Redigerer Stepan Bandera

{{infoboks politiker}}
'''Stepan Andrijovytsj Bandera'''{{efn|[[ukrainsk]] Степан Андрійович Бандера}} (1909–1959) var en [[Ukraina|ukrainsk]] [[fascistisk]] politiker<ref>{{Kilde www
| utgiver=The New York Review of Books
| url=http://www.nybooks.com/blogs/nyrblog/2010/feb/24/a-fascist-hero-in-democratic-kiev/
| tittel=A Fascist Hero in Democratic Kiev
| forfatter=Timothy Snyder
| dato=24. februar 2010
| besøksdato=1. februar 2015
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>{{Kilde bok
 |tittel    = Stepan Bandera: The Life and Afterlife of a Ukrainian Nationalist – Fascism, Genocide, and Cult
 |url       = http://www.ibidemverlag.de/Unser-Verlagsprogramm/Geschichte/Stephan-Bandera--The-Life-and-Afterlife-of-a-Ukrainian-Fascist-1685.html
 |forfatter = Grzegorz Rossolinski-Liebe
 |forlag    = Ibidem Verlag
 |sider     = 654
 |år       = 2014
 |isbn      = 978-3-8382-0686-8
 |språk    = Engelsk
 |url-status=død
 |arkivurl  = https://web.archive.org/web/20150201141521/http://www.ibidemverlag.de/Unser-Verlagsprogramm/Geschichte/Stephan-Bandera--The-Life-and-Afterlife-of-a-Ukrainian-Fascist-1685.html
 |arkivdato = 2015-02-01
}}</ref> og [[nasjonalistisk]] uavhengighetsforkjemper som ledet en fløy av [[Organisasjonen av ukrainske nasjonalister]] (OUN).

I det moderne Ukraina er vurderingen av Banderas virksomhet og person svært omstridt. Mens mange innbyggere, først og fremst i den vestlige delen av landet, oppfatter ham som nasjonalhelt, blir han i Øst-Ukraina, Polen, Russland og Israel i alt overveiende grad betraktet som nazi-medløper og forbryter.

== Barndom og oppvekst ==
Bandera ble født den 1. januar 1909 i [[Staryi Uhryniv]] i [[Galicia (Sentral-Europa)|Galicja]], en region av det som i dag er det vestlige Ukraina og som den gangen var del av [[Østerrike-Ungarn]].<ref name="kyivpost">[http://www.kyivpost.com/multimedia/photo/ukrainians-march-to-honor-105th-birthday-of-stepan-bandera-1909-1959-334567.html «Ukrainians march to honor 105th birthday of Stepan Bandera (1909-1959)»] {{Wayback|url=http://www.kyivpost.com/multimedia/photo/ukrainians-march-to-honor-105th-birthday-of-stepan-bandera-1909-1959-334567.html |date=20140609030308 }}, ''Kyiv Post'', 2. januar 2014 (engelsk).</ref> Han ville egentlig studere ved Høyskolen for teknologi og økonomi i [[Poděbrady]], som da lå i [[Tsjekkoslovakia]], men polske myndigheter ville ikke utstede reisepapirer. Bandera utdannet seg da som agronom i [[Lwów]] (nå Lviv).

== Andre verdenskrig ==
Under studier i [[Lwów]], som da var polsk, ble Bandera med i politisk arbeid for et selvstendig Ukraina. I 1934 ble ledelsen av OUN arrestert for deltakelse i attentatet på Polens innenriksminister }}}[[Bronislaw Pieracki]]. Bandera ble dømt til døden, men straffen ble omgjort til livsvarig fengsel.{ Etter [[Invasjonen av Polen|Nazi-Tysklands angrep]] på Polen 1. september 1939 og [[Sovjetunionens invasjon av Polen|Sovjetunionens angrep]] på Polen 17. september 1939, mistet Polens myndigheter kontrollen og Bandera rømte fra fengselet. Han fortsatte da arbeidet for et selvstendig Ukraina i OUN.

Da [[Tysklands historie (1933–1945)|det nasjonalsosialistiske Tyskland]] angrep [[Sovjetunionen]] [[operasjon Barbarossa|22. juni 1941]], drev Bandera og OUN undergravingsaksjoner mot sovjetstyrkene for å støtte den tyske framrykkingen. Han kom imidlertid i konflikt med den tyske okkupasjonsmakten etter at OUN erklærte en uavhengig ukrainsk stat 30. juni, og ble derfor arrestert 6. juli.<ref name="kyivpost" /> 

Fra arrestasjonen i 1941 satt Bandera i den tyske konsentrasjonsleiren [[Sachsenhausen]] til september 1944. Hans motstandere har likevel forsøkt å tillegge Bandera ansvaret for de overgrep som ble begått i Ukraina mot sivile fra det sovjetiske sikkerhetspolitiet [[NKVD]] (senere [[KGB]]), de tyske [[SS-Einsatzgruppen]] og OUN mens Bandera satt i konsentrasjonsleir.

Etter at [[Den røde hær]] hadde kommet på offensiven mot Tyskland og tatt tilbake kontroll over det østlige Ukraina i 1944, forsøkte tyskerne å bruke OUN til å hindre sovjetisk fremrykking. Han ble sluppet fri fra fangenskapet i september og satte etter dette opp et hovedkvarter i [[Berlin]] hvor han hadde overoppsyn med den tyske hærens ([[Fremde Heere Ost]]) trening av ukrainske opprørssoldater som skulle sendes for å kjempe [[gerilja]]krig bak de sovjetiske linjene.<ref name="kyivpost" />

== Senere liv og død ==
Etter andre verdenskrig ble Banderas OUN-B tilknyttet den britiske etterretningstjenesten [[MI6]],{{tr}} men kunne ikke reise hjem til den daværende [[sovjetrepublikken Ukraina]].

Bandera ble myrdet med [[cyanid]] av den sovjetiske KGB-agenten [[Bohdan Stasjinskyj]] en 15. oktober 1959 i [[München]] i [[Vest-Tyskland]].<ref name="kyivpost" /> Drapsmannen  tilsto senere dette og et annet, lignende drap.

== Ettermæle ==
[[File:Тернопіль - Пам'ятник Степанові Бандері - 17017439.jpg|thumb|Monument over den ukrainske ultranasjonalisten Stepan Bandera i [[Ternopil]] i det vestlige Ukraina. Minnesmerket ble laget til hundreårsmarkeringen for hans fødsel og avduket sist i 2008. Ved siden av Ukrainas blå og gule [[Ukrainas nasjonalflagg|nasjonalflagg]] er OUNs militære fløy [[UPA (geriljahær)|UPA]]s røde og svarte stridsfane som symbol for «rødt offerblod på urainsk jord» og den ukrainske nasjonalistbevegelsen. Sokkelen er merket med «[[Helt av Ukraina]]» (''Герой України''). {{byline|Mykola Vasylechko, 2017}}]]
Ukrainas president [[Viktor Jusjtsjenko]] tildelte Bandera tittelen «[[Helt av Ukraina]]» (''Герой України'') [[post mortem]] rett før sin avgang i 2010.<ref name="kyivpost" /> Tildelingen ble annullert av president [[Viktor Janukovytsj]] ved presidentdekret etter at den ukrainske konstitusjonsdomstolen avviste en klage, siden Bandera formelt ikke var ukrainsk statsborger.
<ref>{{kilde www
| url= https://www.kyivpost.com/article/content/ukraine-politics/higher-administrative-court-rules-banderas-hero-of-109928.html
| tittel=Higher Administrative Court rules Bandera’s Hero of Ukraine title illegal
| forfatter= Interfax-Ukraine
| utgiver=Kyiv Post
| dato=2. august 2011
| besøksdato=26. oktober 2018
| språk=Engelsk
}}</ref> Tildelingen var omstridt og har blitt fordømt av blant andre [[Polen]], [[Russland]], jødiske organisasjoner og [[Simon Wiesenthal-senteret]].<ref>[http://www.boston.com/news/world/europe/articles/2010/01/29/wiesenthal_slams_ukraine_award_to_nationalist/ «Wiesenthal slams Ukraine award to nationalist»], ''Associated Press'', 29. januar 2010, via ''boston.com'' (engelsk).</ref><ref>{{Kilde www
| url= http://www.euronews.com/2010/02/06/poland-slams-yushchenko-honour/
| tittel=Poland slams Yushchenko honour
| utgiver=Euronews.com
| dato=6. februar 2010
| besøksdato=1. februar 2015
| språk=Engelsk
}}</ref><ref>{{kilde www
| url= https://www.kyivpost.com/article/content/ukraine-politics/russian-jewish-federation-denounces-ukraines-decis-57935.html
| tittel=Russian Jewish Federation denounces Ukraine’s decision to award hero title to Bandera
| forfatter= Interfax-Ukraine
| utgiver=Kyiv Post
| dato=25. januar 2010
| besøksdato=26. oktober 2018
| språk=Engelsk
}}</ref>

Noen vesentlig Bandera-dyrkelse er det, trass i russisk krigspropaganda, lite av. I meningsmålinger finner man noen uttrykk for slikt utelukkende i vestlige Ukraina. I sentrale deler og i sørøst er den (2022) med få unntak ytterst beskjeden.<ref>{{Literatur |Autor=[[Serhii Plokhy]] |Titel=Goodbye, Lenin! |Sammelwerk=Die Frontlinie. Warum die Ukraine zum Schauplatz eines neuen Ost-West-Konflikts wurde |Verlag=Rowohlt |Ort=Hamburg |Datum=2022 |ISBN=978-3-498-00339-5 |Originaltitel=The Frontline. Essays on Ukraine’s Past and Present |Originaljahr=2021 |Originalort=Cambridge (MA) |Originalsprache=en |Online={{Google Buch |BuchID=RcRmEAAAQBAJ |SeitenID=PT279}} |Seiten=386–391}}</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

==Litteratur==
* [[Plokhy, Serhii]]: ''The Man with the Poison Gun: A Cold War Spy Story''. New York: Basic Books, 2016. — 384 pp., {{ISBN|978-0-465-03590-8}}.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Bandera, Stepan}}
[[Kategori:Ukrainske politikere]]
[[Kategori:Sovjetunionens historie]]
[[Kategori:Fascister]]
[[Kategori:Personer fra tidligere Kalusj rajon]]
[[Kategori:Personer fra Kalusj rajon i Ivano-Frankivsk oblast]]