Redigerer
Stavanger-dialekt
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{referanseløs}} '''Stavanger-dialekt''' er talemålet som brukes i [[Stavanger]]. == Grammatikk == === Substantiv === På stavangersk har [[substantiv]]a enten [[Maskulinum|hankjønn]], [[Femininum|hunkjønn]], eller [[intetkjønn]]. Grammatisk [[kjønn]] er hovedsakelig fordelt som i nynorsk skriftspråk. Mens ord som har et biologisk kjønn også har dette kjønnet i grammatisk forstand, brukes ofte hankjønn (felleskjønn) for ting som ikke har noe biologisk kjønn: ''skål'' er egentlig hunkjønn, men kan like gjerne ha felleskjønn, det samme med ord som ''flaske'', ''skjei'', ''avhandling'', ''bro''/''bru''. {| class="wikitable" |+ '''Bøyning av regelmessige substantiv på stavangersk''' |- ! ! colspan="2" | Entall ! colspan="2" | Flertall |- ! ! Ubestemt ! Bestemt ! Ubestemt ! Bestemt |- ! Hankjønn | '''ein''' pinne | pinn'''en''' | pinn'''år''' | pinn'''ane''' |- | Alternativt | '''ein''' pinne | pinnå | pinn'''år''' | pinn'''ene''' |- ! hunkjønn | '''ei''' dør | dør'''å''' | dør'''år/dører''' | dør'''ene''' |- ! intetkjønn | '''et''' egg | egg'''e''' | egg | egg'''å''' |} Substantiv i hankjønn, kan enten ta endelsen -ar, -ane i flertall, eller -år, -ene, som er hunkjønnsendelsene. === Verb === Alle verb har a-ending i infinitiv, som for eksempel i «å skriva», bortsett fra i nå-verb som «å gå» og «å nå». ==== Svake verb ==== {| class="wikitable" |+ '''A-verb på stavangersk''' |- ! colspan="1" | [[Infinitiv]] ! rowspan="1" | [[Presens]] ! rowspan="1" | [[Preteritum]] ! rowspan="1" | [[Perfektum]] ! rowspan="1" | [[Imperativ]] |- | å lyft'''a''' | eg lyft'''e''' | eg lyft'''a''' | eg har lyft'''a''' | lyft! |- | å pust'''a''' | eg pust'''e''' | eg pust'''a''' | eg har pust'''a''' | pust! |} '''E-verb''': Å spela – spel<u>e</u> – spel<u>te</u> – har spel<u>t</u> Å prøva – prøv<u>e</u> – prøv<u>de/-te</u> – har prøv<u>d-/t</u> '''Nå-verb''': Å nå – nå<u>r</u> – nå<u>dde</u> – har nå<u>dd</u> Å spy – spy<u>r</u> – spy<u>dde</u> – har spy<u>dd</u> ==== Sterke verb ==== Å slida – slid<u>e</u> – sleid – har sled<u>e</u> Å kryba – kryb<u>e</u> – krøyb – har krøb<u>e</u> === Pronomen === ==== Personlige pronomen ==== '''Subjektsformer''': Ental: Eg, du, han, hu, det Flertal: Me, dåkkår, di ''' Objektsformer''': Ental: Meg, deg, (h)an, henna/na, det Flertal: Oss, dåkkår, di ==== Eiendomspronomen ==== '''Entall''': Hankjønn: Min, din, (h)ans, hennas/nas/hus Hunkjønn: Mi, di, (h)ans, hennas/nas/hus Intetkjønn: Mitt, ditt, (h)ans, hennas/nas/(h)us '''Flertall''': Vår/Vårs/Vårt/Våre/Våres/Våras, dåkkårs, dis === Spørreord === '''Bokmål – stavanger-dialekt''' Hva – ka Hvor – kor Hvem – kem/kenn/kim Hvorfor – koffår/kaffår/keffår Hvordan – koss/kossen Når - når/ka ti == Andre kjennetegn== * Bløte [[konsonant]]er (p, t, k → b, d, g i [[innlyd|inn-]] og [[utlyd]]) * [[Skarre-r]] * Æ-lyden blir vanligvis byttet ut med en e-lyd (sær → ser, hæl → hel, bær → ber) * Spørsmålsformuleringer begynner ofte med ordet «om» (Om du vett ka klåkkå e? Om eg kan få is?). Dette brukes både som høflig og hverdagslig tiltale. * Et annet kjennetegn, som dog ikke er like utbredt overalt, er [[segmentering (språk)|segmentering]], det vil si at doble konsonanter blir gjort ulike, som f. eks. ''«fjell»'' som blir til ''«fjedl»'' og ''«alle»'' som blir til ''«adle»''.<ref>{{Kilde www |url=http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |tittel=HiT: Sørvestlandske dialekter |besøksdato=2007-06-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928024817/http://www-studnot.hit.no/u970984/Nettsider/Nettsider/sorvestlandsk.htm |arkivdato=2007-09-28 |url-status=død }}</ref> Hvilke ord som segmenteres kan avhenge fra person til person, for eksempel kan en person si «adle», men ikke «fjedl». * ''-er'' blir til ''-år''. I grammatikkseksjonen ser vi at flertallendelsen som på bokmål skrives ''-er'' ofte blir til ''-år'' i stavangersk. Dette gjelder ofte også for ord som slutter på ''-er'', som «Stavanger» → «Stavangår», «minister» → «ministår», «der» → «dår», «Pedersen» → «Pedårsen». * Vokalharmoni: " I mårå" i stedet for i morgen. * Svarabhaktivokal på adjektiver, f.eks. ein fin'''e''' morgen, ei sød'''e''' jenta, ein grusomm'''e''' takling. * Enkelte e-fuger blir gjort om til a-fuge, f.eks. barnetog blir til barn'''a'''tog, fantestreker blir til fant'''a'''stregår. == Sosiolekt == Det har tradisjonelt eksistert to bymål i Stavanger, såkalt «gadespråg» og «pent stavangersk». På pent stavangersk blir språket lagt om i retning av [[dansk språk]]. Denne sosiolekten har historisk sett vært knyttet til bydelen [[Eiganes]] (eller Egenes), men dette er ikke lenger like tydelig. Eksempler på pent stavangersk er «ikke» i stedet for «ikkje», «je» i stedet for «eg», «frem» i stedet for «fram», «sne» i stedet for «snø», «gottene» i stedet for «guttane» og felleskjønn i stedet for hunnkjønn/hannkjønn: «hytten» i stedet for «hyttå». == Stavanger-dialekt og dialekt på Jæren == Stavanger-dialekten har et naturlig slektskap med dialektene i området rundt, men skiller seg likevel fra dialekten på Jæren på flere måter. En stor forskjell er at jærsk uttales «breiere». Mens man i Stavanger ser at ''æ'' ofte blir til ''e'' (for eksempel blir ''Jæren'' til ''Jeren''), har jærsk ofte den motsatte trenden at ''e'' blir ''æ'': ''eg'' blir ''æg''. == Stavanger-dialekt i skreven form == Flere forfattere fra Stavanger har valgt å skrive på Stavanger-dialekt. Av de mest kjente er: * forfatteren [[Andreas Jacobsen]] (Ajax). * [[Theodor Dahl]] gjengav direkte tale på dialekt, for eksempel i boken ''Fru Grødaland e me å vinne krigen'' (1945). * [[Leiv Isaksen]] skrev Stavangerstykket [[Maktå på Straen]]. * Roalkvam, Gunnar M: Dikt i utvalg, 2008. M.fl. * Komikeren [[Per Inge Torkelsen]] har utgitt flere bøker skrevet på Stavanger-dialekt. * Erling Jensen skrev i 2009 dialektboka ''[https://www.erlingjensen.net/ska-sei/ Ska sei!]'' Boken kom ut i ny utgave i 2015. == Noter== <references/> == Referanser == * [[Mandius Berntsen|Berntsen, Mandius]] og Larsen, Amund B.: Stavanger Bymål, 1925. * Rasch, Jacob: Norsk ordsamling, Stavanger 1698, Serietitel: Skrifter fraa Norsk Maalførearkiv / 9, 1957. * Selmer Ernst Westerlund: Den musikalske aksent i Stavangermålet, 1927. * Svendsen, Martin: Syntaksen i Stavanger bymål, Udg. af [[Bymålslaget]], 1931. [[Kategori:Norske dialekter]] [[Kategori:Kultur i Stavanger]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon