Redigerer Stavne–Leangenbanen

{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Stavne–Leangenbanen
| bilde = Entrance to Tyholt Tunnel from Lerkendal.jpg
| bildetekst = [[Tyholttunnelen]] ved [[Lerkendal]]
| type = Jernbane
| system = Enkeltsporet, elektrisk bane
| status = Aktiv
| start = [[Marienborg stasjon]] 
| slutt = [[Leangen stasjon]] 
| stasjoner = 2 + 1 holdeplass
| åpnet = [[2. juni]] [[1957]]
| nedlagt = 
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[SJ Norge]]
| type trafikk = Lokaltrafikk Marienborg-Lerkendal, behovskjøring
| lok = [[NSB type 92]]
| lengde = 5,8 km
| lengde dobbeltspor =
| krysningsspor =
| kjørestrøm = 
| broer =
| tuneller = 1
| planoverganger = 
}}
{{Stavne–Leangenbanen}}
'''Stavne–Leangenbanen''' er en 5,8 km lang jernbanestrekning i [[Trondheim]]. Den går fra [[Marienborg stasjon]] på Trondheims vestkant, krysser [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] og deretter [[Holtermanns veg]] før den kommer til [[Lerkendal holdeplass|Lerkendal]], den eneste holdeplassen på strekningen. Lokaltogene snur på Lerkendal. Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange [[Tyholttunnelen]] før den kommer inn på [[Meråkerbanen]] på [[Leangen stasjon]] stasjon. Elektrifisering av banen startet i 2022 og ble ferdigstilt i 2025. Banen har i vestenden også et «Søndre tilsving», som gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen fra sør. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte [[Stavne]] stoppested og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva.
{{venstrebilder|[[Fil:Stavne–Leangen Line map.svg|thumb|right]]
[[Fil:20180302 151723 Lerkendal holdeplass.jpg|alt=Lokaltog til Steinkjer på Lerkendal hp.|miniatyr|Lokaltog avventer avgangstiden fra Lerkendal holdeplass.]]}}
Planene om en direkte jernbanelinje mellom Stavne og Leangen, ble utarbeidet allerede i 1922. Tanken var å ha en jernbanelinje som gikk utenom sentralstasjonen på Brattøra slik at særlig gods som skulle videre, kunne kjøre utenom sentrum. Det var også et ønske om å ha en reserveløsning dersom banen gjennom byen skulle bli stengt. Byggingen ble ikke satt i gang før under [[2. verdenskrig]] etter ønske fra [[Wehrmacht]]. Stavne–Leangenbanen ble bygd for kunne ha en reserveløsning som gikk utenfor Trondheim sentrum, ved en eventuell sabotasjeaksjon. Byggingen ble satt i gang etter en båtkollisjon med Nidelv bru i 1940, som førte til skader på brua og gjorde at den ble stengt i en periode. Løsningen ble å bygge bane med tunnel under [[Tyholt]]. Tyske [[Pioner (militær)|pionertropper]] bygde en feltbru for Stavne–Leangenbanen over Nidelva ved Stavne, men denne ble senere bygget om.<ref name="nsb1972">{{Kilde bok| ref= | forfatter = | utgivelsesår = 1972 | tittel = Stavne–Leangenbanen | forlag = NSB | utgivelsessted = Trondheim | side= | url = http://hdl.handle.net/11250/281061 }}</ref>

== Historikk ==
Tyskerne fant imidlertid ut at det ville ta lang tid å bygge tunnelen, på grunn av vanskelige grunnforhold. De begynte derfor å bygge en parallellstrekning i tillegg. Denne skulle gå fra [[Skansen stasjon]] og gjennom [[Sandgata]] og [[Olav Tryggvasons gate (Trondheim)|Olav Tryggvasons gate]], før den skulle krysse Nidelva over [[Bakke bru (Trondheim)|Bakke Bru]] og gå videre opp [[Innherredsveien]], før den skulle nå Meråkerbanen ved [[Lademoen stoppested]]. Strekningen ble kalt «tilbaketoget» på folkemunne.<ref name=nsb1972 /> Da krigen var slutt var imidlertid ingen av de to strekningene ferdig. Sporet fra Sandgata hadde bare nådd [[Søndre gate (Trondheim)|Søndre gate]].<ref name="aspenberg">[[#Aspenberg1994|Aspenberg  (1994) s. 299–300]]</ref> Høsten 1945 startet byggingen av Tyholttunnelen, og gjennomslaget kom ikke før vinteren 1950.<ref name=nsb1972 /> 

[[Norges Statsbaner|NSB]] ønsket utover 1950-årene å fullføre byggingen. Banen ble offisielt åpnet [[1. juni]] [[1957]] og trafikken på banen startet dagen etter. Til å begynne med ble den bare brukt til godstrafikk, men ble sporadisk benyttet av persontog, spesielt når det var vedlikeholdsarbeider på Dovrebanen og Meråkerbanen mellom Marienborg og Leangen.<ref name=aspenberg /> Banen fikk installert [[Automatic Train Control|CTC]] 11. januar 1976. Lerkendal stasjon ble åpnet 1. desember 1988,<ref name=bjerke /> og har blitt trafikkert av lokaltog på [[Trønderbanen]] siden 1993. Toget går mellom Marienborg og Lerkendal og fortsetter videre til [[Steinkjer]].<ref name=aspenberg /> eierskapet til banen ble overtatt av Jernbaneverket fra 1. desember 1996.<ref name=railstat /> [[Marienborg holdeplass]] åpnet i 1999,<ref name=marienborg /> og mellom 2001 og 2014, hadde alle lokaltog til og fra [[Steinkjer]], Lerkendal stasjon som sitt endestopp.<ref name="new">{{Kilde avis |tittel= Forbedret tilbud på lokalflytoget |etternavn= Solem |fornavn= Erlend |avis=[[Adresseavisen]] |dato=2000-07-25 | side = 19 }}</ref> 

Banen gjennom Tyholttunnelen brukes tidvis til å snu retning på jernbanemateriell da strekningen Leangen–Trondheim S–Marienborg–Lerkendal–Leangen danner en sammenhengende sløyfe. [[SJ Norge|SJ NORD]] bruker denne muligheten daglig til å endesnu diesellok for Nordlandsbanen. Diesellokomotivene kan også snu på svingskiven som ble montert på Marienborg jernbaneverksted 2021/2022, istedenfor å snu de ved bruk av Stavne-Leangenbanen om de ikke står montert sammen med en eller flere jernbanevogner. Banen var opprinnelig planlagt elekrifisert i perioden 2017–2018<ref>{{Kilde www |tittel = Trønder- og Meråkerbanen elektrifiseres |url = http://www.jernbaneverket.no/contentassets/393d8dd997a84a998b9609b97237f953/brosjyre-elektrifisering-i-trondelag.pdf |forlag = Jernbaneverket |format = [[PDF]] |besøksdato = 2016-07-18 |dato = 2016-01-28 }}</ref>, men ble forskjøvet på grunn av manglende statlige bevilgninger. I 2022 startet arbeidet med elektrifiseres av Stavne–Leangenbanen med planlagt ferdigstillelse i desember 2023,<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/contentassets/cae488f3b167416b816dd517b870ea37/informasjonsmote-stave-leangen_090322.pdf|tittel=Elektrifisering av Stavne-Leangenbanen|besøksdato=2022-8-28|dato=2022-3-9|forlag=[[Bane NOR]]|arkiv-dato=2022-08-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220828100231/https://www.banenor.no/contentassets/cae488f3b167416b816dd517b870ea37/informasjonsmote-stave-leangen_090322.pdf|url-status=yes}}</ref> seinere utsatt til 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/elektrifisering-av-tronder-og-merakerbanen/|tittel=Elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2024-11-09|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref> Strøm ble satt på 24. januar 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.banenor.no/prosjekter/alle-prosjekter/elektrifisering-av-tronder-og-merakerbanen/2025/stromsetting/|tittel=Strømsetting av Trønder- og Meråkerbanen {{!}} Bane NOR|besøksdato=2025-02-03|språk=nb-NO|verk=www.banenor.no}}</ref>

==Trasé==
Stavne–Leangenbanen er 5,8 km lang og går mellom [[Dovrebanen]] og Nordlandsbanen i Trondheim. Banen er ensporet og [[normalspor]]et og har ingen [[kryssingsspor]].<ref name=bjerke>[[#Bjerke1994|Bjerke (1994), s. 87]]</ref> Banens største stigning er 9 [[Promille|‰]], og minste kurveradius er 250 meter. Banen har installert [[Centralized traffic control|CTC]], har ti broer, to tunneler og ingen [[planovergang]]er. Banen eies av Bane NOR.<ref name=railstat>{{Kilde www|ref = |url = http://www.jernbaneverket.no/contentassets/f39db31eaac04b55af336b1f71534bdd/jernbanestatistikk-2008_22-juni_web.pdf |tittel = Jernbanestatistikk 2008|besøksdato = 2015-09-30 |utgiver = [[Jernbaneverket]] | side=3, 6 |dato = 2008-09-01 }}</ref>

I vest er banen koblet på Dovrebanen ved Stavne. Den er koblet på Dovrebanen på to steder, der sporene former en trekant, en fra nord og en fra sør. Påkoblingen sørover kalles «Søndre tilsving» og gjør det teknisk mulig å kjøre inn på banen sørfra. Tilsvinget grener ut rett syd for nedlagte [[Stavne stoppested]] og treffer sporet fra Marienborg umiddelbart før broen over Nidelva. «Nordre tilsving» møter Dovrebanen koblet på rett nord for [[Marienborg holdeplass]].<ref name=bjerke /> Holdeplassen er bygd slik at spor en ligger på Dovrebanen og spor to ligger på Stavne–Leangenbanen. Stavne–Leangenbanens foregreining på Marienborg ligger 547,82 km fra [[Oslo sentralstasjon]],<ref name=bjerke /> og 2,82 km fra [[Trondheim sentralstasjon]].<ref name=marienborg>{{cite web |url=http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Stasjonssok/-M-/Marienborg/ |title=Marienborg |publisher=[[Jernbaneverket]] |language= |accessdate=2016-05-22 |archivedate=2012-02-26 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150423084713/http://www.jernbaneverket.no/no/Jernbanen/Stasjonssok/-M-/Marienborg/ |url-status=dead }}</ref>

80 meter etter at tilsvingene møtes, går banen over den 186 meter lange [[Stavne bru]], over [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. Den går deretter over [[Holtermanns veg]] på en 25,3 meter lang betongbru, før den kommer til [[Lerkendal holdeplass|Lerkendal]], som ligger 2,55 km fra Marienborg.<ref name=bjerke /> Jernbanelinjen fortsetter gjennom den 2,7 km lange [[Tyholttunnelen]] før man den kommer inn på [[Meråkerbanen]] på [[Leangen stasjon]].<ref name=bjerke />

==Planer==
I 2002 lanserte NSB et forslag om å etablere et bytog i Trondheim. Ifølge forslaget, skulle togene operere langs Dovrebanen fra [[Melhus stasjon]] og deretter kjøre til Lerkendal, før de fortsetter videre til Lademoen og går i en sløyfe tilbake til sentralstasjonen. Planene medførte en ny tilkobling mellom Nordlandsbanen og Stavne–Leangenbanen, slik at tog skulle kunne kjøre fra den østlige enden av banen og vestover på Nordlandsbanen. Planene innebar også å støyisolere Tyholttunnelen og skulle koste 120 millioner kroner.<ref>{{cite news |url=http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1898602.html |title=Bytog i Trondheim |date=2002-06-05 |work=[[NRK]] |accessdate=2012-02-26 |archivedate=2012-02-26 |archiveurl=https://www.webcitation.org/65k91xvcC?url=http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1898602.html |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-26 |arkivurl=https://www.webcitation.org/65k91xvcC?url=http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1898602.html |arkivdato=2012-02-26 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1898602.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-07-17 |arkiv-dato=2004-06-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20040621194128/http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1898602.html |url-status=yes }}</ref> I en rapport fra 2005, konkluderte [[SINTEF]] med at hvis en slik tjeneste skulle innføres, bør den ha fire avganger i timen og drevet med [[bybane]]tog på en sirkelbane, med en avstikker sørover til [[Heimdal (tettsted)|Heimdal]] eller [[Melhus]]. Rapporten kommenterte videre at den nye forbindelsen på Lademoen ville ha en 3,6-prosent stigning, noe som ville være for bratt for vanlige tog.<ref>{{cite web |url=http://www.sintef.no/upload/Bytog%20i%20Trondheim.pdf |title=Bytog i Trondheim: Vurderinger av tidligere utredninger |last=Tørset |first=Trude |pages=2–3 |date=oktober 2005 |publisher=[[SINTEF]] |accessdate=2012-02-26 |archivedate=2012-02-26 |archiveurl=https://www.webcitation.org/65k9VJiW3?url=http://www.sintef.no/upload/Bytog%20i%20Trondheim.pdf |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-02-26 |arkivurl=https://www.webcitation.org/65k9VJiW3?url=http://www.sintef.no/upload/Bytog%20i%20Trondheim.pdf |arkivdato=2012-02-26 |url-status=død }} {{WebCite|url=https://www.webcitation.org/65k9VJiW3?url=http://www.sintef.no/upload/Bytog%20i%20Trondheim.pdf |dato=20120226153025 |datoformat=iso }}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*{{Kilde bok | ref=Bjerke1994 | forfatter = Bjerke, Thor | utgivelsesår = 1994 | tittel = Banedata '94 | forlag = Norsk Jernbaneklubb | utgivelsessted = Oslo | side=87 |isbn=82-90286-15-5 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015091508022 }}
*{{Kilde bok | ref=Aspenberg1994 | forfatter= Nils Carl Aspenberg | utgivelsesår= 1994 |forfatter-lenke=Nils Carl Aspenberg | tittel= Glemte spor: Boken om sidebanenes tragiske liv | utgivelsessted= Oslo | forlag= Baneforlaget | side=299–300 | isbn= 82-91448-00-0 }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Portal|Trondheim}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Trondheim]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Trøndelag]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1957]]
[[Kategori:1957 i Norge]]
[[Kategori:Midtbyen (bydel)]]
[[Kategori:Lerkendal]]
[[Kategori:Leangen]]