Redigerer Statue

[[Fil:Louvre Venus de Milo DSC00900.jpg|miniatyr|Statuen [[Venus fra Milo]], i [[Louvre]] i [[Paris]].]]
'''Statue''' fra [[fransk]], ''statue'' ([[latin]], ''statua''), er en frittstående [[skulptur]]ell avbildning av en skikkelse, ofte menneske eller dyr. En liten statue kalles «statuett». En skulpturell avbildning av et hode kalles [[byste]].

Statuer var vanlige gjennom hele [[antikken]], og keiser [[Augustus]] opplyste at sølvstatuer av ham selv «''til fots, til hest og i firspann stod i hovedstaden i et antall av omtrent åtti''».<ref>[https://www.livius.org/sources/content/augustus-res-gestae/ Augustus: ''Res Gestae'', avsnitt 24]</ref> I dag er skulpturer vanlige innslag i parker og andre offentlige miljøer, ofte for å hedre minnet om en historisk hendelse, en betydningsfull person eller som representasjon av en gruppe personer.

I [[gresk mytologi]] var [[Daidalos]] den første som laget statuer med åpne øyne og utstrakte armer.<ref>[https://kids.britannica.com/students/article/Daedalus/273896 «Daidalus», ''Britannica]</ref> Men skulpturering lærte grekerne av de [[Gamle Egypt|gamle egyptere]], som delte opp steinblokken i [[kvadrat]]iske felter, tegnet med [[kull]] på [[marmor]]blokken, for å plassere lemmer og hode, og lykkes med proporsjonene. Taljen på en egyptisk mannsstatue var alltid i 11 felts høyde,<Ref>[https://www.pyramidofman.com/proportions.html «Proporsjoner», ''pyramidofman.com]</ref> og statuen ble grovhogd i [[steinbrudd]]et, med markering av hode, armer og bein, slik at vekten ble redusert før transport videre.<ref>Jesper Tae Jensen: «Antikkens beste hogg», '' Alt om historie og vitenskap'' 4/2010</ref>

Greske statuer dukker først opp rundt 660 f.Kr., er påfallende kantete, og bare forsiden er tilhogd. De fleste forestiller kvinner i lang kjole, og finnes oftest i helligdommer. De tidlige skulpturverkstedene lå særlig på [[Naxos]] og [[Paros]], for her holdt marmoren høyest kvalitet. Grekerne begynte etter hvert å gi statuene liv. Rundt 480 f.Kr. begynte en mer naturtro utforming. En statue med utstrakt arm ble hogd ut i flere deler, med armen for seg og etterpå festet med en uthogd tapp som passet inn i en fordypning på statuen. Mindre deler som tær, fingre og [[penis]] ble også satt på for seg, så de kunne skiftes ut hvis de brakk av, noe som ofte hendte. Slike små deler ble festet ved hjelp av en [[dimling|dybel («blindnagle»)]] av [[jern]] eller [[bronse]]. [[Smykke]]r, [[våpen]] og hårlokker av [[bly]] skapte kontrast til marmoren, og mange fikk innlagte øyne av [[glass]] eller [[stein]]. Avsluttende ble antikkens statuer malt i strålende farger, før en avsluttende ''ganosis'', dvs. en nedtoning av marmorglansen spesielt fra deler av statuen som gjenga naken hud,<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/ganosis «Ganosis», ''Merriam-Webster]</ref> og beskrevet av både [[Plinius d.e.]] og [[Vitruvius]]. Denne avsluttende finpussen - trolig en påføring av oppvarmet voks og olje - beskrives av [[Plutark]] som et [[ritual]] (''therapeia'') begrenset til statuer som inngikk i religiøse riter, og ble angivelig utført bare før [[høytid]]er. Men både Vitruvius og Plinius nevner ''ganosis'' også i forbindelse med [[veggmaleri]]er, og skriver ingenting om noe religiøst formål.<ref>[https://www.sciencedirect.com/science/article/abs/pii/S1296207421001059 ''Wax finishing in Roman polychrome statuary: Ganosis on the colossal head from Dougga (Tunisia)]</ref>

[[Praxiteles]]' statue av [[Afrodite fra Knidos]] var en sensasjon på 300-tallet f.Kr. og tiltrakk seg reisende fra nær og fjern - for dette var den første greske statue av en naken kvinne.<Ref> [https://artincontext.org/aphrodite-of-knidos-statue/ Afrodite-statuen på Knidos, ''artincontext.org]</ref> Under [[hellenisme]]n var teknikken så perfeksjonert at billedhuggere våget seg på å gjengi fordrukne kvinner i gatene<Ref>[https://artsandculture.google.com/asset/statue-of-a-drunken-old-woman/2wEW04sh8As7Zw Statue av beruset gammel kone, ''artsandculture.google.com]</ref> og andre fattigfolk. Romerne kopierte i stor utstrekning opprinnelig greske verker. Kopieringen foregikk ved hjelp av lodder som ble heist opp over over statuen slik at ytterpunkter som nesetipp, skulder osv. ble markert. Deretter ble loddene hengt over marmorblokken som skulle bearbeides til en kopi. Den kunne da grovhogges til loddene hang rett, mens finhoggingen skjedde ut fra øyemål. I dag er de fleste bevarte greske mesterverker romerske kopier.<ref>Jesper Tae Jensen: «Romerne elsket greske skulpturer», '' Alt om historie og vitenskap'' 4/2010</ref>

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Statue av Fridtjov den frøkne oppført av Vilhelm II.jpg|[[Sagaen om Fridtjov den frøkne]], [[Vangsnes]].
Fil:Golden statue Ibn Chabbat Tozeur.jpg|[[Ibn Chabbat]], [[Tozeur (guvernement)|Tozeur]] [[Tunisia]].
Fil:James Joyce statue, Dublin 1998.jpg|[[James Joyce]], [[Dublin]].
Fil:La mort Saint-Innocent Louvre R.F.2625.jpg|La mort Saint-Innocent, [[Louvre]] [[Paris]].
Fil:Statue of Unity in 2018 (cropped).jpg|[[Statue of Unity]] for [[Vallabhbhai Patel]], [[India]].
Fil:Philip Lynott Dublin Statue.jpg|[[Phil Lynott]], [[Dublin]].
Fil:Hatyai-Hill-Kuan-Yin-Temple-Gigantic-Golden-Budda-440x1023.jpg|[[Buddha]]statue, [[Hat Yai]] [[Thailand]].
Fil:Bruxelles Manneken Pis cropped.jpg|[[Manneken Pis]], [[Brüssel]].
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Skulptur]]
* [[Relieff]]
* [[Byste]]
* [[Gresk skulptur]]
* [[Monument]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Portal|Kunst}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skulptur]]
[[Kategori:Kunstverk]]