Redigerer Staur

{{se også|Staur (geologi)|Staur gård}}
[[Fil:Hesje.jpg|thumb|Staur i en hesje]]
[[Fil:Theodor Kittelsen - Kornstaur i måneskinn, ca 1900 (Stooks of Corn in Moonlight).jpg|thumb|''Kornstaur i måneskinn'' av [[Theodor Kittelsen]]]]
'''Staur''' er en rettvokst, tynn trestamme som er kuttet i ca. to meters lengde og spisset i begge ender, ikke over ti cm tykk på det tykkeste. Staur brukes til å sette opp [[skigard]] og [[hesje]]r. Tidligere ble staur brukt til å tørke [[kornbånd]], og ble da kalt kornstaur eller [[sneis]].

[[Ask]] og [[rogn]] var de treslag som var mest egnet. Bjørka vokste seg gjerne litt for kroket. Alle gårder hadde et stort lager av hesjestaur, siden [[treverk]]et hadde begrenset levetid. Lagring der det var tørr plass og enkel atkomst ofte i [[vedskjul]] eller under taket i [[vognskjul]] eller [[redskapslager|redskapsbu]]. Til skigardsstaur brukes gjerne sentvoksende [[gran]].<ref>[http://www.sagbruket.no/skigard.htm Skigard] – Ødegård sag. Besøkt 17. februar 2013</ref>

Uttrykket «å bære staur» brukes om sprikende samarbeid på usikkert grunnlag. Det truer med å gå i oppløsning og krever mye omtanke for å holde ting samlet. Dette er først kjent brukt i det offentlige rom da [[Per Borten]] ved sin avgang som statsminister skulle karakterisere tiden han var leder av en [[Per Bortens regjering|koalisjonsregjering]].<ref>Per Borten uttalte ved sin avgang som statsminister 17. mars 1971: «Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.»</ref>

Ordet ''staur'' finner en også i ''staurhyrning'' og ''staurkval'', som begge er vanlige navn for [[spekkhugger]]. Navnet kommer av hvalens rette, høye, smale [[ryggfinne]].

==Fotnoter og referanser==
<references/>

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Landbrukshistorie]]
[[Kategori:Verktøy]]