Redigerer Stig Bagge

{{infoboks biografi}}
'''Stig Bagge''' (død [[1542]]), også kalt '''Stig Skausten/Skafsten''', var en norsk [[adel]]smann, sønn av Gasse Torkelsen i [[Kvinesdal]].
[[Fil:Valle,_Nordigard_Rygnestad.JPG|thumb|Rygnestad i [[Valle]], der opprøret mot Stig Bagge tok til.]]
Bagge tjente i det minste fra [[1525]] [[Henrik Krummedike]] som [[foged]] i [[Lister len|Lister]] og flere andre [[len]]. Senere, da lenene etter Krummedikes død [[1530]] ble lagt under [[Bergenhus]], tjente han Krummedikes svigersønn, [[Eske Bille]].

I [[1530]] ble Bagge utplyndret av [[Christian II av Danmark, Norge og Sverige|Christian II]]'s [[kaper]]e og igjen i [[1532]] under Christian IIs opphold i Norge. Bagge ble fanget av kongens menn, men trolig befridd av en ekspedisjon utsendt fra Bergenhus av Eske Bille. Bille beordret til gjengjeld Stig Bagge å få tak i hovedmannen for Christian IIs parti i [[Agder]], Mikkel Jude på [[Landvik]] i [[Grimstad]], død eller levende. Ordren ble utført, selv om Mikkel Jude hadde kongelig beskyttelsesbrev; han ble overfalt og plyndret, men ikke drept. Ettersom Eske Bille påtok seg ansvaret, slapp Stig Bagge fra denne og lignende voldshandlinger uten videre følger. I [[1534]], da Bille dro til [[Danmark]], fikk Bagge ta del i befalingen over Bergenhus og viste under Billes [[fangenskap]] stor fasthet og åndsnærværelse, særlig under [[Christoffer Trondsen]]s angrep på Bergenhus i [[1536]]. Da Eske Bille forlot Norge i 1537, ble Stig Bagge selv forlenet med Lister len som belønning for de tjenestene han hadde gjort kong [[Christian III av Danmark og Norge|Christian III]], og fra 1538 brukte han selv tittelen «[[væpner]]», men det er usikkert når han ble adlet. Bagge var en hard [[lensherre]], og i årene 1540-41 slo han ned et bondeopprør bestående av bønder fra [[Setesdalen]] som kom ned til [[Lister]] «for å slå ihjel alle fogder og [[lensmann|lensmenn]]».<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://runeberg.org/dbl/1/0435.html|tittel=Bagge, Stig|besøksdato=2022-05-05|fornavn=Carl Frederik|etternavn=Bricka|språk=da|verk=417 (Dansk biografisk Lexikon / I. Bind. Aaberg - Beaumelle) (via runeberg.org)}}</ref>

== Bondeopprøret og «hunehæren» i 1540/41 ==
Som lensherre i Lister bodde han enten på Huseby på [[Lista]] eller på Øvre Egeland i Kvinesdal, som han omtaler som «min gård» i 1541. Selv skrev han i 1539 at han kom så godt overens med lokalbefolkningen at «de vil nu heller have meg enn skilles ved meg». Likevel ville de året etter slå ham i hjel. Det er i Kvinesdal Bagge huskes best – frem til våre dager spurte kvinesdøler når de traff på en fremfusende kar: «''Det e'kje Sti' Bagge som kjeme?''»<ref name=":1">{{Kilde www|url=http://arkeologi.blogspot.com/2004/10/maktens-mange-masker-tabler-fra-agders.html|tittel=Arkeologi i nord: Maktens mange masker - tablåer fra Agders lange middelalder|besøksdato=2022-05-05|forfattere=Frans-Arne H. Stylegar|dato=2004-10-25|verk=Arkeologi i nord}}</ref>

Bondeopprøret gjenspeiles i et [[sagn]] fra [[Råbyggelaget]], om en [[løytnant]] som kom til Hunemoen i [[Gjøvdal]] og krevde skyss. Hunemoen hadde ingen hest, og måtte dra den reisende på en [[kjelke]]. Dette gikk for tregt for løytnanten som skjelte ham ut, så mannen fikk nok og drepte løytnanten med slag av en vedskie. Så gikk Hunemoen til nærmeste gård, sa hva som var hendt, og tilføyde at «så fremt du ikke følger meg, dreper jeg deg også». Slik fikk han samlet en stor flokk som dro til [[Arendal]], stengte inne alle [[embetsmann|embetsmennene]] i kirken, henrettet dem og innsatte nye. I virkeligheten ble opprøret nedkjempet, men i et brev skrev Stig Bagge til [[kansler]]en at bønder hadde angrepet og drept en fogd. Bagge selv unnslapp så vidt, og bøndene ble strengt straffet. Bagge hevdet at mange hadde vært bevæpnet med klubber med tagger, og den som bar slik klubbe, ble kalt en «hune herre». Dette skyldes et [[vandresagn]] om «hunehæren», [[hunerne]]s hær<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 302), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> tusen år tidligere.

[[Edvard Bull]] beretter om bondeopprøret mot Bagge at føreren het Gunnar Lang fra gården Myrom på Tveitebø i [[Valle (tettsted)|Valle]] sogn. Atten karer hadde slått seg sammen etter hvert som han gikk fra gård til gård og truet folk med seg. Alle var ikke like ivrige. Som våpen hadde de «en diger klubbe med kvasse tagger», båret av Gunnar Myrom som gikk i spissen. Med spikerklubben som [[symbol]] ble hunehæren også kalt «klubbehæren» og lot seg ikke stanse av noe, «den skulle til slutt stalle hestene sine utenfor selve [[Roma]]», beretter Edvard Bull. [[Høygaffel|Høygafler]] som bøndenes våpen er en senere konstruksjon; høygafler var den gang av tre og helt uegnet som våpen. Gunnar Myrom skal ha hevdet at selve [[keiser]]en hadde beordret [[drap]] på «alle futer og [[herremann|herremenn]]», og bøndene mente seg imellom at «nå var hunehæren ute og reiste [[almue]]n mot herremennene». Opprørsflokken dro fra Setesdal østover til [[Nedenes]]. Der kom de over Nils Skredder og tildelte ham hvert sitt slag med spikerklubben mens han lå i sengen, skrev Bagge om dette. Deretter tok opprørerne veien «fjorten store mil» vestover mot Lista eller Kvinesdal. De ville ha slått i hjel Stig Bagge også, men «gav Gud til lykke at jeg ikke hjemme var». Lensherren samlet sine folk og «nogen løse unge karle». De fikk fanget anføreren Gunnar, og den ene setesdølen falt, mens resten av «hunehæren» rømte til skogs. Etter hvert fikk Bagge tak i noen av dem, og de fire antatte lederne ble henrettet. De tilstod å ville slå i hjel «''alle fogter ok lensmenn ok siden reise menig mann ok gaa all verden over''». Stig Bagge ville imidlertid ha opprøret helt nedkjempet, én gang for alle. [[Peder Hanssøn Litle]] på [[Akershus]] skrev til ham og ba ham samle så mange væpnede menn han kunne og dra opp i Råbyggelaget. Selv lovet Peder Litle å stille 60 mann. Fra [[Tord Roed]] på Bergenhus der Bagge selv hadde tjent, kom en styrke på 24 mann. [[Trond Benkestokk]], som i mars 1541 var innom Agder på vei til Danmark, sluttet seg også til Bagges menn. Benkestokks datter, [[Benkestok|Adelus Trondsdatter]] (1530-1607), hadde i 1540 arvet Hanangergodset ([[Vanse]] [[prestegjeld]]) på Lista. Trond Benkestokk ble rikt lønnet for sin innsats, mens Stig Bagge mistet livet alt året etter. Men i folkeminnet levde «huneopprøret» videre, også i et par [[stedsnavn]] i Agder, som Futefallet i [[Birkenes]] og Danefallet i [[Hægebostad]].<ref name=":1" />

Stig Bagge ble også brukt av Christian III som leder for flere sjøekspedisjoner,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Stig Bagge|url=http://snl.no/Stig_Bagge|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-03-16|besøksdato=2022-05-05|språk=nb}}</ref> men tatt til fange under en slik i [[1542]] i [[Nederlandene]], og ble [[halshugning|halshugget]] og lagt på [[Steile og hjul|steile]] som [[spion]], til stor sorg for kongen.<ref name=":0" />

Historien om «hunehæren» våknet til live igjen under [[hattemakerfeiden|Thrane-opprøret]] ved [[Hønefoss]] i 1851.<ref>Hilde Sandvik og Geir Atle Ersland: ''Norsk historie'' (s. 199), Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-5182-4</ref>

== Se også ==
* [[Hans Glaser]], tysk bergmann som nedkjempet et bondeopprør i [[Telemark]] rundt samme tid.

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
*''Dansk Biografisk Lexicon'', Gyldendalske Boghandels Forlag, København, 1887-1905. side 417
*[https://www.nb.no/items/ddb9bde56b096bf0d15115776c62d9a4?page=23&searchText=Farsund%20bys%20historie Farsund bys historie bind 1 side 20]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bagge, Stig}}
[[Kategori:Adelige nordmenn]]
[[Kategori:Personer fra Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Personer henrettet ved halshogging]]
[[Kategori:Henrettede nordmenn (før 1900-tallet)]]
[[Kategori:Fødselsår ikke oppgitt]]
[[Kategori:Dødsdato ikke oppgitt]]