Redigerer Steinberg hengsle

[[Fil:Steinberg Hengsle 123 BG.jpg|miniatyr|350x350pk|Steinberg hengsle (Modell på Temte Gård og Bygdesamling), tømmeret kommer inn i hengsle/lense (oppstrøms, venstre side) blir sortert og senere buntet]]
'''Steinberg hengsle''' lå i [[Drammenselva]] ved [[Steinberg]] i [[Buskerud]] fylke. [[Tømmerhengsle|Hengsler]] ble benyttet i forbindelse med [[Tømmerfløting|tømmerfløtingen]] i elva.

Det er i dag få synlige spor etter Steinberg hengsle.

== Tømmerhengslene ==
Et hengsle er et sorteringsanlegg for [[tømmer]], anleggene ligger langs en elv hvor stokkene i tømmerfløtingen blir stoppet og sortert, uten å bli tatt opp av vannet. Sorteringen foregikk etter [[Tømmermerke|tømmermerkene]] som var slått inn i stokkene. Merket viste hvor stokken skulle, til en av sagene lenger ned langs elva eller kanskje helt til fjorden og med [[Seilskip|seilskute]] videre til andre land. Ordet hengsle ble brukt langs [[Drammensvassdraget]], langs [[Glomma]] sa man lense om tilsvarende sorteringsanlegg. Ordene hengsle og lense blir brukt om hverandre.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/fremtiden/nyheter/2015/11/09/arbeidsliv-pa-gyngende-grunn/|tittel=Arbeidsliv på gyngende grunn|besøksdato=2022-09-17|fornavn=Av Nils Johan|etternavn=Rønniksen|etternavn2=dagsavisen.no|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Anleggene ble holdt på plass av dopper (påler) som var slått ned i elve-bunden og [[Kjetting|kjettinger]], [[tau]] og [[ståltau]] festet til fjell på land. Til doppene ble festet det som langs Drammenselva kalt [[Tømmerlense|tømmerlenser]], en lense bestod av stokker som var sammenkjededet ende mot ende med stål-kramper og kjetting-løkker, ofte ble to stokker koblet parallelt for å gjøre lensen mer solid. Lensene tjente til å samle eller lede tømmeret i elver og vann.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fl%C3%B8tingen_organiseres_-_%22Hengsler%22_og_%22Br%C3%B8tning%22&mobileaction=toggle_view_mobile|tittel=Fløtingen organiseres - "Hengsler" og "Brøtning" – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2022-09-17|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/manedens-kulturminnetema-kulturminner-pa-nett/manedens-kulturminnetema-tommerfloting/|tittel=MÅNEDENS KULTURMINNETEMA: Tømmerfløting {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-17|språk=nb-NO}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/doppene-i-storelva/|tittel=Doppene i Storelva {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-19|språk=nb-NO}}</ref>

== Fløting i Drammenselva ==
Fløtingen i Drammenselva har foregått fra [[middelalderen]] og til slutten av [[1960-årene|1960-tallet]]. Først var det tømmerstokker til [[Lafteverk|laftede]] bygninger, senere tømmer til de mange [[Sagbruk|vannsagene]] på [[Eiker]]. Alt tømmeret førte til at [[Drammen]] ble Norges største [[havn]] for [[Internasjonal handel|eksport]] av [[Treverk|trevirke]]. Hvert år ble millioner av stokker transportert på Drammenselva og mye av tømmeret ble eksportert fra [[Bragernes]] og [[Strømsø]], først var det [[England]] mesteparten av eksporten gikk til, men senere ble [[Nederland|hollendere]] og [[Friesland|frieslendere]] dominerende. Men eksporten gikk også i mindre skala til andre kontinenter som [[Australia]], [[Nord-Amerika|Nord-]] og [[Sør-Amerika]]. I tillegg til eksporten hadde [[Gruvedrift|bergverksdriften]] behov for store mengder brensel og også [[Saltkokeri|saltkokeriene]] langs kysten var store kunder. Senere var det all [[Treforedling|treforedlings-industrien]] langs elva som hadde behov for store mengder tømmer.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/5-10-372532|tittel=(+) Historien om familien Haug og Villa Fridheim på Noresund|besøksdato=2022-09-17|dato=2021-04-03|fornavn=Thormod R.|etternavn=Hansen (Bygdeposten)|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>

Hengslene hvor tømmeret ble sortert og sluppet videre på riktig tidspunkt var viktig i tømmerfløtingen. Det var mange hengsler i Drammenselva, Buskerud hengsle ved [[Åmot (Modum)|Åmot]], Hyttestø hengsle ved [[Skotselv]], [[Kverk hengsle]] mellom Skotselv og [[Hokksund]], og hengsle ved [[Hoenselva]]. Nøste hengsle lå rett nedenfor Hokksund (ved [[Nøstetangen glassverk|Nøstetangen]]) det var her mye av tømmeret som skulle til sagene i [[Vestfossen]] ble stanset og trukket de rundt 5 kilometerne opp elva til Vestfossen med hester til [[Sem (setegård)|Sems]]-sagene og [[Fossesholm]]-sagene. Steinberg og Kverk var de største hengslene.<ref name=":0" /><ref name=":3">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/kverk-hengsle-i-ovre-eiker/|tittel=Kverk Hengsle i Øvre Eiker {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-17|språk=nb-NO}}</ref>

Etter som tømmer var en viktig og lønnsom vare å handle med var nok [[Kronen]] med på å bygge flere av disse og de ble drevet av [[Lensherre|lensherren]]. Kjøpmenn på [[Bragernes]] og [[Strømsø]], som både drev som bjelkehandlere og etter hvert etablerte seg som sagbrukseiere, var kommet inn på markedet på 1600-tallet. På dette tidspunktet hadde nok tømmermengden på elva økt ganske dramatisk og forholdene i elva kunne være kaotiske.<ref name=":3" />

Man var særlig redd for at Kverk-hengslet kunne briste under en flom fordi det var altfor mye tømmer i elva på en gang. Røk hengsle ville store mengder tømmer flomme nedover elva og kunne ta med seg bruer, brygger og annet langs elva.

Fløtningsregler for Kverk ble innført i 1702 av [[Amtmann|Amtmannen]] i [[Buskerud]] som hadde overtatt lensherrens rolle. At det første [[Reglement|reglementet]] angående tømmerfløting i Norge ble laget for Drammensvassdraget og Kverk hengslet sier nok noe om omfanget og betydningen. Hovedprinsippet i dette reglementet var at det ikke måtte slippes mer tømmer fra Kverk enn at de hengslene som tok imot lasten i løpet av 3-4 dager kunne få kontroll over tømmeret slik at elva igjen kunne åpnes for alminnelig ferdsel. Det var behov for at transport til både [[Kongsberg Sølvverk]] og [[Hassel Jernværk|Hassel Jernverk]] kom frem på elva. I 1733 ble reglementet erstattet av et nytt hvor bjelkehogst ble forbudt ovenfor Kverk, det var derfor kun sagtømmer som skulle slippes fra Kverk. Bjelketømmeret ble nå samlet ved Stenberg hengsle.<ref name=":2" /><ref name=":3" />

Hvordan tømmerfløtingen og hengslene var organisert er man ikke sikre på, men selve fløtingen var den enkelte trelasthandlers ansvar. Det var vel de sagbrukseierne som hadde det største kvantumet som fikk bestemme.<ref name=":3" />

I 1807 ble «[[Drammensvassdragets Fellesfløtning]]» etablert. Det var flere som hadde involvert seg i sagbruksdrift og trelasthandel og mengden tømmer økte så det ble stadig vanskeligere å bli enige. Det var den den nye «[[Plankeadel|plankeadelen]]» ([[Borgerskap|borgerskapet]] i [[Drammen]]) som hadde tatt over etter at Kongen og når hans embetsmenn ikke lenger eide gårdene og sagene. [[Herman Wedel-Jarlsberg]] som var amtmann Buskerud som hadde tatt insentivet og alle trelasthandlere som drev med fløting i vassdraget var med. De neste 150 årene var det «Fellesfløtningen» som kontrollere det som skjedde ved Kverk og ellers i elva.<ref name=":3" />

Under flommen i 1916 brast Kverk hengsle, tømmeret i elva fløt så tett at det ikke nyttet å bruke båt. [[Tømmerfløting|Tømmerfløterne]] ble i største hast sendt til alle bruene nedenfor hengsle, helt ned til Landfallbrua, for å holde tømmeret unna brukarene.<ref name=":0" />

I Drammensvassdraget er det registrert ca. 600 forskjellige merker gjennom tidene og en tømmerfløter måtte kunne forskjellen på ca. 140 forskjellige tømmermerker.<ref>{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.no/011012985481/smeden-oddbjorn-knudsen-fotografert-under-arbeid-ved-fjaerhammeren-i-knudsen|tittel=Smeden Oddbjørn Knudsen}}</ref><ref name=":4" />

== Steinberg hengsle ==
Hengsle lå i Drammenselva ved Steinberg i Buskerud fylke. Fra begynnelsen av 1800-tallet var det det siste hengsle i elva før [[Drammensfjorden]].<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommerfloting-i-drammenselva-og-steinberg-hengsle/|tittel=Tømmerfløting i Drammenselva og Steinberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-17|språk=nb-NO}}</ref>

Steinberg hengsle blir først nevnt i skriftlige kilder på 1700-tallet, men er sannsynligvis eldre. Det er blitt funnet et anker med årstallet 1746 ved utløpet av [[Loeselva]], dette tror man er brukt til å fortøye en skrålense.<ref name=":4" />

Det var et hardt arbeid, farlig kunne det også være, man ble mye våt og det slet på helsa. Men det var godt betalt å sortere tømmer, lage tømmerflåter og ro disse, for den enkelte trelasthandlers regning, til sagbrukene lenger ned ved elven eller helt til utskipningsstedet ved Drammen. De som førte flåtene, var «nersettere» (satte den ned elva) og båtene de brukte hadde navnet [[Nersetterbåten|Nersetter]]. Da [[Dampmaskin|dampsagen]] kom i bruk ble det bygget omkring 20 dampsager nedenfor Steinberg.<ref name=":0" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/manedens-kulturminnetema-kulturminner-pa-nett/manedens-kulturminnetema-tommerfloting/stenberg-hengsle/|tittel=Stenberg hengsle {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2022-09-18|språk=nb-NO}}</ref>

Omtrent 86.000 [[Tylft|tylfter]] med tømmer ble oppflåtet ved Steinberg i 1866 og ti år senere var det økt til over 100.000 tylfter.

På slutten av 1800-tallet ble det også bygget 19 [[Papirmasse|tresliperier]] i Drammensvassdraget, med ca. 1000 mann i arbeid og en samlet produksjon på 76.000 tonn. [[Krogstad Cellulose|Krogstad]], [[Mjøndalen Cellulose|Mjøndalen]] og [[Gulskogen cellulose]] var noen av de største som fikk tømmer fra hengsle ved Steinberg. Også [[Vestfossen]] fikk tømmer fra Steinberg hengsle, det ble først slept oppstrøms til Vestfossen med [[hester]] men senere fikk man en [[Kjettingdrevet båt|kjettingbåt]] som utførte slepingen. Den [[Kjettingdrevet båt|kjettingdrevet]] [[dampbåt]]/pram slepte ([[Varpe|varpet]]) tømmerflåter fra Steinberg hengsle 4 km oppover Drammenselva til utløpet av [[Vestfosselva]]. Videre gikk kjettingen 5 km oppover Vestfosselva til sagene og [[Vestfos Cellulose]]. Det kom også en liten damdrevet slepebåt med navnet Stenberg til hengsle.<ref name=":4" /><ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://eikerarkiv.no/tommersleping-pa-vestfosselva/|tittel=Tømmersleping på Vestfosselva {{!}} Eiker Arkiv|besøksdato=2024-04-01|fornavn=Bent|etternavn=Ek|språk=nb-NO}}</ref>

Den første maskinen som buntet (moset) tømmeret kom i «Hentinga» i 1916 og den andre maskinen året etter. Mosemakinen presset det ferdigsorterte tømmeret til bunter av ca. 25 kubikkmeter som ble surret med [[ståltau]]. Det var ikke så mange mann som arbeidet ved hengsle lenger og etter noen år sank også mengden tømmer som ble fløtet, da var det kun en mosemaskin som var i bruk.<ref name=":4" />

På begynnelsen av 1900-tallet var tømmermengden ved hengsle på sitt største med ca. 600 000 tylfter i året. Fra 1914 til 1940 ble mengden halvert til 300 000 og frem til 1960 halvert igjen til 150 000. I 1968 ble Steinberg hengslet nedlagt. Biler og tog hadde nå helt overtatt tømmertransporten.<ref name=":5" />

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
*[[Kverk hengsle]]
*[[Fetsund Lenser]] 
*[[Bingen lenser]]
*[[Glennetangen lense]]
*[[Molvald|Molvald hengsle]]
*[[Skage Lense|Skagen lense]]


[[Kategori:Kultur i Buskerud]]
[[Kategori:Tømmerfløting]]
[[Kategori:Drammensvassdraget]]
[[Kategori:Øvre Eikers historie]]