Redigerer Steinhellebro

[[File:Indre Høla bru (nedstrøms).jpg|thumb|Eksempel på en steinhellebro, Indre Høla bru i Sokndal]]
[[File:Honndøla bru detalj.JPG|thumb|Steinhelle avslutter utkraget bue på [[Gamle Horndøla bru]].]]
[[File:960. Søndfjord, Mellem Sande og Vadheim - no-nb digifoto 20160106 00019 bldsa AL0960.jpg|thumb|Drægebø bru i [[Ytredalen]], Høyanger. Den moderne [[E39]] går helt inn til brokaret.<ref name=":1" />{{byline|[[Axel Lindahl]], 1890}}]]
'''Steinhellebro''' også kalt '''[[huldikebro]]''' eller '''hellebro''' er en type bro med brokar og brospenn av stein, hvor brospennet består av en stor steinhelle. Naturheller ble brukt først, sjeldent med lengde over 2 m. Senere ble hogde heller tatt i bruk og da kunne lengden økes til 4 m. Ved lengre elvekryssinger ble det laget flere brokar ute i elvestrømmen, slik at broa fikk flere korte spenn. Slike broer kalles også huldikebroer.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsen, Svein Magne | utgivelsesår = 1988 | tittel = Bruer og brubygging i Rogaland | isbn = 8270962163 | forlag = Dreyer bok | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012041108133 | side = }}</ref><ref name="olsen">{{cite book |last=Olsen |first=Svein Magne |date=1988 |title=Bruer og brubygging i Rogaland}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2002 | tittel = Vegvalg | isbn = 8291130205 | forlag = Statens vegvesen, Vegdirektoratet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011110805127 | side = }}</ref> Steinhellebroer regnes som et tidlig stadium i brobygging der enkle trebroer og enkle [[Klopp|klopper]] er tidligere stadier.<ref name=":0" />

For å gjøre det mulig med enda lengre spenn, ble brokarene noen ganger [[Utkraget bue|kraget ut]] mot toppen (f.eks. [[Gamle Horndøla bru]]), i form av en kortere helle eller flere heller som dannet starten på en bue.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Havran, Jiří | utgivelsesår = 2007 | tittel = Steinriket Norge | isbn = 9788299757904 | forlag = Hathon forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020907604 | side = }}</ref> Steinhellebroer (også med utkraget bue) er enklere enn selvbærende buer som krevde faglærte murere.<ref name=":0" /> Slike buer var ikke selvbærende og tålte derfor ikke like mye.

I forbindelse med oppretting av Den trondhjemske postvei i 1785 ble det reist flere steinhellebroer (ofte med utkraget bue) i blant [[Hornindalen]], [[Stryn]], [[Gulen]], [[Lindås]] og [[Høyanger]]. Steinbruer var noe nytt på 1700-tallet og ble dominerende i de skogfattige kystområdene. Mens veier på den tyden ble bygget ved pliktarbeid, var broene så store og krevende tiltak at de ble satt ut på anbud. Entreprenøren fikk oppgjort når broen var ferdig og godkjent av myndighetene. Den første steinbroen på postveien ble oppført i Nordgulen i 1788 og er godt bevart. Trebroer kunne ha så kort levetid som 10-15 år.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde bok | utgivelsesår = 2021 | tittel = Postvegen. Rettleiar for skjøtsel, restaurering og vern | isbn = 9788272077753 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Statens vegvesen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000011485 | side = }}</ref>

==Noen steinhellebroer i Norge ==
* [[Elgjestraumen bru]]
* [[Hølen bru]]
* [[Indre Høla bru]]
* [[Barstad bru]]
* [[Terland klopp]]

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Veibroer]]
[[Kategori:Broer etter type]]