Redigerer Stenbråtenmetoden

'''Stenbråtenmetoden''' er en metodikk som brukes for i leseopplæring i den norske skolen. Metoden er utviklet av [[Spesialpedagogikk|spesialpedagog]] Bente Pedersen Dragsland ved [[Stenbråten skole]] i Oslo.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stbm.no/om-metoden|tittel=Stenbråtenmetoden {{!}} Om Stenbråtenmetoden|besøksdato=2021-04-28|språk=no|verk=www.stbm.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://stenbraten.osloskolen.no/fagtilbud/laringsstotte/stenbratenmetoden/|tittel=Stenbråtenmetoden|besøksdato=2021-04-28|språk=no|verk=stenbraten.osloskolen.no|forlag=Stenbråten skole|sitat=Stenbråtenmetoden er utviklet av Bente Pedersen Dragland gjennom de siste 15 årene. De tidligste oppgavene, og materiell knyttet til oppgavene, ble utformet i perioden 2002- 2008 i spesialklassen for elever med psykisk utviklingshemming på Stenbråten skole (S-klassen). Materiellet er med andre ord utviklet i nær kontakt med elever som har hatt store innlæringsproblemer og som vanligvis ikke klarer å utvikle funksjonelle leseferdigheter. Stenbråtenmetoden viste seg å være en svært effektiv metode for å utvikle gode avkodingsferdigheter og leseforståelse.}}</ref>

== Bakgrunn ==
Dragsland utviklet i årene 2002–2008 flere oppgaver og teknikker for å hjelpe [[psykisk utviklingshemmede]] elever til å «knekke lesekoden». Hun arbeidet på Stenbråten skole, der det fantes en egen spesialklasse for barn med ulike typer psykisk utviklingshemming. Mange av disse elevene hadde store problemer med å tilegne seg alfabetet generelt og leseferdigheter spesielt.<ref name=":0" /> Dragsland fant at selv elever med store innlæringsproblemer kunne lære å lese dersom man arbeidet systematisk og målrettet sammen med dem. Hun utviklet en læringsstrategi hun kalte «Lesetrappa», som går ut på å sette delmål for utviklingen av elevenes leseferdigheter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stbm.no/lesetrappa|tittel=Stenbråtenmetoden {{!}} Lesetrappa|besøksdato=2021-04-28|språk=|verk=www.stbm.no}}</ref> Hun har utviklet alt læringsmateriell som per 2021 inngår i Stenbråtenmetodens læringspakke. I 2002 begynte hun også å samarbeide med pedagogen Svein Lindbäck, som har forfattet alt teoretisk materiell som inngår i læringspakken.<ref name=":0" />

Fra 2008 har spesialklassen ved Stenbråten skole fått leseundervisning etter metoden som Dragsland hadde utviklet med støtte av Lindbäck. Skolen så at Dragslands metode virket for elevene i spesialklassen, og besluttet å ta i bruk den samme metoden i alle klassene ved skolen.<ref name=":0" /> Fra høsten 2014 ligger Stenbråtenmetoden til grunn for leseundervisningen til alle elever ved Stenbråten skole.<ref name=":0" />

== Utbredelse ==
Etter hvert spredte kunnskapen om og bruken av Stenbråtenmetoden seg til andre miljøer. [[Autismeforeningen]] startet å supplere sitt læringsmateriell med elementer fra Stenbråtenmetoden.<ref>{{Kilde www|url=https://autismeforeningen.no/akershus/wp-content/uploads/sites/3/2012/09/Kommunikasjons-og-leseplan.pdf|tittel=Kommunikasjons- og leseplan for elever med autismespekterdiagnoser/spesialgruppen Indigo|besøksdato=2021-04-29|forlag=Autismeforeningen|sitat=Leseplan : Det har vært utfordrende å finne leseverk/opplegg som er egnet for elever med autisme. Vi har benyttet leseverk med langsom progresjon, men funnet de lite hensiktsmessige for å møte de unike forståelsesvanskene som er vanlige for disse elevene., I 2009 ble det utarbeidet en læremiddelpakke (LIMM) ved Langemyr skole og ressurssenter i Grimstad. LIMM er basert på erfaringer fra mangeårig arbeid med elever med autismespekterdiagnoser. LIMM står for Lesing, Individualisering, Mening og Mestring. I tillegg til LIMM materialet, har vi valgt å å supplere leseopplæringen med blant annet Stenbråten-materialet. Område 4 og 5 i leseplanen beskriver leseopplæringen ut i fra Stenbråten modellen og skolens ordinære leseplan, for å skape variasjon og repetisjon i opplæringen.|arkiv-dato=2021-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210428225612/https://autismeforeningen.no/akershus/wp-content/uploads/sites/3/2012/09/Kommunikasjons-og-leseplan.pdf|url-status=yes}}</ref> Andre osloskoler har tatt i bruk metoden, deriblant [[Furuset skole]]<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Furuset skoles profil|publikasjon=|url=https://docplayer.me/128803373-Furuset-skoles-profil.html|sitat=Stenbråten-modellen og helhetslesning blir Mestringsteamets hovefokusområder for å tette læringshull i lesing.}}</ref> og [[Abildsø skole]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.finn.no/job/fulltime/ad.html?finnkode=216456596|tittel=Lese -og ressurslærer som ønsker å være med og forme begynneropplæringen!|besøksdato=2021-04-28|dato=2021-04-26|språk=no|verk=FINN.no|forlag=Abildsø skole|sitat=Arbeidsoppgaver : Gi elevene gode grunnleggende lese, skrive- og regneferdigheter i samarbeid med kontaktlærere {{!}} Pådriver i arbeidet med videreføring av Stenbråten modellen / helhetslesing {{!}}Analyse og oppfølging av elevenes læring {{!}}  Sikre elevene en god oppfølging i et trygt og inkluderende læringsmiljø (---)}}</ref> Stenbråtenmetoden inngikk allerede i 2014 i porteføljen til Osloskolenes felles [[Pedagogisk-psykologisk tjeneste]] (PPT).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Oslo PPT vil nærmere klasserommet|publikasjon=Skolelederen nr. 7, 2014 {{!}} Tema: Er det økende behov for andre yrkesgrupper i skolen?|url=https://www.skolelederforbundet.no/om-oss/skolelederen/~/images/pdf/2014/100703_Skoleleder_7_14_web.pdf|dato=2014|sitat=«Knekke lesekoden-kurs» er også en del av porteføljen. Den bygger på materiell utviklet i samarbeid med spesialpedagog på Stenbråten skole og kalles derfor «Stenbråten-modellen». – Det er viktig at slike opplegg følges til punkt og prikke, da vet vi at det gir resultater. Vi har opplevd elever med store vansker som uttaler: Boka snakka til meg! Det er selvfølgelig ikke alle som oppnår høy måloppnåelse, men det at en elev med svært svake læreforutsetninger lærer seg å lese og tematisk kan følge klassen er stort, påpeker Frøyen.|besøksdato=2021-04-28|arkiv-dato=2021-04-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210428225612/https://www.skolelederforbundet.no/om-oss/skolelederen/~/images/pdf/2014/100703_Skoleleder_7_14_web.pdf|url-status=død}}</ref> I 2017 ble det publisert en forskningsrapport om språkstimulering i undervisningstilbudet til barn med [[Downs syndrom]]. Forskerne fant at Stenbråtenmetdoen var i bruk blant 5 % av respondentene i en undersøkelse blant pedagoger som jobbet med personer med Downs syndrom.<ref>{{Kilde www|url=https://utdanningsforskning.no/artikler/2017/prioriteres-sprakstimulering-i-opplaringstilbudet-til-3.-klasse-elever-med-down-syndrom/|tittel=Prioriteres språkstimulering i opplæringstilbudet til 3. klasse-elever med Down syndrom?|besøksdato=2021-04-29|forfattere=Kari-Anne B. Næss, Liv Inger Engevik, Silje Hokstad|dato=2017-10-01|forlag=Utdanningsforbundet|sitat=For å få innsikt i hva som foregår i det norske praksisfeltet, vil vi presentere originaldata fra en spørreundersøkelse sendt til lærere som arbeider med tredjeklasseelever med Down syndrom. Spørreundersøkelsen er del av en landsomfattende norsk studie av språk- og leseutvikling hos barn med Down syndrom (Næss, 2012) som heretter refereres til som hovedstudien. (---) På spørsmålet om de benytter en bestemt metode eller modell i språkopplæringen svarte 64 % at de brukte Karlstadmodellen, 54 % ordbildemetoden (36 % benytter begge tiltakene), og 5 % bruker Stenbråtenmodellen (en upublisert språk- og lesemodell utviklet ved Stenbråten skole i Oslo).}}</ref>

== Referanser ==
<references />
[[Kategori:Pedagogikk]]
[[Kategori:Alfabeter]]
[[Kategori:Spesialpedagogikk]]