Redigerer Steinsetting

{{refforbedre|dato=2024}}
[[Fil:Istrehågan, Tjølling (14550732106).jpg|thumb|[[Istrehågan]], gravfelt fra [[romersk jernalder]], 400-500-tallet e. Kr., på Jåberg i [[Tjølling]] i [[Larvik kommune]] i Vestfold, inneholder fem steinsetninger og to [[skipssetning]]er. Flyfoto fra 1973.{{byline|type=[[Flyfoto]]|[[Widerøe]]/[[Vestfoldmuseene]]}}]]
[[Fil:Stoplesteinan.jpg|thumb|[[Stoplesteinan]], en steinsetting i [[Eigersund]] kommune i [[Rogaland]] som består av 16 reiste steiner med samlet diameter på ca. 21 meter.{{byline|Jon Magne Bøe, 2005}} ]]
'''Steinsetting''', eller '''steinsetning''', er en samlebetegnelse for forhistoriske monumenter bestående av reiste [[Bergart|stein]]er som danner [[sirkel|sirkulære]], [[firkant]]ede eller [[oval]]e kretser. Enkelte kan også være [[skipssetning|skipsformet]]. Steinsettingen kan gjerne ha store kantsteiner i form av bautasteiner og de rektangulære settingene har gjerne store hjørnesteiner. De som er formet som et skip har gjerne en stor stein i endene, i baug og akter, og mindre i økende grad mellom disse. Eksempler på dette finnes på [[Gotland]] og i [[Elgesem]] i [[Vestfold]].<ref name="Stenvik">Stenvik, Lars: «Steinsetning» i: Østmo, Einar & Hedeager, Lotte (red.) (2005): ''Norsk arkeologisk leksikon''. Pax, side 353</ref>

Steinsettingene finnes over hele Europa hvor de som regel dateres til [[steinalderen]] eller [[bronsealderen]]. I Norge kan dateres de vanligvis til eldre [[jernalderen|jernalder]]. De er svært vanlige i Sverige. De fleste av Sveriges steinsettinger finner man i [[Jönköpings län]] og [[Skaraborgs län]], men de forekommer også på [[Öland]], [[Gotland]] samt i [[Mälardalen]]. Arkeologiske undersøkelser har vist at monumentene ofte markerer [[grav]]er. Steinsettinger kan være over 30 meter i diameter og skipssettingene kan være opp til 45 meter lange, eksempelvis Elgesem.<ref name="Stenvik"/>

En annen benevnelse på de sirkulære steinsettingene er «dommerringer» eller «tingsteiner» (svensk: ''domarring''). Steinene i disse er oftest odde i antall, hvor sju eller ni steiner er det vanligste. Navnet kommer fra en feilaktig oppfatning fra historisk tid om at steinsettingene var brukt som tingplasser, at det skulle være sete for dommerne i det lokale tinget; at de enkelte steinene var sete for den enkelte dommer. Det finnes ingen belegg for denne påstanden. Tvert imot er det vist til at steinsettingene på Hunn i Borge teller i alt tjue steinsettinger liggende tett i tett. Så mange «tingplasser» liggende så kloss opp i hverandre demonstrerer at tolkningen faller på sin egen urimelighet. Gjengs tolkning i dag er at steinsetningene  helt enkelt er gravanlegg, og at de ofte inneholder relativt sparsomt utstyrte branngraver. Sekundærgraver kan ha tilkommet i ettertid.

== Se også ==
*[[Domsteinane]]
*[[Elgesem]]
*[[Stoplesteinan]]
*[[Steinsettingen på Bilden]]
*[[Valbysteinene]]
*[[Arkeoastronomi]]
*[[Istrehågan]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20070928010924/http://www.skole.gjovik.kommune.no/biri/skoleprosjekter/sykkeltur/tolvstein.htm Tolvsteinen i Hedmark]
* [https://web.archive.org/web/20060501180740/http://www.fornminner.no/Fylkeskommunen/04-eigersund-stoplesteinane/stoplesteinane.htm Stoplesteinan i Rogaland]
* [https://web.archive.org/web/20070927152455/http://www.turer.no/istrehagan.shtml Istrehågan i Vestfold]
* [https://web.archive.org/web/20070927194655/http://home.online.no/~wen-mja/ontherocks/hunn_circles.htm Hunn i Østfold]

{{Portal|Arkeologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske anleggstyper]]
[[Kategori:Skikker omkring døden]]