Redigerer Stavanger domkirkes pulpiturer

'''Stavanger domkirkes pulpiturer''' var en slags losjer i [[Stavanger domkirke|domkirkens]] skip beregnet på [[Geistlighet|geistligheten]] og høytstående personer innen [[Menighet|menigheten]]. De første [[Pulpitur|pulpiturene]] ble trolig laget i første halvdel av 1600-tallet, og de siste på slutten av 1700-tallet. De ble revet i august 1866. 

Pulpiturer var vanlig i kirker tilknyttet [[den norske kirke]] etter [[reformasjonen]], og var en viktig inntektskilde for kirkene.

== Historikk ==
I 1734 ble det opplyst at ett av pulpiturene ble opprettet for hundre år siden.<ref>Stavanger Byarkiv, PA 267 Axel Kielland, boks 4, pakke V, legg 1 – Kirkevergen og legg 2 Kirkeregnskap, side 43 - hentet fra Arne Kvitrud: Kilder til pulpiturer i Stavanger domkirke - http://kvitrud.no/2021%20Pulpiturer%20i%20Domkirken.pdf.</ref> Vi vet ikke hvor nøyaktig tidsangivelsen var, men pulpiturene omtales første gang i 1658.<ref>Kielland, Thor Bendz, Oluf Kolsrud, Doretea Platou: 'Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.</ref> Noen rester av pulpiturene er bevart på [[Stavanger museum]]. Portalfeltene er malt av [[Gottfried Hendtzschel]]. Han kom til Stavanger i 1629, og forsvant derfra omkring 1648.<ref>Tine Frøysaker: Gottfried Hendtzschel i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 2.9.2021 fra https://nbl.snl.no/Gottfried_Hendtzschel.</ref> De er malt i kassettornamentikk med framstilling av [[apostler]].<ref>[[Robert Kloster]]: Stavangerrenessansen i Rogalands kirker, Stavanger museum, 1935, side 22.</ref> Samlet er en datering av de eldste til 1630-tallet ikke urimelig. Fra Domkirken er det også bevart pulpiturfelt med hjertesymbolikk fra andre halvdel av 1600-tallet.<ref>[[Anders Bugge]]: Dogmatikk og kunst, Fortidsforeningens årbok 1928, side 20f - https://www.nb.no/items/17238a53cec3f16fafad34cc90c5fc42?page=33&searchText=%22stavanger%20domkirke%22%20kjeller%20d%C3%B8r</ref>

Noen av pulpiturene ble bygd for kirkens regning, og andre av private. Det ble betalte førstegangsavgift ved skifte av eier, og en årlig avgift. Pulpiturene hadde flere seter. Etter hvert fikk hvert sete sin eier. Setene kunne kjøpes og selges hver for seg. Med tiden var det en lang rekke eiere, som gjør det vanskelig å følge eierne. De kunne også eie seter i flere pulpiturer, som ble brukt av forskjellige familiemedlemmer.

Noen av pulpiturene var i to høyder, mens andre bare var i høyden. De var enten inntil [[korbue]]veggen i øst, eller søylene i midtrommet i kirkeskipet. Det var trapper knyttet til dem. For pulpiturene ved korbueveggen var det inngang fra koret, gjennom sidedørene i veggen og inn i pulpiturets andre høyde.

Domkirken har seks arkadebuer både på nordsiden og sørsiden. I midten er tverrgangen ut til de to sidedørene i skipet. Her ville de neppe satt opp noe pulpitur. I tillegg tok prekestolen opp plassen i den andre buen fra øst. Så det var pulpiturer i de øvrige arkadebuene på begge sider av skipet. På nordsiden var det i 1799 to pulpiturer i en av buene. 

Pulpiturene ble revet i august 1866.<ref>[[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]] 22.8.1866.</ref>.

== Mannssiden (sørsiden av skipet)==
På mannssiden av skipet var pulpiturene fra øst mot vest:<ref>Stavanger Byarkiv, PA 267 Axel Kielland, boks 4, pakke V, legg 1 – [[Kirkeverge]]n og legg 2 Kirkeregnskap.</ref>
* Arkadebue 1 fra øst: [[Biskop]]ens pulpitur var ved korbueveggen. Det er omtalt fra 1673 og framover. Etter at biskopen ble flyttet fra Stavanger til [[Kristiansand]] i 1682, overlot biskop Christopher Nyrop stolen til verdslige, deriblant sin søster. I 1733 hevdet [[Prost|prosten]] at stolen tilhørte geistligheten. Pulpituret fortsatt likevel i verdslig eie til det ble revet. I 1721 ble pulpituret reparerte og festet i korbuemuren med nagler og jern på kirkens regning. Det var i to etasjer. Pulpituret skimtes i et maleri av [[Vincent Stoltenberg Lerche]] fra 1863.<ref>Ingvar Molaug: Den gamle katedral (Stavanger domkirke), Stavanger, 1952, side 136.</ref> 
* Arkadebue 2 fra øst: Lauritz Smiths pulpitur som ble bygd i regnskapsåret 1734-1735 av Petter snekker for kirkens regning.<ref>Arne Kvitrud: Utdrag av utgiftene i kirkeregnskapene for Stavanger domkirke 1666-1822, 2022, side 48.</ref> Det fortsatte i Lauritz Smiths etterkommeres bruk. Under denne ble det i 2021 funnet et fundament mellom søylene.<ref>Atle Christophersen: Sluttrapport for geoteknisk bistand, Domkirken 2025, Multiconsult, 25.8.2021, side 5.</ref> Det kan være fundamentet til pulpituret.
* Arkadebue 3 fra øst: [[Magister]] Ole Schjeldrups pulpitur er omtalt fra 1713 og framover.<ref>Kielland, Thor Bendz, Oluf Kolsrud, Doretea Platou: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.</ref> Han døde i 1722, men pulpituret hadde hans navn i mange år etterpå.
* Arkadebue 4 fra øst: Her var tverrgangen uten pulpiturer.
* Arkadebue 5 fra øst: I 1670 hadde Godske Godzen arvet et sete i dette pulpituret. Det er trolig det som  [[toller]] Joakim Ebbel overtok i i 1724. Det omtales da som det gamle pulpituret mellom orgelverket og avdøde magister Ole Schielderup. Det ble reparert like før 1733 på kirkens regning, og fikk tak over. Pulpituret var senere eid av [[amtmann]] Bendix Christian de Fine. En dør herfra er bevart på [[Ledaal]].<ref>Kielland, Thor Bendz, Oluf Kolsrud, Doretea Platou: Stavanger domkirke: en historisk-arkeologisk utredning, 1933.</ref>
* Arkadebue 6 fra øst: I 1783 fikk [[lagmann]] Hans Knoph bygd et pulpitur nederst ved orgelverket. Det ble bygd av Johannes Snekker og Peder Kongsgaard.<ref>Arne Kvitrud: Utdrag av utgiftene i kirkeregnskapene for Stavanger domkirke 1666-1822, 2022, side 71f.</ref> Det førte til en stor strid. Her hang et [[epitafium]] og en lysekrone som ble skjult, og det var et familiegravsted der. Orgelet sto over [[portalen]] inn til skipet.<ref>Bendix Christian de Fine: Stavanger Amptes udførlige Beskrivelse, fra 1745. Utgave ved Per Thorson, Stavanger, 1987, side 64.</ref>

== Kvinnesiden (nordsiden av skipet)==
På kvinnesiden av skipet var pulpiturene fra øst mot vest:<ref>Stavanger Byarkiv, PA 267 Axel Kielland, boks 4, pakke V, legg 1 – Kirkevergen og legg 2 Kirkeregnskap.</ref> 
* Arkadebue 1 fra øst: Skolens pulpitur var ved korbueveggen, og var det østligste pulpituret. Det var trolig bygd til skolemesteren. Det er omtalt fra 1718 og framover. Det var i to etasjer. Omkring 1740 solgte skolen det til private. Det kan skimtes i to bilder tatt i månedsskiftet juni-juli 1866 av fotograf Hans P. Thykier.<ref>Digitalmuseet.no bilde nummer BySt1984_2_0965 – ”Interiør fra Stavanger Domkirke”. Interiør fra Stavanger Domkirke - Stavanger byarkiv / DigitaltMuseum</ref><ref>https://www.nb.no/items/2b423374d0145866b06b69fa6ae8bbfb?page=101&searchText=Bendix%20Bendixen%20%22stavanger%20domkirke%22</ref> Her var det malte bilder av [[apostler]] og [[profeter]].<ref>Tønnes Stavnem: Optegnelser vedkommende Stavanger fortid, Stavanger, 1906, side 15.</ref>
* Arkadebue 2 fra øst: Her sto prekestolen fram til 1860-tallet.
* Arkadebue 3 fra øst: "Det nye pulpituret" ble bygd i 1735 og kostet 20 riksdaler på kirkens kostnad. Blant annet fikk sokneprestens hustru plass her. Det var bare i høyden og hadde seks stoler. En kan se pulpituret på to bildet tatt i månedsskiftet juni-juli 1866 av fotograf Hans P. Thykier.<ref>Digitalmuseet.no bilde nummer BySt1984_2_0965 – ”Interiør fra Stavanger Domkirke”. Interiør fra Stavanger Domkirke - Stavanger byarkiv / DigitaltMuseum</ref><ref>https://www.nb.no/items/2b423374d0145866b06b69fa6ae8bbfb?page=101&searchText=Bendix%20Bendixen%20%22stavanger%20domkirke%22</ref> 
* Arkadebue 4 fra øst: I 1678 bygde stiftsskriver Peder Søfrensen og hans hustru Mette Pedersdatter Leth et pulpitur. For å ha pulpituret og sitt familiegravsted der betalte de 50 riksdaler. Det var bare i høyden. Under gikk tverrgangen fra døråpningen i nord. En kan se deler av pulpituret på et bilde tatt i månedsskiftet juni-juli 1866 av fotograf Hans P. Thykier.<ref>Digitalmuseet.no bilde nummer BySt1984_2_0965 – ”Interiør fra Stavanger Domkirke”. Interiør fra Stavanger Domkirke - Stavanger byarkiv / DigitaltMuseum</ref> 
* Arkadebue 5 fra øst: I 1799 var det et pulpitur her eid av John H. Dahl og Ole O. Cordsen. 
* Arkadebue 6 fra øst: I 1799 var det et pulpitur her eid av byfogden og kirkevergen med flere andre. Under denne ble det i 2021 funnet et fundament mellom søylene.<ref>Atle Christophersen: Sluttrapport for geoteknisk bistand, Domkirken 2025, Multiconsult, 25.8.2021, side 5.</ref> Det kan være fundamentet til pulpituret.

==Noter== 
<references/>

[[Kategori:Kirkearkitektur]]
[[Kategori:Stavanger domkirke]]
[[Kategori:Kultur i Stavanger]]
[[Kategori:Norske kunstverk]]