Redigerer Sten Sture den eldre

{{Infoboks biografi}}
'''Sten Gustavsson Sture den eldre''' (født ca. 1440, død [[14. desember]] [[1503]] i [[Jönköping]]) var en svensk [[statsmann]]. Han var [[riksforstander]] 1470–1497 og 1501–1503, [[ridder]], og [[høvedsmann]] over [[Stockholm]]. Han var gift med Ingeborg Åkesdotter (Tott).

10. oktober 1471 beseiret han [[Christian I av Danmark og Norge|Christian I]] i [[slaget ved Brunkeberg]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Sten Sture var sønn av [[Birgitta Stensdotter (Bielke)|Birgitta Stensdotter]], kong [[Karl Knutsson (Bonde)|Karl Knutssons]] halvsøster, og [[Gustav Anundsson Sture]], [[riksråd]] og ''[[høvedsmann|hövitsman]]'' på [[Kalmar slott]]. Allerede i 1444, da Sten var fire år, døde hans far Gustav. Moren giftet seg på nytt, med riksråden [[Gustav Karlsson (Gumsehuvud)|Gustav Karlsson]] og Sten Sture ble oppfostret formodentlig i deres hjem, dels på [[Kalmar slott]], der stefaren en tid var ''hövitsman'' og dels på [[Ekholmens slott|Ekholmens]] gård i [[Uppland]]. 

=== Tidlig virke===
Slektskapet med kong Karl ga allerede tidlig Sture en rolle i innenrikspolitiske konflikter, og under kongens syvårige landsflukt besøkte han denne i [[Danzig]]. I 1464 deltok han i biskop [[Kettil Karlsson (Vasa)|Kettil Karlssons]] opprør mot kong Christian I og seiret sammen med Kettill i ''segern vid Haraker'', der den der samlede dalahæren tilføyde Christian et avgjørende nederlag. Ved samme tid nærmet han seg [[Tott|Axelssønnenes]] mektige slekt, som hadde gitt anledning til fiendskap mot den danske kongen. Han forlovet seg først med en datter av [[Ivar Axelsson (Tott)|Ivar Axelsson]] ved navn Agneta og giftet seg, ettersom denne før bryllupet hadde avgått med døden, 1466 med [[Åke Axelsson (Tott)|Åke Axelssons]] datter [[Ingeborg Åkesdotter (Tott)|Ingeborg]]. Herr Sten, som kalles [[ridder]] allerede i 1462 og senest i 1466 ble innkalt i riksrådet, bodde i denne tid på fedrenegården [[Rävsnäs kungsgård|Rävsnäs]], til hvilken han skrev seg. 

Fordi han ved fremgangsrik opptreden under de indre uroligheter 1466–1467 i forening med [[Nils Bosson (Sture)|Nils Sture]] og Erik Axelsson hadde banet vei for kong Karls endelige tronbestigelse sistnevnte år, ble han i 1469 under [[Erik Karlsson (Vasa)|Erik Karlsson]]s opprør mot Karl Knutsson nødsaget til på nytt å gripe til våpen og vant i 1470, med Nils Sture i spissen for dalakarlene, en betydelig seier over opprørshæren ved [[Uppbo färja]] i Dalarna. Da kong Kristian kort deretter falt inn i Västergötland, vendte Sture seg meget raskt også imot ham og slo ham ved [[Öresten]] samme år. 

===Riksforstander===
På sitt dødsleie betrodde Karl Knutsson ham alle de slott og byer som lød under Karls umiddelbare forvaltning (deriblant [[Stockholm]]), og utpekte slik - i praksis - ham som landets fremtidige styresmann. 

Ved Karls død, 15. mai 1470, tok Sten Sture derfor straks ledelsen. Neste midtsommer ble han valgt av riksrådet til riksforstander, og [[Arboga møte|møtet i Arboga]] i mai 1471, der også borgere og bønder var representert, bekreftet denne status. 

Sveriges selvstendighet og hans egen stilling ble sikret for 25 år fremover ved seieren i [[slaget ved Brunkeberg]] den 10. oktober 1471. Sverige fikk etter årtiers nesten uavbrutte feider en lengre tid med så godt som uforstyrret ro, og Brunkebergsseieren medførte en nasjonal vekkelse ledet av riksforstanderen. Den tok seg blant annet uttrykk i grunnleggelsen av [[Uppsala universitet]], som ble åpnet i 1477 på initiativ av erkebiskop [[Jakob Ulfsson]], men under interessert medvirkning av Sten Sture. I riksstyret støttet riksforstanderen seg vesentlig på de lavere folkeklasser, som var ham varmt hengiven, og han turde selv ha betraktet seg som etterfølger til [[Engelbrekt Engelbrektsson|Engelbrekt]]. Denne omstendighet voldet med tiden en motsetning mellom ham og rådsaristokratiet, fremfor alt biskopene, og man kan betrakte [[Kalmar recess]] i 1483 som et tidlig uttrykk for dette. Ved Kalmar recess ble kong [[Hans (unionskonung)|Hans]] av Danmark anerkjent - men mot Sten Stures vilje - som svensk konge. 

Sten Sture var imidlertid sterk nok til, visserlig med voksende problemer, i 14 år å forhindre recessens iverksettelse og dermed kong Hans’ overtakelse av regjeringsmakten i Sverige. 

I 1487 ble Ivar Axelssons len inndratt, trass i skarp motstand fra herr Ivar, som var en betydelig stormann. Ved dyktig diplomati i [[Roma]], som fremfor alt knytter seg til [[Hemming Gadh]]s navn, ble det mulig for Sten Sture å ikke bare gjennomføre danske bannlysningsforsøk, men også å utvirke pavelige løfter og konsesjoner som fjernet det svenska hierarkis selvstendighet overfor riksforestanderen. I utenrikspolitisk henseende prøvde han å fullføre Karl Knutssons gamle tanke: at Sverige burde utnytte den [[Livland|livlandske]] ordensstatens begynnende oppløsning for dér - på et eller annet vis - å få innflytelse. Samvirkende ulykkelige omstendigheter, som Sture ikke kunne beherske, medførte imidlertid til sist en krise for hans maktstilling. Kong Hans sa i 1493 opp et forbund med den framtrengende moskovittiske storfyrsten rettet mot Sverige, som deretter lot sine tropper rykke inn i Finland i 1495. 

Under felttoget som fulgte ble Sten Sture uenig med [[Svante Nilsson (Sture)|Svante Nilsson]], som viste dugelighet i krigen. Svante Nilsson reiste i vrede hjem til Sverige og klarte med erkebiskopen Jakob Ulfsson å vinne riksrådets majoritet for en politikk, som siktet mot Sten Stures avsettelse og kung Hans tilkallelse. I et øyeblikk da riksforstanderen med sine fortsatt tro bondetropper var på god vei til å slå ned opposisjonen, ankom den danske kongen med en stor hær og flåte til Stockholm. Da danskene den 28. september 1497 tilføyde en dalahær betydelige tap i [[slaget ved Rotebro]], og samtidig ble blodig slått tilbake i et av Sten Stures utfall fra Stockholm, ble han tvunget til å forhandle med den danske kongen.

Ved et personlig møte mellom Hans og Sten Sture den 6. oktober 1497 ble de til slutt enige. Hans skulle umiddelbart overta regjeringsmakten, og Sten Sture skulle godtgjøres ved tilbørlige forleninger. Ved kongens kroning ble så Sten Sture utnevnt til hans hoffmester og erholdt livstidsbrev på hele Finland og dessuten [[Nyköpings slott]] med mer i Sverige. Da kongen kort etter reiste fra Sverige, ble Sten Sture medlem i den tilforordnede regjering. Forholdet mellom Hans og herr Sten ble imidlertid snart anstrengt, og i 1499 ble Sten Stures forleninger noe reduserte.

===Atter riksforstander===
Sten Sture medvirket i den sammenslutning mellom misnøyde svenske stormenn, som nærmest på Svante Nilsson (Sture)s initiativ begynte å bli organisert allerede i 1500 og som den 1. august 1501 munnet ut i en sammensvegelse mot kongen og danskeveldet. Da [[avsettelseskrigen mot kong Hans]] kort etter utbrøt førte det til at Sten Sture senere samme høst atter ble valgt til riksforstander. Våren 1502 klarte [[Hemming Gadh]], som etter hjemkomsten fra Roma var blitt Sten Stures fremste støtte og rådgiver, å ta tilbake [[Stockholms slott]] [[Stockholms dagtingan|for riksforstanderens regning]]. Med en dalahær klarte herr Sten til slutt å få [[Jakob Ulfsson]] til å bøye seg for regimentsforandringen. Ved inngangen av 1503 var han på nytt herre over hele Sverige med unntak av [[Kalmar]] og [[Öland]]. 

På hjemreise fre den danske grense, dit han på senhøsten 1503 hadde ført kong Hans gemal dronning [[Kristina av Sachsen|Kristina]], som var tatt til fange i Stockholm, døde Sten Sture.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{bokref |förnamn=Sven Ulric |efternamn=Palme |författarlänk=Sven Ulric Palme |titel=Sten Sture den äldre |utgivare=LT:s förlag |utgivningsort=Stockholm |år=1968}}
* {{runeberg.org|nfcg|0285.html Sture, 4. Sten Gustafsson}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{startboks}}
{{verv|Forgjenger=[[Karl Knutsson Bonde]]<br />(konge)|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Sveriges riksforstander]]|Startår=[[1470]]|Sluttår=[[1497]]|Etterfølger=[[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Johan II]]<br />(konge)}}
{{verv|Forgjenger=[[Hans av Danmark, Norge og Sverige|Johan II]]|<br />(konge)|Hva=[[Liste over Sveriges monarker|Sveriges riksforstander]]|Startår=[[1501]]|Sluttår=[[1503]]|Etterfølger=[[Svante Nilsson Sture]]}}
{{sluttboks}}

{{Portal|Sverige}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Sture, Sten}}
[[Kategori:Adelige svensker]]
[[Kategori:Personer fra Kalmar]]
[[Kategori:Personer fra Enköpings kommun]]