Redigerer Stevn

[[File:Tønsberg Norway Saga Oseberg Farmann (Klåstadskipet) Sæheimr (Fjørtoftbåten) Viking ship replicas Dragon's head Clinkered prows Forstevner klinkbygde skrog Harbour Havn Dock Brygga Kaldnes bro footbridge Byfjorden 2019-08-16 422.jpg|thumb|Stevn,<ref name="NAOB stevn">[https://www.naob.no/ordbok/stevn  Oppslagsordet «stevn» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> stavn<ref name="NAOB stavn">[https://www.naob.no/ordbok/stavn_2  Oppslagsordet «stavn» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> eller stamn<ref name="framstamn">[https://www.naob.no/ordbok/framstamn Oppslagsordet «framstamn» i ''Det Norske Akademis ordbok'']</ref> er fortsettelsen av [[kjøl]]en som står opp som en bjelke i [[baug]]en (foran) og i akterenden (bak) på en [[båt]] eller et [[skip]] der [[Skrog (skip)|skrog]]et er laget av [[trebåt|tre]]. Bildet viser forstevnene på <!--de [[klinkbygging|klinkbygde]] -->[[«Saga Oseberg»]] («Osebergskipet» til venstre), [[«Saga Farmann»]] («Klåstadskipet» til høyre) og «Sæheimr» («Fjørtoftbåten» i midten), tre rekonstruksjoner av [[vikingskip]] fra 800-tallet. Stevntoppene på to av fartøyene er dekorert med dyrehoder.<!-- Baugen, forenden av [[Skrog (skip)|skrog]]et, er spisst formet for å bryte vannet med minst mulig motstand-->.{{byline|[[Tønsberg]], 2019}}]]
[[Fil:Soleil-Royal img 0280.jpg|miniatyr|Stevnen på en modell av det franske krigsskipet [[«Soleil Royal»]] som ble bygd i  1670 og eksploderte i 1692.]]
'''Stevn'''<ref name="NAOB stevn"/> eller '''stavn'''<ref name="NAOB stavn"/> er på [[båter]] og [[skip]] som er laget av [[trebåt|tre]], to [[Bordgang|bord]] eller [[bjelke]]r som danner den forre og aktre avslutningen på [[Skrog (skip)|skrog]]et og som hudbordene eller hudplankene er festet til. Stevnene er mer eller mindre buet, står mer eller mindre loddrett opp fra hver ende av [[kjøl]]en, for- og bak-[[stemne]]t eller for- og bak-[[Lot (båt)|lot]]et, har de bredeste kantene til siden, og nesten alltid er spisset noe til ut fra båten. Man snakker om bakstevn (akterstavn) og forstevn. Bakstevnen ligner ofte svært på forstevnen, er bare litt kortere. Den vanligste betegnelsen i Norge er ''stamn'';<ref name="framstamn"/> stundom brukes også ''stomn''.

På tradisjonelle [[robåt]]er av tre er stevnene ofte mer eller mindre buet, og utgjør bare den øvre delen av båtens tilspissing foran og bak. Det er på disse det nesten alt er et lot under hver stevn, fra disse og ned til kjølen. I enkelte båter, for eksempel i [[Sogn (distrikt)|Sogn]], er det enda et stykke, et stemne, mellom lotet og hver stevn. 

[[Nordlandsbåter]] og [[trøndelagsbåter]] er viktige unntak fra buet stevn bare høyt oppe; stevnene her er mer eller mindre rette, og lottene går ikke så høyt opp, så stevnene utgjør det meste av båtens tilspissing. På trøndelagsbåter er det også nokså stor forskjell på bakstevn og forstevn, idét bakstevnen er mye kortere og mer buet enn forstevnen.

Stevnene er øverst avsluttet med en [[stevntopp]], som stikker mer eller mindre opp over båtkantene. Noen av stevntoppene har også [[lyrodd]]er, større eller mindre spisser av bord opp langs stevnene, ofte av bordstykker som er lagt på over et av bordene i båten.

== Feilaktig begrepsbruk ==

'''Stevn''' brukes stundom om den forreste eller bakerste delen av et skip eller en båt; man sier «stå i forstevnen, (eller bakstevnen)».  Men båt- og skipsteknisk er dette feilaktig. På større skip er det riktigere å si «stå i baugen» om å stå forrest i skipet, på åpne robåter og på åpne [[vikingskip]] er det mer korrekt å snakke om å være i fram- eller [[bakskut]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
*{{SNL}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Robåter]]