Redigerer Stavanger domkirkes kapiteler

'''Stavanger domkirkes kapitéler''' er toppene på [[søyle]]ne (eller søylehodene) omkring hovedskipet i [[Stavanger domkirke]]. Det er en rekke med sju søyler i nord og en rekke med sju søyler i sør. Søylene står rett overfor hverandre. Toppen av hver søyle vider seg ut  i [[Kapitél (arkitektur)|kapitélet]], slik at det blir fundamentet for buene. Mange av kapitélene er dekorert.

Her har tidens steinhoggere fått anledning til å utfolde seg, og det er ikke noen av kapitélene som er like. Kapitelene er utformet etter at kapitélene er kommet på plass.<ref>Brøgger, 1915, side 11 og 13.</ref> Kirken er trolig bygget fra koret i øst og vestover, slik at de eldste kapitélene er i øst. Ved koret har en et kapitél en tidlig udelt terningform, mens lengre vest i skipet er det oppdelte terningkapitéler og kapitéler med uthogde figurer.

I tillegg kan det ha vært kapitéler i portalen inn til koret.<ref>Stavanger Aftenblad, 10. oktober 1961, jamfør også Blindheim, 1966, side 53 som argumenterer for at flere stavkirkeportaler i [[Telemark]] ble laget med grunnlag i en portal med kapitéler i Stavanger domkirke.</ref>

[[Anton Wilhelm Brøgger]]<ref>Brøgger, 1915, side 13.</ref> mente at kapitélene pekte mot engelsk byggekunst, og at de fleste av steinhoggerne hadde sett engelske katedraler, eller kom direkte fra engelske håndverkskretser. Syndebukkapitélet viser derimot mot en tysk eller italiensk tradisjon.

== Tolkning av motivene ==
Kapitélene er utsmykket med ulike figurer – geometriske figurer, planter, dyre- og menneskefigurer. Hvorfor disse er laget slik vet vi i dag ikke så mye om. Når det gjelder middelalderens symbolikk i geometriske motiver og plantemotiver, vet vi i dag svært lite om det. Det gjelder hele Europa. Derimot vet en noe om dyremotiver.

Det ble utgitt flere tykke, rikt illustrerte bøker der kunnskap om dyr og mytologiske skapninger ble samlet. De var de mest populære bøkene i Europa etter Bibelen.<ref name=Harket15>Harket, 1998, side 15.</ref> [[Bestiarium|Bestiariene]] beskriver dyrenes atferd, egenskaper og dets fysiske utseende. Bilder av dyrene ble så brukt som moralske [[symbol|ikon]]er, der alle dyrene kunne ha både gode eller dårlige kristne egenskaper. Tradisjonen for å gi dyrene moralske egenskaper, stammer fra [[antikken]]. Det er det greske [[Physiologus]] som tjente som modell for innholdet i de fleste av middelalderens bestiarier. Informasjonen i bestiariene ble hentet fra [[Aristoteles]], [[Plinius den eldre]], [[Æsop]] og andre antikke forfattere. Kunnskap ble også hentet fra India, Afrika og Midtøsten.

Bøkene ga informasjon om kjente dyr, men også mytologiske dyr. En antar at mytologiske dyr ble betraktet som like ekte som vanlig dyr. Dragen eller det vingede dyret betraktes ofte å tilhøre en skandinavisk kutur, mens de andre er hentet fra en felles europeisk kultur.<ref>Harket, 1998, side 16.</ref>

Ingen har klart å tolke motivene på kapitélene som en enhetlig fortelling, eller med et bestemt tema. Trolig må en derfor betrakte hvert kapitél som et selvstendig kunstverk. Det er derimot mulige å forsøke å forklare enkelte motier med grunnlag i bestiariene.<ref>Stige, 2006.</ref>

== Canterburykapitélene ==
[[Fil:Canteburyormen.jpg|thumb|250px|Detalj fra Stavanger domkirkes kapitél på sørsiden helt i øst. {{byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]
Det er allerede tidlig på 1900-tallet påvist at flere av kapitélene har likhetspunkter med kapitéler i [[Canterburykatedralen]]. Det er derfor vanlig vise til denne som det nærmeste forbildet. Det er likevel slik at det også er mulig å vise til andre mulige forbilder i engelske kirker og klostre.

=== Anselms kapitélene ===
De første kapitélene vest for koret er like både i sør og nord. I de to hjørnene som peker ut mot skipet er det et slags dyre- eller slangehode, i en spiral som ender i to øyne. De likner på tilsvarende utsmykking av et kapitél i [[erkebiskop]] Anselms krypt i [[Canterburykatedralen]].<ref>Brøgger, 1915, side 11. Canterburykatedralen ble påbegynt før 1100 og ferdigstilt omkring 1130.</ref><ref>Stige, 1997, side 31 med bilde av både Stavanger domkirkes kapitél og den tilsvarende fra Canterbury.</ref><ref>En finner også nær lik utsmykking i Abbaye aux Dames i Caen - se for eksempel: http://www.flickr.com/photos/mymuk/187612992/.</ref> Canterburykapitélet har likevel mer utsmykking enn dette kapitélet, slik at det bare er denne detaljen som i så fall er kopiert. Kapitélet i sør er i dag delvis dekket av prekestolen.

Kapitélet i Canterbury dateres til 1093-1107.<ref>Stige, 1997, side 28 med referanse til Deborah Kahn: Canterbury Cathedral and its Romanesque Sculpures, London, 1991, side 37.</ref> Den spiralformede utformingen kalles [[volutt]], og var en mote som kom til England fra [[Normandie]] trolig etter invasjonen i 1066. De omtales derfor også som anglo-normanske.<ref name=Hohler112>Hohler, 1964, side 112.</ref> Volutter gikk av mote i England på slutten av 1000-tallet. Siden en antar at domkirken er inspirert av byggverk i England, er de en medvirkende faktor i flere av de tidlige dateringene av starten på byggearbeidene med domkirken.

Over kapitélet er det en dekkplate med streker som danner [[parallellogram]]er – tre stykk i høyden.

Den andre rekken med kapitéler har også likhetstrekk med det samme kapitélet i Canterburykatedralen, men her er de særlig en rekke med blader som er plasser vertikalt rundt kapitélet som er kopiert. De likner barnåler eller fjører, med en glatt hjerteformet øvre avslutning.<ref>Fischer, 1964, side 29 og Stige, 1997, side 32.</ref> Se også utsmykkingen mellom geitebukkene på geitebukkapitélet på bildet nedenfor. Dette kapitelet er også [[Tektonikk (arkitektur)|tektonisk]] likt et kapitél i krypten på katedralen i [[Rochester (Kent)|Rochester]].<ref name=Hohler112 /> Byggingen av katedralen i Rochester startet i 1080, og sto ferdig i 1130. De spiralformede hodene er nær identiske med hoder i [[Elykatedralen]].<ref>Se bildet f.eks på http://www.flickr.com/photos/stiffleaf/5145893756/.</ref>

I den tredje rekken i sør har voluttene blitt til menneskehoder, mens bladene er beholdt. Volutene omformet til hoder er en standard måte i normanniske stil.<ref name="Hohler, 1964, side 113">Hohler, 1964, side 113.</ref> Det finnes også tilsvarende hoder i krypten på [[Lastingham]]<ref>Se for eksempel http://www.flickr.com/photos/bramhall/6198500502/.</ref> i [[Yorkshire]] og flere i Treenighetskirken (la Trinitié) i [[Caen]].<ref name="Hohler, 1964, side 113"/> Men usymmetrien i domkirkens kapitél har ikke sin make disse mulige forbildene.

=== St. Gabriels kapitélet ===
[[Fil:Stavangerkentaur.jpg|thumb|250px|[[Kentaur]] i søylerad fem fra koret på sørsiden.{{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
I den femte raden på sørsiden er det et kapitél som kan ha hentet sin stilinspirasjon fra St. Gabriels kapell i krypten på Canterburykatedralen, som er fra omkring 1120.

En ser her flere scener med fantasidyr og djevler som er satt sammen tilsynelatende uten noen innbyrdes sammenheng:
* Et menneske med nebb (satan?) som rir baklengs på en [[kentaur]], samtidig som han holder dyret i halen og skjegget.
* Et menneske med to horn som blir spist av en [[drage]].
* To draker symmetrisk med sammenflettede haler.<ref>Se en liknende figur i Canterbury: http://www.flickr.com/photos/medievalart/5043362274/.</ref>
* En djevlemaske.
* En hodeløs fugl (resten er trolig skadet og falt av).
* Et kronet menneskehode over to draker som er flettet inn i hverandre.

Hensikten med motivene kan være å innprente kirkens lære om onde ånder og onde makter, som kan opptre over alt i ulike skikkelser, og som bare den kristne lære kan verne en mot.<ref>Matteusevangeliet 8:16, 10:01, 16:21 med flere.</ref>

=== Bukkehode-kapitélet ===
[[Fil:Bukkehodene.JPG|thumb|250px|Bukkehode-kapitelet i sideskipet i sørveggen. Inngangen skimtes til venstre.{{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
I det sørlige sideskipet ved søylerekke fem, og på den andre siden av buen i sideskipet fra Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet, kommer en til en søyle i ytterveggen. På kapitélet som bærer buen er det et [[geit]]ebukkhode og et [[Tamsau|værhode]], som vender på skrå inn mot sideskipet.

Utsmykkingen mellom de to hodene kjenner en igjen, som tilsvarende det en finner i Canterbury.

Utsmykking med geiter kjenner en også fra [[Nidarosdomen]] - ved inngangen til [[Kvinnenes minnekapell]], i [[Mære kirke]] og [[Bamble kirke]]ruin.<ref name=Harket15 /><ref>Stige, 2006, side 178.</ref>

== Norwichkapitélene ==
Det fjerde kapitélet i sør er hva Christopher Hohler kaller for et unormalt og eksperimentelt kapitél.<ref>Hohler, 1964, side 113-114.</ref> Det er stadige vekslinger i motiv og uttrykksformer, og i stor grad uten bruk av symmetri.

Det er brukt det som kan tolkes som tre og fire halvsirkler eller heraldiske skjold på hver side. Det er videre motiver av trær som kan tolkes som livets tre, kunnskapens tre eller bare et grantre. Et tre står på en rose som igjen er inne i en sirkel. Videre [[lilje]]r formet i en spiralform.

Bruken av flere halvsirkler på en side i ett kapitél finnes flere steder i domkirken, men er ikke særlig vanlig ellers. Det var vanlig i [[Alsace]], noen få tilfeller er kjent i Normandie, og i England bare i [[Norwichkatedralen]] og i klosterkirken i Castle Acre.<ref>Hohler, 1964, side 115-116.</ref> Norwichkatedralen ble påbegynt i 1096 og ble ferdig i 1145. Videre kan det være forbilder fra klosterkirken Romsey Abbey. Den ble bygd på 1120-tallet.<ref>[[Peter Anker]]: Høymiddelalderens skulptur i stein og tre, i Norges kunsthistorie, bind II, Oslo, 1981, side 146.</ref>

== Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet ==
[[Fil:Livstrekapitelet.JPG|thumb|250px|Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet.{{byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]
En av søylene i sideskipet på sørsiden ved bispeinngangen er særlig mye utsmykket. Tre sider av et kapitélet er dekket av et relieff, som har vært gjenstand for flere analyser og tolkingsforslag. Det fjerde siden av kapitélet vender mot nord (inn mot hovedsøylen).

Sett fra sideskipet (i sør) ser en i midten et tre, en gren eller en plante. På venstre side sitter en mann som holder fast i skjegget til et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på vestsiden av kapitelet. Dyret kan tolkes som en geit eller som en løve med et menneskehode ([[sfinx]] eller [[manticora]]). Til høyre for treet er det en mann som stikker en [[dolk]] eller sverd inn i et dyr, som fortsetter rundt hjørnet på østsiden av kapitélet. Dyret har vært tolket som en løve, ulv eller hund. Over mannen er det et hode eller maske uten kropp.

Over kapitélet er det en dekkplate. Vestre del av dekkplaten var ødelagt og ble hogd ny ved restaureringen. På dekkplaten er det bilder i skjold, med ulike motiver.

I komposisjonen kan det være likheter med [[Bayeux-teppet]]. Teppet er delt i tre felter. En har hovedfortellingen i midtfeltet, og en rekke mindre bilder i hovedsak dyrebilder, i et felt over og ett under hovedfortellingen. Flere av dyrebildene i Bayeux-teppet har likheter med bildene i dekkplata i Stavanger domkirke. Noen av de mindre teppebildene har vært tolket som utdypinger eller tillegg til hovedfortellingen.<ref>Ney, 2006.</ref> I domkirken har en et hovedfelt med bildene på kapitélet, og et overfelt i form av en dekkplate med en rekke mindre bilder. Bayeaux-teppet er trolig laget en gang mellom 1066 og 1082.

=== Stil, påvirkning og datering ===
[[Fil:Slosskampscenen.JPG|thumb|250px|Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør.{{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
Kapitélet skiller seg fra den [[anglo-normannisk]]e stilen som en ellers finner i kirken, og er hogd i en [[lombardisk]] stil.<ref>Fischer, 1964, side 42 og Hohler, 1975, side 26.</ref>

Hverken basen, kapitélet eller dekkplaten passer til søyleskaftet.<ref>Fischer, 1964, side 41.</ref> De er tydelig hogd til en søyle med større diameter. [[Gerhard Fischer]] mente at de ikke var hogd til på stedet, og antyder at de kan være fra Bergen siden de er laget av [[kleberstein]] og fordi et der var en betydelig lombardisk påvirkning. [[Eivind Berggrav]]<ref>Berggrav, 1923</ref> peker på at Stavanger var underlagt [[erkebiskop]]en i [[Lund (by)|Lund]]. [[Lund Domkirke]] har en rekke lombardiske detaljer, og Berggrav mente at en kunne ha hentet stilen derfra. Den lombardiske stilen spredte seg utover i Europa fra omkring 1123-1125, som da blir den eldste mulige alderen.<ref>Blindheim , 1966.</ref>

[http://Erla%20Bergendahl%20Hohler Erla Bergendahl Hohler]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} mente at stilmessig peker figuren mot innflytelse fra [[Jylland]]. Det er særlig det at motivet med udyr begynner på en side og så fortsetter rundt hjørnet til neste side.<ref>Hohler side 28 med referanse til Blindheim, 1965.</ref> Det samme er det med menneskemasker og andre elementer i motivet. En godt eksempel på en liknende motiv og utforming er alterfronten i  Lisbjerg.<ref>Hohler side 28. Alteret i Lisbjerg er dentrokronologisk datert til 1135.</ref> Martin Blindheim<ref>1966, side 26.</ref>  viser til mulige impulser fra [[Mariakirken i Bergen]] og Munkebrarup kirke i [[Schleswig]].

Kapitélene i [[Stavanger domkirke]] kan være et forbilde for kapitélene i [[Urnes stavkirke]]. Urneskapitélene kan være fra perioden 1125-1150.<ref>Hohler, 1999, Bind 1. side 240</ref> I så fall er kapitélene i Stavanger domkirke noe eldre.

=== Tolkninger ===
[[Fil:Mann-og-bukk.JPG|thumb|250px|Utsnitt av Livstre-, Syndebukk- eller Ragnarokkapitélet i det sørlige sideskipet, sett fra sør.{{byline|Arne Kvitrud, 2009}}]]

Det finnes en rekke tolkninger av motivet, hvor noen er gitt nedenfor.

[[Rasmus Tveteraas]]<ref>Rasmus Tveteraas: Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.</ref> mente at dyrene var [[djevel]]en som en brølende løve.

[[Anton Wilhelm Brøgger]]<ref name=b12>Brøgger, 1915, side 12.</ref> mente at treet var livstreet, en detalj som gjennom engelsk kunst stammer fra østerlandske motiver. Til venstre er en vær som trekkes av en mann etter skjegget. Han viser til at det har vært gjettet på at det var [[Abraham (bibelsk person)|Abraham]], som skal ofre væren i stedet for [[Isak]]. På høyre side finnes en brølende løve, som gaper over en mann som forsøker å stikke sverdet i den. Livstreets [[prototyp]] er at dyrene er symmetrisk plassert om trestammen. Det er de ikke her. Innen kristen [[ikonografi]] er livstreet og kors regnet som [[synonym]]er.<ref name=Harket21>Harket, 1998, side 21.</ref>

[[Harald Hals]]<ref>Stavangeren: Kapitæler og ornamentstykker fra Domkirken merkes og journalføres, 12. september 1934.</ref> mente at det var et innhogd djevlehode. Det symboliserte at når en gikk inn i kirken trampet en på djevelens ansikt.

[[Anders Bugge]]<ref>Bugge 1952</ref> mente at kapitélet viste historien om [[syndebukk]]en.<ref>Tredje Mosebok kapittel 16:4f, jamfør også Peters første brev kapittel 5:8..</ref> Han mente at treet var kunnskapens tre. Israelittene la alle sine synder på hodet på bukken. Syndebukken ble deretter drevet ut i ødemarka, og bar med seg alle syndene bort fra folket. Ut fra Bugges tolkning er kapitélet blitt kalt for «Syndebukk-kapitélet». Han mente at syndebukkmotivet kan ha sammenheng med biskop [[Reinald]]s voldsomme død i 1135. da [[Harald Gille]] mistenkte ham for vennskap med [[Magnus Blinde]]. Og da Reinald nektet å betale [[Harald Gille]], lot han biskopen henge ved Valslyngen på Holmen ved Bergen. Det er ikke urimelig å sette syndebukkmotivet i forbindelse med bispens uskyldige død – hans «offerdød».

Bernt C. Lange mente at tolkningen til Anders Bugge var tvilsom siden dyret hadde tydelig horn og hale som en okse, og mennesketrekk i ansiktet.<ref>Bernt C. Lange: Syndebukk, Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder, 1972 - https://www.nb.no/items/6f230fb970b83adcbd414c8f7413a039?page=325&searchText=%20%22stavanger%20domkirke%22.</ref>

[[Jan Hendrich Lexow]] mente at til høyre for kunnskapens tre er en uhyggelig kamp mellom en løve og en mann. Motivet illustrerer advarselen i [[Peters første brev]] mot djevelen som for omkring lik en brølende løve for å sluke den han kunne få tak i, men den illustrerer også formaningen om å stå fast i troen. Hele scenen er altså et tilsagn om frelsen fra [[syndefall]]ets forbannelse. Framstillingen til venstre for treet mente han stemmer helt overens med en viktig seremoni i det gamle Israel. Den fant sted en gang hvert år når ypperstepresten etter påbudet i 3. Mosebok 16. kapitel gikk inn i det aller helligste og sonet for seg og for folket. Han skal gi to geitebukker til syndoffer og en vær til brennoffer.<ref>Lexow, 1997.</ref> I kristen ikonografi er kunnskapens tre regnet som dødens tre.<ref name=Harket21 />

[[Lennart Karlsson]]<ref>Karlsson 1973 og Koht</ref> tolker kapitélet som en kristen propaganda mot hedendommen ved å vise [[Ragnarok]]. Treet tolkes som [[Yggdrasil]] med slangen ved roten. Til høyre blir Odin slukt av [[Fenrisulven]], mens han forgjeves ber [[Mime]]s hode om hjelp. Til venstre for treet kan det være [[Tor med hammeren]]. Ut fra Karlssons tolkning er kapitélet blitt kalt for «Ragnarok-kapitélet»

[[Morten Stige]] tolker den som en mann som holder en [[manticora]] eller [[sfinks|sfinx]] i skjegget. I midten ses livstreet og en mann med sverd som kjemper med en løve. Han mener at mennene beskytter livtreet mot onde makter, her representert ved de to dyrene. Masken tolker han som å kunne være Gud, som følger med på hva som skjer.<ref>Stige, 2006, side 174-192</ref>

[[Oddgeir Hoftun]] mener at [[relieff]]et, som domineres av et sentralt plassert stort blad ([[reinrose]]) med stengler til hver side, og målbærer et kristenpolitisk budskap. Gjennom en parodiert framstilling av en [[hedenskap|hedensk]] dyreofring, har en gitt uttrykk for stridighetene i datidens samfunn.<ref>Hoftun 2008, side 52-89</ref>

=== Dekkplaten på toppen av kapitélet ===
[[Fil:Syndebukk-topp.JPG|thumb|250px|Topplaten på kapitelet sett fra vest, sør og øst. Bildene på den ene siden var ødelagt, og ble restaurert med grunnlag i bildene på motsatt side. De er derfor ikke originale. Bildet blir større ved å klikke på bildet. {{byline|Arne Kvitrud, 2010}}]]
Bildene i de runde skjoldene har ulike motiver:
* På det vestre kapitélet er det fire bilder, fra venstre et dyr (hjortedyr?) vendt mot venstre, en [[Drage|drake]] vender mot høyre, en fugl<ref>Fuglen er nær identisk med en fugl på et kapitel i Maria Formosa-[[basilika]]en i [[Pula]] i [[Kroatia]].</ref> og en [[løve]] som begge vender mot venstre. Det er uvisst om disse bildene er laget med grunnlag i figurene i øst under restaureringen på 1800-tallet, eller om det forelå et forelegg. 
* På det sørlige kapitélet er det åtte bilder, fra venstre en fugl vendt mot venstre, et hode eller en maske vendt framover, en [[antilope]] vendt mot høyre, et hode eller en maske vendt framover, et dyr vendt mot høyre, et dyr vendt mot venstre, et hode eller en maske vendt framover og en fugl vendt mot høyre. 
* På det østre kapitélet er det fire bilder, fra venstre en fugl, en løve, en drake alle vendt mot venstre, samt en antilope vendt mot høyre.

Måten beina på dyrene er plassert er sterke tidsindikatorer<ref>Hohler, 1975.</ref>, og viser at bildene ikke kan være laget veldig lenge at søylene er plassert.

Bildene i skjoldene kan i utgangspunktet tolkes heraldisk. Men [[heraldikk]]en utviklet seg i Europa først fra midten av 1100-tallet. De eldste kjente våpenskjoldene for stormenn i Norge er fra slutten av 1200-tallet.<ref>Huitfeldt-Kaas, 1899-1950.</ref> Runde skjold ville vist til skjold som var gått av mote på 1100-tallet. De fleste tolker derfor ikke skjoldene og motivene på kapitélene heraldisk.

Bildene kunne også vise til ulike helgener, som ørnen for [[evangelisten Johannes]] og løven for [[evangelisten Markus]], men denne symbolikken ble trolig ikke tatt i bruk før på 1200-tallet.

Brøgger<ref name=b12 /> skriver at dette er en rekke [[fabeldyr]] fra tidens [[ornamentikk]], men at flere av figurene er hogd inn betydelig senere.

Hoftun<ref>Hoftun, 2008, side 79.</ref> mente at motivene viste karikaturer av [[fylgje]]r. Fylgjene viste igjen til personer og slekter som var på kant med biskopen, et fenomen som han omtaler som «demonisering» av motstandere.

== Cistercienserkapitélene ==
[[Fil:Domkirkeportal nordvest.jpg|thumb|250px|Utsmykking av det nordvestre kapitélet i skipet på Stavanger domkirke. {{byline|Arne Kvitrud, 2012}}]]
Noen kapitéler er uten eller med svært lite utsmykking. Det gjelder særlig de to søyleradene i vest. Disse er også de yngste, der en ser er at de er med mye mindre utsmykning enn det foregående.

Det har vært tolket at en på et tidspunkt ved byggingen har byggherren kommet under innflytelse fra [[Cistercienserordenen|cistercienserne]], og at det har ført til en enklere utforming.<ref>Brøgger, 1915</ref> Det kan også være at en har utelatt utsmykningen eller utsatt den for å spare penger. Andre tolkninger har vært at en enten har malt disse kapitélene eller planlagt å gjøre det.

== Løse kapitéler ==
[[Fil:Liljekapitel.jpg|thumb|250px|Et ubrukt kapitel fra Stavanger domkirke.{{byline|Arne Kvitrud, 2012}}]]
[[Fil:Kapitel_i_Stavanger_domkirke.png|thumb|250px|Et ubrukt kapitel fra Stavanger domkirke.]]
Det er to kapitéler som har vært oppbevart i [[krypt]]en, og som kan ha vært brukt enten i inngangen mellom koret og skipet eller mellom skipet og våpenhuset. En kan heller ikke utelukke at de har vært brukt i en annen kirke, og lagt i domkirken for å kunne gjenbrukes. De er nå i [[Arkeologisk museum i Stavanger]].<ref>Meeks, 2013, side 14ff.</ref>

Det ene er et firkantet kapitél med utsmykking på tre sider. Øverst er det et halvsirkelformet felt for uthogging av figurer, men som ikke er brukt til det. Under noe som kan være [[draperi]]er, og nederst planter som er knyttet sammen i røttene. Martin Blinheim tolker de som [[palmett]]er,<ref name="Stavanger Aftenblad 1961">Stavanger Aftenblad, 10. oktober 1961.</ref> men det kan også være [[Lilje (figur)|lilje]]r.

På det andre kapitélet er det et smilende menneskehode. Hodet har lange spisse ører. Det er muligens en [[faun]]-maske. Det var i 2012 knekket i to biter. Det var helt da det ble observert og fotografert av [[Martin Blindheim]] i 1961.<ref name="Stavanger Aftenblad 1961"/>

Martin Blindheim mente at begge var i romansk stil.<ref name="Stavanger Aftenblad 1961"/>

==Noter==
<references/>

== Litteratur ==
* [[Eivind Berggrav|Berggrav Eivind]]: Lund og St. Svithun. Til Lund domkirkes 800-årsjubileum, Stavanger Aftenblad, 23. september 1923.
* [[Martin Blindheim|Blindheim, Martin]]: Norwegian Romanescque decorative sculpture, London, 1965.
* [[Anton Wilhelm Brøgger|Brøgger, Anton Wilhelm]] : Stavangers historie i middelalderen, Stavanger, 1915.
* [[Anders Bugge|Bugge, Anders]]: Omkring «Syndebukken» i Stavanger domkirke', i [[Ella Kivikoski|Kivikoski, Ella]] (red.), ''Corolla Archaeologica in Honorem C.A. Nordman''. Helsinki 1952: Suomen Muinaismuistoyhdistys. S. 175-187.
* [[Gerhard Fischer|Fischer, Gerhard]]: Stavanger domkirke, 1964.
* Gundersen, Erik S.: St. Woolos kirke i Newport, Mon., Stavanger Museums årbok, årgang 66 (1956), side 32-44.
* Harket Agnete Berentsen: Romanske dekorfragmenter fra Nidaros domkirkes steinsamling, Småskriftsamlingen nr. 17. Nidaros domkirkes restaureringsarbeiders forlag, 1998.
* [[Erla Bergendahl Hohler|Hohler, Erla Bergendahl]]: The Capitals of Urnes Church and their background, Acta Archiologica, Volum 46, København, 1975.
* Hohler, Erla Bergendahl: Norwegian Stave Church Sculpture, volume 1-2 Oslo 1999, ISBN 82-00-12748-6.
* Hohler, Christopher: Remarks on the early cathedral of Stavanger and related buildings, Årbok Universitetets Oldsakssamling, Oslo, 1963-1964. Med sammendrag av Erla Hohler.
* Hohler, Christopher: The Cathedral of St. Swithun at Stavanger in the Twelfth Century, Journal of the British Archaeological Association, vol. XXVII (1964), side 92-118;
* [[Oddgeir Hoftun|Hoftun, Oddgeir]]: ''Kristningsprosessens og herskermaktens ikonografi i nordisk middelalder'', Oslo, 2008. ISBN 978-82-560-1619-8.
* [[Henrik Jørgen Huitfeldt-Kaas|Huitfeldt-Kaas, Henrik Jørgen]]: Norske Sigiller fra middelalderen, Christiania/Oslo, 1899-1950.
* Karlsson, Lennart: Ragnarökskapitälet i Stavanger domkyrka. ''Konsthistorisk Tidskrift'' 42. Stockholm 1973: Konsthistoriska Sällskapet/Institutionen för konstvetenskap vid Stockholms universitet. side 69-76.
* Koth, Grete: Ny tolkning av Syndebukk-kapitélet, Stavanger Aftenblad. Udatert utklipp 1974 eller 1975.
* [[Jan Hendrich Lexow|Lexow, Jan Hendrich]]: Syndebukken i Domkirken, avisutklipp 7. mai 1952, i utdrag i Stavangeren, 1997.
* Meeks Ann: Gjemte og glemte steinskatter. Frá haug ok heiðni, nr. 1, 2013
* Ney Agneta: Bayeuxtapens marginaler - ett utrymme för kommunikation om kvinnligt och manligt, i ''Bilder i marginalen, Nordiske studier i medeltidens konst'', Tallinn, 2006, s. 41-53, ISBN 978-9949-415-78-6.
* Stige, Morten: ''Stavangerkorets utvidelse og innflydelse''. Hovedoppgave i kunsthistorie, Universitetet i Oslo, høsten 1997.
* Stige, Morten: «Livstrekapitèlet? Bestiariet som kilde til Stavangerrelieffenes ikonografi» i ''Bilder i marginalen, Nordiske studier i medeltidens konst'', Tallinn, 2006, s. 174-190, ISBN 978-9949-415-78-6.
* [[Rasmus Tveteraas|Tveteraas, Rasmus]]: Stavanger domkirke, Stavanger Aftenblad, en serie artikler i 1911.
* [[Stavanger Aftenblad]]: Interessante funn i Domkirkens krypt. To kapiteler som har tilhørt det romanske kor, 10. oktober 1961.
* [[Aftenavisen Stavangeren|Stavangeren]]: Kapitæler og ornamentstykker fra Domkirken merkes og journalføres, 12. september 1934.

{{kirkearkitektur}}

[[Kategori:Stavanger domkirke]]
[[Kategori:Kultur i Stavanger]]
[[Kategori:Norske skulpturer]]
[[Kategori:Norske kunstverk]]