Redigerer Stein Viksveen

{{infoboks biografi}}
'''Stein Ingemann Viksveen''' (født 1939) er en norsk [[journalist]]. Han ble siktet for [[spionasje]] for [[DDR]] i 1999 (Viksveen-saken), men saken ble henlagt «etter bevisets stilling». Han er bror av tidligere sjefredaktør [[Thor Viksveen]] i [[Norsk Telegrambyrå|NTB]]. 

Viksveen begynte sin journalistkarriere i [[Bonn]] i 1962. Senere ble han fast tilknyttet ''[[Dagsavisen|Arbeiderbladet]]''. Han jobbet i den tyske radiokanalen [[Deutschlandfunk]]s norske redaksjon i perioden 1966&ndash;1973, med base i Köln og var de siste seks år redaktør for sendingene. Viksveen var ansatt som utenriksmedarbeider i ''[[Stavanger Aftenblad]]'' fra 1973 og Europa-korrespondent i [[Paris]] og [[Brussel]] siden 1988.

Han var formann i den norske avdeling av [[Amnesty International]] i perioden 1984-1985. 

I november 1999 ble han siktet for spionasje til fordel for [[DDR]]s etterretningsorganisasjon [[Stasi]]. Det ble hevdet at han under dekknavnet «Lanze» gjennom mange år hadde forsynt Stasi med informasjon. Saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling i november 2001.<ref>http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/11/02/292364.html</ref><ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article299536.ece</ref> Riksadvokaten fant at Viksveen har hatt kontakt med Stasi, og at han har overlevert en lang rekke opplysninger eller dokumenter, men at det ikke kunne bevises at disse inneholdt hemmelige opplysninger<ref>{{kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/lokalt/94964/Viksveen_slipper_tiltale.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-03-14 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20120526230846/http://www.aftenbladet.no/lokalt/94964/Viksveen_slipper_tiltale.html |arkivdato=2012-05-26 }}</ref> Den tidligere [[Hauptverwaltung Aufklärung|HVA]]-sjefen [[Werner Großmann]] skrev i sine memoarer i 2004 at «i 1962 forplikter nordmannen Stein Viksveen, alias agent 'Lanze', seg til å samarbeide med oss. Han er journalist i Deutschlandfunk i Köln og utenrikskorrespondent for avisen Stavanger Aftenblad. Som korrespondent i Brussel har han adgang til mange innflytelsesrike personer, og han leverer informasjon frem til 1989, ved å fritte ut sine kilder».<ref>http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article790206.ece]</ref>

Viksveen debuterte som forfatter i 1973 med ''DDR i dag''. I 2002 ga han ut ''Kodenavn Lanze - en tenkt spion'', som omhandler spionsiktelsen mot ham selv. I ''Fienden som forsvant'' fra 2004 er Viksveen-saken, Furre-saken og Krekar-saken eksempler på hvordan [[Politiets sikkerhetstjeneste|det norske overvåkingspolitiet]] møter det nye verdensbildet.

== Bibliografi ==
* 1973 ''DDR i dag'' (sakprosa) 
* 1987 ''Noas ark – Norge og utfordringen'' (sammen med Annette Thommessen) (sakprosa) 
* 2002 ''Kodenavn Lanze – en tenkt spion'' (sakprosa, Tiden) 
* 2004 ''Fienden som forvant - Hemmelige tjenester i møte med et nytt verdensbilde'' (sakprosa, Tiden)

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.nrk.no/nyheter/kultur/forfattere/4177251.html Stein Viksveen] i [[NRK|NRK Forfatter]]
* [https://web.archive.org/web/20051113020306/http://tux1.aftenposten.no/nyheter/iriks/d120567.htm God kjennskap til Tyskland] i [[Aftenposten]]
* [http://www.bokanmeldelse.com/8210048406 Fienden som forsvant &ndash; Stein Viksveen] i [[Bokanmeldelser]]
* [http://www.gyldendal.no/Search/product.asp?product=178100&ID_Channel=1366&ID_Publisher=723&boolHideSubRight=false Fienden som forsvant &ndash; Stein Viksveen]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} i [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]]
{{stubb}}


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Viksveen, Stein}}
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Stasi]]