Redigerer Stephen Hawking

{{Infoboks forsker}}
'''Stephen William Hawking''' (født [[8. januar]] [[1942]] i [[Oxford]] i [[Storbritannia]], død [[14. mars]] [[2018]] i [[Cambridge]]<ref>{{kilde www
| tittel=Stephen Hawking er død
| url= https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/ngO6w5/stephen-hawking-er-doed
| utgiver=[[VG]]
| forfatter=Siri Eggen
| dato=14. mars 2018
| besøksdato=14. mars 2018
}}</ref><ref>{{kilde www
| tittel=Physicist Stephen Hawking dies aged 76
| url= http://www.bbc.com/news/uk-43396008
| utgiver=[[BBC]]
| språk=Engelsk
| dato=14. mars 2018
| besøksdato=14. mars 2018
}}</ref>) var en [[Storbritannia|britisk]] [[fysikk|teoretisk fysiker]], [[kosmologi|kosmolog]] og forfatter. Han var forskningsleder ved senteret for teoretisk kosmologi ved [[Universitetet i Cambridge]]. Fra 1979 til 2009 hadde han det [[Lucasiansk professor i matematikk|lucasianske matematikkprofessoratet i Cambridge]]. Han er særlig kjent for sin forskning på [[Sort hull|sorte hull]] og beregning av stråling fra sorte hull kalt [[Hawking-stråling]]. Han forsket også på hvordan [[den generelle relativitetsteorien]] kan forbindes med [[kvantemekanikk]]. Han var talsmann for «mange-verdener tolkningen» av kvantemekanikken.

Hawking var særlig kjent for sin formidling av moderne fysikk, [[relativitetsteorien|relativitetsteori]] og kosmologi gjennom populærvitenskapelige bøker.

== Liv og karriere ==
[[Fil:Physicist Stephen Hawking in Zero Gravity NASA.jpg|thumb|left|Stephen Hawking i vektløs tilstand ombord i en modifisert Boeing 727]]
Stephen Hawking var sønn av tropelegen Frank Hawking og Isobel Walker.<ref name="penrose">Roger Penrose: [https://www.theguardian.com/science/2018/mar/14/stephen-hawking-obituary ''«Mind over matter»: Stephen Hawking''], nekrolog i ''The Guardian'' 14. mars 2018</ref>

Foreldrene bodde i [[London]], men under ''blitzen'' i [[andre verdenskrig]] flyttet de til [[Oxford]] for å sikre sønnen en tryggere oppvekst. Da han var åtte år gammel, flyttet familien til [[St. Albans]] i [[Hertfordshire]], rundt 30 kilometer nord for [[London]], der han gikk på ''[[St. Albans School]]''.

Kort tid etter at Hawking fylte 21 ble han diagnostisert med en uspesifisert uhelbredelig sykdom, senere identifisert som den degenerative [[motonevronsykdom]]men [[amyotrofisk lateralsklerose]].<ref name="penrose"/> Lidelsen  bandt ham til [[rullestol]]en og tok senere fra ham alle muligheter til å [[kommunikasjon|kommunisere]] direkte med omverdenen. Han arbeidet derfor med en spesiell språkdatamaskin som ble styrt av øynene og enkelte muskler i ansiktet. Dette satte ham i stand til å holde foredrag, føre samtaler og mer.

Som elev ved ''St Albans school'' vant Hawking et studiestipend i fysikk ved ''[[University College Oxford]]'' der han ble uteksaminert i 1962. Deretter begynte han å studere [[kosmologi]] ved Trinity Hall i [[Cambridge]]. Førstevalget hans som veileder, [[Fred Hoyle]], var så ettertraktet blant studentene at Hawking valgte den for ham ukjente [[Dennis W. Sciama|Dennis Sciama]]. Valget viste seg å være heldig da Hoyle var tilhenger av den tidsriktige, men ufruktbare ''[[steady-state-teorien]],'' stilte Sciama seg positiv til teorien om at universet har sitt utspring i et enkelt, voldsomt utbrudd av energi og masse.<ref name="NS_Bio">{{kilde www
| url=https://www.newscientist.com/article/2053929-a-brief-history-of-stephen-hawking-a-legacy-of-paradox/
| tittel=A brief history of Stephen Hawking: A legacy of paradox
| forfatter=Stuart Clark
| dato=14. mars 2018
| besøksdato=16. mars 2018
| utgiver=[[New Scientist]]
| språk=Engelsk
}}</ref>

Etter å ha fått tittelen [[Filosofiske doktorgrad|ph.d.]], ble Hawking først ''Research Fellow'' og senere ''Professorial Fellow'' ved ''[[Gonville and Caius College]]''.

I 1973 forlot Hawking ''Institute of Astronomy'' og kom til ''Department of Applied Mathematics and Theoretical Physics'' hvor han i 1979 ble den 17. ''[[Lucasian Professor of Mathematics]]'', den samme tittelen som [[Isaac Newton]] fikk i 1669.<ref name="penrose"/>

Hawking var gift med Jane Wilde fra 1965 til 1995 og fikk tre barn med henne, Robert, [[Lucy Hawking|Lucy]] og Timothy. Mellom 1995 og 2007 var han gift med Elaine Mason, en av hans tidligere pleiere.<ref name="penrose"/>

== Virke ==
Hawkings gjennombrudd som kosmolog kom i 1970. Bakgrunnen var et matematisk teorem utarbeidet av [[Roger Penrose]], som ved hjelp av noen forutsetninger viser at [[den generelle relativitetsteorien]] innebærer at når svært massive stjerner kollapser fører det til en [[singularitet]], et område der [[tidrom]]met har uendelig kurvatur. I samarbeid med Penrose forsto Hawking at det samme matematiske teoremet kunne brukes på universet som hele, dvs. at universet kan ha oppstått av en singularitet der de kjente fysiske lovene er brutt sammen.

I 1974 anvendte Hawking kvantemekanikk for å vise at svarte hull må avgi energi og tilslutt forsvinne, og hevdet at all informasjon som det svarte hullet inneholdt med det ville være borte for alltid. Synspunktet strider mot kvantemekanikkens mest grunnleggende lover og møtte atskillig motbør. Seinere kom Hawkings til at informasjonen er lagret i det svarte hullets [[hendelseshorisont]] og blir kodet tilbake i [[Hawking-stråling|strålingen]] som det svarte hullet avgir.<ref name="penrose"/><ref name="sample">Ian Sample: [https://www.theguardian.com/science/2018/mar/14/stephen-hawking-professor-dies-aged-76 ''Stephen Hawking, science's brightest star, dies aged 76 ''], ''The Guardian'' 14. mars 2018</ref>

Ifølge teorien om [[kosmisk inflasjon]] gikk det unge universet gjennom en periode med rask ekspansjon, og i 1982 var Hawking blant de første som viste hvordan [[kvantefluktuasjon]]er, dvs små variasjoner i massedistribusjonen, kunne lede til ansamlinger av galakser i universet. I disse små krusningene ligger spiren til stjerner, planeter og livet slik vi kjenner det.<ref name="sample"/>

Gjennom flere tiår forsøkte Hawking å forene relativitetsteori og kvantemekanikk i den hensikt å presentere en [[storforent teori]] (''grand unified theory'' eller GUT) som omfatter og beskriver hele universet, fra mikro- til makrokosmos.<ref name="berliner">[https://www.berliner-zeitung.de/panorama/britischer-astrophysiker-stephen-hawking-mit-76-jahren-gestorben--29865878 ''Britischer Astrophysiker Stephen Hawking mit 76 Jahren gestorben'']{{Død lenke}}, ''Berliner Zeitung'' 14. mars 2018</ref>

Hawking skrev flere populærvitenskapelige bøker om moderne fysikk, den mest kjente er ''Univers uten grenser'',<ref>{{Kilde bok
| utgivelsesår = 1988
| tittel = Univers uten grenser
| forlag = Cappelen
| url = https://www.nb.no/nbsok/nb/f963bb5852f30878871e7b99bc5dd167?index=1#0
| isbn=8202161568
}}</ref> engelsk originaltittel ''A Brief History of Time,'' som kom ut i år 1988. Boka forklarer relativitetsteori og kosmologi. Boka solgte 10 millioner eksemplarer globalt og er regnet som er en av tidenes mest suksessfulle [[Forskningsformidling|populærvitenskapelige bøker]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Publishing: A brief history of Stephen Hawking's blockbuster |publikasjon=Nature|doi=10.1038/nature16881|url=https://www.nature.com/articles/nature16881|dato=2017-01-04|fornavn=Elizabeth|etternavn=Leane|serie=7635|språk=En|bind=541|sider=28–29|besøksdato=2018-01-14 | issn=0028-0836 }}</ref> Hawking fikk også bred mediedekning og nådde fram til et stort publikum utenfor fagverdenen. De siste årene av sitt liv advarte Hawking om at menneskeheten trues av roboter, klimaendringer, atomkrig og virus framstilt ved hjelp av genteknikk. Budskapet hans var at menneskeheten må ha planene klare for å håndtere disse truslene.<ref name="berliner"/>

== Priser og utmerkelser (utvalg) ==
I 1982 ble Hawking utnevnt til [[Kommandør (ordensklasse)|kommandør]] av [[Order of the British Empire]], han ble tildelt [[Wolf-prisen]] i fysikk i 1988 og i 1989 mottok han [[Order of the Companions of Honour]].

* Hawking ble i 2009 tildelt [[Presidentens frihetsmedalje]].<ref name="presidential">{{Cite news|url=http://www.guardian.co.uk/world/2009/aug/13/obama-hawking-medal-freedom|title=Obama presents presidential medal of freedom to 16 recipients|work=guardian.co.uk| publisher = Guardian News and Media|date=13. august 2009 |accessdate =5. mars 2012|first=Ewen|last=MacAskill}}</ref>
* [[Vitenskapsåret 2006|2006]] [[Copleymedaljen]]
* [[Vitenskapsåret 1999|1999]] [[Naylorprisen]]
* [[Vitenskapsåret 1988|1988]] [[Wolfprisen|Wolfprisen i fysikk]]
* [[Vitenskapsåret 1985|1985]] [[Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
* [[Vitenskapsåret 1979|1979]] [[Albert Einstein-medaljen]]
* [[Vitenskapsåret 1976|1976]] [[Hughesmedaljen]]
* [[Vitenskapsåret 1975|1975]] [[Eddingtonmedaljen]]

==I andre media==
* I filmen ''[[The Theory of Everything]]'' fra 2014 ble Hawking fremstilt av [[Eddie Redmayne]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{språkikon|no}} [http://www.aftenposten.no/kul_und/article1235042.ece Stjerneprofessorens teori om Gud og evigheten] – intervju i [[Aftenposten]] [[26. februar]] [[2006]]

{{Copleymedaljen 2001–2050}}
{{Wolfprisen i fysikk}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Hawking, Stephen}}
[[Kategori:Britiske fysikere]]
[[Kategori:Britiske matematikere]]
[[Kategori:Britiske forskere]]
[[Kategori:Order of the British Empire (CBE)]]
[[Kategori:Order of the Companions of Honour]]
[[Kategori:Mottakere av Albert Einstein-medaljen]]
[[Kategori:Wolfprisen i fysikk]]
[[Kategori:Medlemmer av Royal Society]]
[[Kategori:Mottakere av Copleymedaljen]]
[[Kategori:Mottakere av Royal Astronomical Societys gullmedalje]]
[[Kategori:Personer fra St. Albans]]
[[Kategori:Personer fra Oxford]]