Redigerer Stavanger domkirkes krypt

'''Krypten''' er rommene under [[Stavanger domkirkes kor|koret]] i [[Stavanger domkirke]]. Den er tidligere brukt som gravkjeller, lager og som fyrrom. I dag er kjelleren gravd ut, innredet som møterom, og brukes som [[krypt]] i [[menighet]]ssammenheng.

Det er en utvendig inngang (kjellerdør) til krypten rett ovenfor [[Bispekapellet]].

== Middelalderen 1100-1537==
[[Fil:Portal krypt domkirken.jpg|thumb|Portalen til krypten i Stavanger domkirke. {{byline| Arne Kvitrud, 2012}}]]
Ved graving i krypten i 1867 ble det blant annet funnet en tredobbel spiralring av [[gull]].<ref>Stavangeren 17.4.1867: "Stavanger den 17de April. Ved Udgravningen af Stavanger Domkirkes kor er nylig bleven funden en med indfattede Diamanter og rige Ornamenter emaljert Fingerring, en tredobbel spiralring og et Par Remknappe, Alt af Guld, samt et flettet Silkebaand med i Enderne anbragte Dubber af emaljert Guld. Den emaljerede Fingerring der antages at være et par hundrede Aar gammel vil blive tilstillet det Oldnorske Musæum i Kristiania til Indløsning. Hentet fra http://www.kvitrud.no/2020-04-08%20Gravinger%20i%20og%20ved%20domkirken.pdf {{Wayback|url=http://www.kvitrud.no/2020-04-08%20Gravinger%20i%20og%20ved%20domkirken.pdf |date=20200921052213 }}</ref> Spiralringer var mest i bruk i [[vikingtid]] og tidligere.

Under koret ble det i 1967 avdekket et ca. 80&nbsp;cm tykt jordlag med kristne graver, et trekull-lag og fire stolpehull. Trekull-laget er eldre enn flere av gravene. Kullaget kan være fra en brent trebygning som stolpehullene var en del av.<ref name="Rolfsen, 1968">Rolfsen, 1968.</ref> De nyeste C-14-dateringene av kullaget viser de at laget trolig er fra en gang i perioden 800-950.<ref>Sandvik, 2006, Denham med flere, 2013 og van der Sluis med flere, 2016. Deres data er analysert videre med programmet OxCal (2020) og sammenholdt statistisk av Arne Kvitrud: Stavanger i vikingtiden, Lokalhistorisk årbok for Stavanger, 2020.</ref> Stolpehullene var under kullaget, og var derfor eldre.<ref name="Rolfsen, 1968"/> [[Skjelett]]ene ble blandet sammen med andre skjeletter på Anatomisk institutt. Dateringene som er foretatt på skjeletter som en trodde kom fra domkirken, kan en ikke lengre være sikre på er fra domkirken.<ref>Denham med flere, 2013 og van der Sluis med flere, 2016.</ref>

Krypter ble brukt til begravelser av helgener og er vanligst i [[romansk arkitektur]]. Ordet krypt var fra gammelt et rom for kirkelige handlinger og betydde ikke gravkjeller. [[Gerhard Fischer]] mente i 1964 at det (romanske) koret ble påbegynt først og at en så bygget seg vestover i en [[romansk arkitektur|romansk]] stil, sannsynligvis under ledelse av en byggmester fra [[England]]. Fischer mente at fram til brannen i 1272, hadde kirken et rektangulært romansk kor med sidelengder på 11,5&nbsp;m. Han fastslo det fra undersøkelsene av fundamentrester under koret.<ref>Fischer, 1964, side 64.</ref>

Fischer argumenterte for at kjelleren under dagens [[Gotisk arkitektur|gotiske]] koret var en "underkirke" eller krypt. Han viste til at det var store gotiske vinduer som ga godt lys inn i kjelleren, spesielt vinduet i nord ga godt lys til alteret. Vinduene hadde vært unødvendige dersom kjelleren ikke hadde vært brukt til kirkelige formål.<ref>Gerhard Fischer: Krypten i Stavanger domkirke, 10.2.1968, side 4.</ref> Etter utgravingen i 1968 mente Perry Rolfsen at det ikke var noen tegn til at det hadde vært noe alter der, og mente at kjelleren ikke hadde vært brukt som krypt.<ref name="Rolfsen, 1968"/> [[Odmund Møllerop]] var av samme oppfatning.<ref name="ReferenceA">Arbeidsutvalget for domkirkens krypt, Referat fra møte mandag 2o. januar 1969.</ref> [[Stephan Tschudi Madsen]] mente at selv om intet kan bevises, må all sannsynlighet tale for at kjelleren har hatt en annen funksjon i middelalderen enn gravkjeller.<ref name="ReferenceA"/>

I 1712 fortalte islendingen [[Arni Magnusson]] at det fra kjelleren i Domkirken gikk det en murt underjordisk gang til [[Bispekapellet|Munkekirken]], men den var i dårlig forfatning.<ref>Arni Magnussons reisenotater 1712, [[Nasjonalbiblioteket|Nasjonalbiblioteket i Oslo]], Ms 4<sup>0</sup> 586:6.</ref> En eldre dame i Rosenkildefamilien fortalte også at hun i sin barndom hadde vært i gangen (på slutten av 1700-tallet?). En har ikke funnet gangen igjen.<ref>Byarkivet i Stavanger, PA 110 [[Andreas Emil Erichsen]], boks 23, side 19.</ref>

== Gravkjelleren 1537-1805==
Begravelsesstedet viste tidligere den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i Stavanger i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på [[Stavanger kirkegård|Kirkegården]] og på [[Fattigkirkegården (Stavanger)|Fattigkirkegården]] under Kleiva. Stanken fra gravkistene steg opp i kirkerommet, og måtte ventileres ut av krypten. Det ble gjort ved å ha et vindu med jerngitter uten glass. I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret i Domkirken. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag hundre kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang.<ref>Stavanger Amtstidende 24.9.1866</ref>

Det er ett kjent tilfelle der det også ble foretatt en begravelse i kjelleren på 1700-tallet.{{tr}}

== Fyrrom og lager 1805-1988==
I 1868 ble det lagt nytt tak på kjelleren.{{tr}} Korgulvet fikk sin nåværende utforming i 1941. Tidligere lå tre trappetrinn mellom et begrenset "høykor" i korets østre del, og resten av koret, ved vestsiden av østre vinduspar i langmurene. I 1941 ble det høyere korgulvet ført videre vestover til partiet mellom vestre vinduspar og vindusparet østenfor. Bare en liten fremre del av koret beholdt sitt lavere gulvnivå. Toppene av de gotiske vinduene i kjellere ble synlige i kjelleren.<ref name="Hans-Emil Liden 1978">Ivar Klovning og Hans-Emil Liden: Stavanger domkirke, Notat om aktuelle arbeider, Befaring 3. april 1978.</ref>

I 1929 ble golvflaten beskrevet å være omtrent som i et alminnelig våningshus. Det var lavt under taket, så en snaut kunne stå oppreist. Det første rommet var det største, og hadde tidligere vært brukt som fyrrom. Nå var det brukt som lagerrom. Fra dette rommet førte to forholdsvis smale rom parallelt videre inn under koret. I rommet som var nærmest Bispekapellet var det mange klebersteiner, en del var fra trappen som ble funnet under gravingen mellom Domkirken og Bispekapellet i 1918. Der var også fire klebersteinshoder. I det andre rommet var det et skifersteinlager, og om lag 15 store gravsteiner med innskrifter.<ref>Stavanger Aftenblad, 12.3.1929.</ref>

[[Fil:Gravsteiner fra krypten i Stavanger domkirke.jpg|thumb|Gravsteiner fra [[krypten]] i Stavanger domkirke. De står nå oppstilt i Rektorhagen på [[Kongsgård]], inn mot [[Bispekapellet]] (Munkekirken). {{byline| Arne Kvitrud, 2015}}]]
I 1958 ble fire gravsteiner satt opp i Rektorhagen langs muren mot [[Bispekapellet]].<ref>Rogalands avis, 10. januar 1958.</ref> To middelaldergravsteiner fra krypten, og som har vært brukt igjen, er utstilt i våpenhuset. Flere gravsteiner er brukt som fundament for gjerdet til Kongsgård mot Haakon VIIs gate, noen er i [[Stavanger Museum]], noen ble brukt ved steinhoggeriet til [[Den kombinerte innretning]] og noen er brukt i [[Badedammen]].<ref>Stavanger Aftenblad, Gravstenene ved Badedammen, 24. juni 1926 og brev fra [[Fortidsminneforeningen]] i 1926. Privatarkiv i Stavanger byarkiv.</ref><ref>Jan Hendrich Lexow: Gravminner fra Stavanger domkirke, Stavanger Museums årbok, 1969.</ref>

I 1934 ble det foretatt to mindre utgravinger. Først i regi av [[Fredrik Macody Lund]] og så av Gerhard Fischer. Fischer gravde igjen i 1941 og på 1960-tallet. Til sammen ble det gravd og rotet rundt i store deler av korkjelleren, uten at det ble dokumentert skikkelig hva som var gjort eller funnet.<ref name="Rolfsen, 1968"/><ref>Arne Kvitrud: Utgravingene under koret i domkirken i 1934, Frá haug ok heiðni, 2020.</ref>

I 1967 ble kjelleren faglig utgravd under ledelse av Perry Magnor Rolfsen fra [[Stavanger Museum]]. De fleste skjelettene ble tatt ut av kjelleren og sendt til [[Anatomisk institutt (UiO)|Anatomisk institutt]] i [[Oslo]], dyrebeina ble sendt til [[Zoologisk museum (Bergen)|Zoologisk museum]] i [[Bergen]] og gjenstandsmaterialet ble beholdt ved Stavanger Museum (senere [[Arkeologisk museum i Stavanger|Arkeologisk museum]]). Skjeletter som fortsatte under murveggene ble liggende igjen.<ref name="Rolfsen, 1968"/> Etterpå ble det lagt betonggolv.<ref name="Hans-Emil Liden 1978"/>

På sørsiden er det satt inn en dør. Den er satt inn i en gammel vindusåpning, som er forlenget nedover.<ref>Hans Emil Lidén: Krypten Stavanger domkirke, 14/12-1988, Bergen, 1989.</ref>

== Menighetsrom 1988- ==
Etter flere år med diskusjon ble kjelleren innredet i 1988-1989 som møtelokale. Det ble også installert kjøkken og toaletter. Den ble offisielt tatt i bruk 5. april 1989.<ref>Domkirkens Menighetsblad, nr. 3, 1989, side 5 og 11.</ref>

Forslaget om å lage en trapp opp til koret ble forkastet.

En del av kjellerrommet ble beholdt som steinlager for domkirken.

==Litteratur==
* Sean Dexter Denham, Hege Ingjerd Hollund og Laura van der Sluis: Bevarte skjelett som arkiv for levd liv: Nye metodar for undersøking av beinmateriale frå Domkyrkja, Stavangeren nr. 3, 2013.
* Gerhard Fischer: Domkirken i Stavanger, Kirkebygget i middelalderen, Oslo, 1964.
* Steinar Gulliksen: «Date T-1313», Laboratoriet for radiologisk datering, Trondheim, 13. april 1999. 
* Perry Magnor Rolfsen: Arkeologiske undersøkelser under Stavanger Domkirkes kor 1967-68. AmS Topologisk arkiv.
* [[Paula Utigard Sandvik]]: «Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger», ''Frá haug ok heiðni'', nummer 3, Stavanger, 2006. 
* Laura van der van der Sluis; Hollund, Hege Ingjerd; Kars, H.; Sandvik, Paula Utigard; Denham, Sean Dexter (2016). A palaeodietary investigation of a multi-period churchyard in Stavanger, Norway, using stable isotope analysis (C, N, H, S) on bone collagen. ISSN 2352-409X. Volum 9. s. 120-133. 
* [[Stavanger Aftenblad]]: «Et besøk i Domkirkens krypt», 12. mars 1929.
* Stavanger Aftenblad: «Interessante funn i Domkirkens krypt, to kapiteler som har tilhørt det romanske koret», 10. oktober 1961.
* Stavanger Aftenblad: «Kirkegård fra 1100-tallet under Domkirkens krypt, Utgravninger i krypten gir interessante opplysninger», 20. juli 1967.
* [[Morten Stige]]: ''Stavangerkorets utvidelse og innflydelse''. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997.

==Noter==
<references/>

{{kirkearkitektur}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stavanger domkirke]]
[[Kategori:Kulturminner i Stavanger]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1200-tallet]]
[[Kategori:Stavangers historie]]