** gruppe [[Broddvepser]], (Aculeata)
**** familie [[maur]] (Formicidae) 
***** underfamilie '''Stikkemaur''' (Ponerinae)
****** slekten ''[[Platythyrea]]'' – 42 arter
****** gruppen [[Ponerini]]
******* slekten ''[[Anochetus]]'' – med svært lange kjever, ca. 100 arter
******* slekten ''[[Asphinctopone]]'' – 3 arter
******* slekten ''[[Belonopelta]]'' – 2 arter
******* slekten ''[[Boloponera]]'' 
******* slekten ''[[Centromyrmex]]'' – 10 arter
******* slekten ''[[Cryptopona]]'' – 20 arter
******* slekten ''[[Diacamma]]'' – 19 arter
******* slekten ''[[Dinoponera]]'' – 6 arter
******** ''[[Dinoponera gigantea]]'' Perty, [[1833]] – en av verdens største maur, opptil 40&nbsp;mm, Sør-Amerika 
******* slekten ''[[Dolioponera]]'' – bare én art, ligner ''[[Ponera]]''
******* slekten ''[[Emeryopona]]'' – 4 arter
******* slekten ''[[Feroponera]]''
******* slekten ''[[Harpegnathos]]'' – med svært lange kjever, 7 arter
******* slekten ''[[Hypoponera]]'' – ca. 130 arter
******** [[Kompostmaur]], ''[[Hypoponera punctatissima]]'' (Roger, [[1859]])
******* slekten ''[[Leptogenys]]'' – over 200 arter
******* slekten ''[[Loboponera]]'' – 8 arter
******* slekten ''[[Myopias]]'' – med lange kjever, 34 arter
******* slekten ''[[Odontomachus]]'' – svært slanke maur med sterkt forlengede kjever, over 60 arter
******* slekten ''[[Odontoponera]]'' – bare én art
******* slekten ''[[Pachycondyla]]'' – over 200 arter
******* slekten ''[[Phrynoponera]]'' – 5 arter
******* slekten ''[[Plectroctena]]'' – 15 arter
******* slekten ''[[Ponera]]'' – over 900 arter, små, slanke, sylindriske
******* slekten ''[[Promyopias]]'' 
******* slekten ''[[Psalidomyrmex]]'' – 6 arter
******* slekten ''[[Simopelta]]'' – 10 arter
******* slekten ''[[Streblognathus]]'' – 2 arter
****** slekten ''[[Thaumatomyrmex]]'' – med bredt hode og sigdformede kjever med lange tenner, 8 arter

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bolton, B. 1995. ''A New General catalogue of the Ants of the World.'' Harvard University Press. 504 sider. ISBN 0-674-61514-X.
* Hölldobler, B. og Wilson, E.O. 1994. ''Journey to the Ants''. Belknap Press. ISBN 0-674-48525-4

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://tolweb.org/tree?group=Ponerinae Tree Of Life: Ponerinae] Bilder
* [http://www.antweb.org/description.do?rank=subfamily&name=ponerinae&project=worldants Antweb: Ponerinae]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Maur]]