Redigerer Stemmeplikt

{{Valgsystem}}
[[Fil:Compulsory voting.svg|thumb|left|400px|
{{legend|#ff5555|&nbsp;Stemmeplikt}}
{{legend|#ffaaaa|&nbsp;Formelt sett stemmeplikt - håndheves ikke.}}
{{legend|#5599ff|&nbsp;Stemmeplikt for menn.}}
{{legend|#aaccff|&nbsp;Formelt sett stemmeplikt for menn - håndheves ikke}}
{{legend|#ffff66|&nbsp;Land som tidligere har hatt stemmeplikt}}]]
'''Stemmeplikt''' er en ordning der innbyggere med [[stemmerett]] kan straffes juridisk dersom de ikke stemmer. Stemmeplikt forekommer både i [[demokrati]]ske og ikke-demokratiske stater. I enkelte systemer er stemmeplikten begrenset med henblikk på alder, blant annet i [[Argentina]] og [[Ecuador]], eller kjønn, blant annet i [[Libanon]]. Det er også systemer, blant annet i [[Luxembourg]], der registrering er frivillig, men der det samtidig er stemmeplikt for dem som har registrert seg, og andre systemer, som i [[Australia]], der er stemmeplikt i føderale og statlige valg <ref>[http://www.aec.gov.au/voting/Compulsory_Voting.htm Compulsory Voting], (en)</ref>, mens det ved lokalvalg i [[Tasmania]], [[Sør Australia]] og [[Vest-Australia]], samt valg av lokale råd i [[Nordterritoriet]] ikke er stemmeplikt.
<ref>[https://www.elections.wa.gov.au/elections/local Local Government Elections]</ref><ref>[http://www.electoral.tas.gov.au/StateElection/Enrolment.html Frequently asked questions about enrolment] {{Wayback|url=http://www.electoral.tas.gov.au/StateElection/Enrolment.html |date=20160305121544 }}, (en)</ref><ref>''Australia: The State of Democracy'' av  Marian Sawer, Norman Abjorensen og Philip Larkin. Kapittel 5.6, s123</ref>

Stemmeplikt er særlig utbredt i [[Latin-Amerika]]. I [[Europa]] er det stemmeplikt i [[Belgia]], [[Kypros]], [[Hellas]], [[Liechtenstein]] og den [[sveits]]iske [[Sveits’ kantoner|kantonen]] [[Schaffhausen (kanton)|Schaffhausen]]. Formelt sett har også [[Frankrike]], [[Italia]] og [[Luxembourg]] stemmeplikt, selv om den i praksis er avskaffet.

[[Den norske kirke]] har møte- og stemmeplikt for medlemmer i kirkelige organer.<ref>[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1996-06-07-31/KAPITTEL_5#KAPITTEL_5 Kirkeloven §39]</ref> Likestillings- og diskrimineringsnemnda har også stemmeplikt.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-12-18-1613?q=stemmeplikt Forskrift om organisasjon og virksomhet for Likestillings- og diskrimineringsombudet og Likestillings- og diskrimineringsnemnda], §20</ref> Ifølge hovedavtalen mellom [[LO]] og [[NHO]] har alle stemmeberettigede stemmeplikt ved tarifforslag.<ref>{{kilde www |url=https://www.lo.no/Documents/Lonn_og_tariff/hovedavtalene/Hovedavtalen%20LO-NHO.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-01-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160405234135/http://www.lo.no/Documents/Lonn_og_tariff/hovedavtalene/Hovedavtalen%20LO-NHO.pdf |arkivdato=2016-04-05 }}</ref>

==Fordeler og ulemper==
===Fordeler===
Noen anser det å stemme som en borgerplikt, og å formalisere plikten gjør at valgoppslutningen øker <ref name="NOU 2006:7">[https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2006-7/id428423/?ch=3 NOU 2006: 7]</ref>, de folkevalgte får mer legitimitet, og at valgresultatene blir mer stabile. Stemmeplikt forhindrer at marginaliserte grupper ikke stemmer fordi de føler at ingen representerer dem. Stemmeplikt reduserer også effekten av eksterne faktorer slik som dårlig vær eller at det passer dårlig å gå fra jobb for å stemme. Stemmeplikt gjør også at de som er misfornøyde med de politiske partiene må stemme blankt eller ugyldig i stedet for å sitte hjemme, og det antas at ekstremister eller spesielle interessegrupper får mindre gjennomslag som følge av høy valgdeltakelse. Stemmeplikt hevdes også å redusere effekten av politisk ustabilitet drevet frem av ressurssterke og karismatiske demagoger.<ref>[http://compulsoryvoting.org/faq.html Responses to common arguments supporting compulsory voting] (en)</ref>

===Ulemper===
Stemmerett kan anses som en rettighet mer enn en borgerplikt. Antallet hjemmesittere kan brukes som en indikator på demokratiets legitimitet og bidrar til en kontinuerlig debatt om demokratiet.<ref name="NOU 2006:7"/> Noen, blant annet [[Jehovas vitner]] er, ut fra en religiøs overbevisning, ikke delaktige i politiske prosesser, og stemmeplikt kan anses som brudd på deres religionsfrihet. Stemmeplikt kan anses som et brudd på [[menneskerettighetserklæringen]] artikkel 2, fordi motstandere av demokrati tvinges til å stemme, og som et brudd på ytringsfriheten fordi det å "ikke si sin mening" også er en rettighet.<ref>[https://perspectivesinanthropology.wordpress.com/the-right-to-vote-should-it-be-a-freedom-or-an-obligation/ The Right to Vote: Should it be a freedom or an obligation?] (en)</ref><ref>[http://www.heritage.org/research/commentary/2015/4/compulsory-voting-is-unconstitutional Compulsory Voting is Unconstitutional], Hans A. von Spakovsky (en)</ref>

Velgere som må stemme på kandidater man ikke vet noe om kan stemme tilfeldig eller i protest for å oppfylle sin borgerplikt. I [[Australia]] ble Ricky Muir fra "Australian Motoring Enthusiast Party" valgt selv om han i første runde bare hadde 0,5% oppslutning ved senatsvalget i 2014.<ref>{{Kilde www|tittel = Ricky Muir to begin six-year term in Senate|url = http://www.abc.net.au/news/2014-06-30/australian-motoring-enthusiasts-party-ricky-muir-begins-senate/5561076|verk = ABC News|besøksdato = 2016-01-19|språk = en|dato = 2014-07-01}}</ref> Kommentatorer har gått inn for sperregrense og har kritisert systemet med stemmeplikt for å gi påtvungne valg, og at folk ikke vet hvem de stemmer på.<ref>[http://www.theage.com.au/federal-politics/federal-election-2013/bringing-a-barnyard-of-crossbenchers-to-heel-20130909-2tg63.html Bringing a barnyard of crossbenchers to heel], Tim Colebatch (en)</ref>

==Referanser==
<references />

== Eksterne lenker ==
* regjeringen.no [http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/dok/nouer/2006/NOU-2006-7/3/5/2.html?id=428444 NOU 2006:7 Det lokale folkestyret i endring?] avsnitt om stemmeplikt
* [https://web.archive.org/web/20090612191446/http://www.idea.int/vt/compulsory_voting.cfm Compulsory Voting], International Institute for Democracy and Electoral Assistance

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Forskjellsbehandling]]
[[Kategori:Valg]]