Redigerer Statsløs nasjon

En '''statsløs nasjon''' er en nasjon uten fordelen av bestemte statsstrukturer. Det er oftest urfolk og nasjonale minoriteter. Begrepet refererer til folk som deler kulturelle faktorer som språk, religion, historie, skikker og bruk av territorium og landområder.<ref>{{Kilde www |url=http://www.eurominority.eu/version/eng/resources-definitions2.asp?code_definition=52 |tittel=EuroMinority: Definsjon, statsløse nasjoner |besøksdato=2014-02-05 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140304195630/http://www.eurominority.eu/version/eng/resources-definitions2.asp?code_definition=52 |arkivdato=2014-03-04 |url-status=død }}</ref> De har ofte en oppfatning av et særskilt og historisk bosettningsområde, og deler en felles sosial identitet (etnisitet). Websters Unabridged Dictionary definerer en nasjon slik som «(…) en folkegruppe assosiert med et særskilt territorium som er tilstrekkelig bevisst om sitt fellesskap til å ønske å inneha egen myndighetsutøvelse».<ref>[http://books.google.no/books?id=OLKKVXgEpkoC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false Encyclopedia of Stateless Nations: Preface xii]</ref>

Statsløse nasjoner har ofte vært utsatt for erobring og kolonisering, og er ikke sjelden spredt i flere nasjonalstater som følge av grensedragninger og statsdannelser i nyere historisk tid.

== Forskjellen på stater og nasjoner ==
[[Stat]]er er innenfor statsvitenskapen objektive organisasjonsformer og strukturer hvor statlige myndigheter har monopol på maktmidler og voldsbruk, i tråd med sosiologen [[Max Weber#Herred.C3.B8mmetyper.2Fmakttyper|Max Webers]] definisjoner. Nasjoner<ref>[http://snl.no/nasjon Store norske leksikon: Nasjon]</ref> derimot, er subjektivt opplevde fellesskap basert historiske, etniske og kulturelle faktorer som knytter et folk sammen.

[[Nasjonalstat]]en har vært et mye brukt ideal i moderne statsdannelser, der nasjonalstaten bygges på en ideen om én felles og kulturelt homogen nasjon. Etterhvert som oppmerksomheten omkring urfolk og nasjonale minoriteter er økt internasjonalt, er det færre og færre som benytter begrepet «nasjonalstat». Flernasjonale stater og føderasjoner med selvstendige stater er mer dekkende for de fleste av verdens stater. Etter som det finnes færre enn 200 selvstendige stater og rundt 6000 språk<ref>[http://www.snl.no/språk Store norske leksikon: Språk]</ref> i verden, er det åpenbart at det finnes svært mange statsløse nasjoner som urfolk og nasjonale minoriteter innenfor dagens selvstendige stater. Men en rekke nasjoner har mer enn ett språk. For eksempel er [[samisk språk]] historisk definert som 11 ulike språk.

== Statsløse nasjoner i Europa ==
[[Samer|Samene]] i Norge, Sverige, Finland og Russland faller innenfor definisjonen av statsløse nasjoner, og nyter også status som [[urfolk]] i Norge. Samene deler en felles oppfatning om et historisk og tradisjonelt bosettingsområde under navnet [[Sameland]] (Sápmi). På samme måte refererer et annet av Europas statsløse folk, [[baskerne]], til sitt historiske bosettingsområde [[Baskerland]] i grenseområdene mellom Spania og Frankrike.

[[Romanifolket]] utgjør trolig den mest særegne statsløse nasjonen. Det antas at romanifolket utgjør omkring 10 millioner mennesker som lever spredt i mange ulike selvstendige stater og på flere kontinenter. Størstedelen antas å leve i europeiske og østeuropeiske stater. Tilsammen anslås 60 millioner mennesker i Europa å tilhøre en av kontinentets ulike statsløse folkegrupper.

== Statsløse nasjoner i verden ==
Ifølge Encyclopedia of Stateless Nations<ref>[http://books.google.no/books/about/Encyclopedia_of_the_Stateless_Nations_A.html?id=OLKKVXgEpkoC&redir_esc=y Google Books:] Encyclopedia of stateless nations: Preface xi</ref> er det rundt 300 identifiserbare statsløse nasjoner på verdensbasis. Antall nasjonale, etniske grupper anslås til rundt 9000. Engelskspråklig Wikipedia inneholder en liste over de største statsløse nasjoner,{{tr}} samt en liste over verdens nasjoner som arbeider for økt autonomi og selvbestemmelse.

== Nasjoner og nasjonalisme ==
Ifølge Encyclopedia of Stateless Nation har særlig to typer [[nasjonalisme]] preget 1900-tallet. Før og under den kalde krigen har utviklingen innen internasjonal rett hatt et sterkt fokus på statenes og nasjonalstatenes rettigheter, ofte på bekostning av rettighetene til individer og nasjoner. Nasjonalistiske strømninger ble sett på som negativt, og ødeleggende for nasjonalstatene.

I tiden etter den kalde krigen har vi sett økende nasjonalisme og i flere tilfeller oppløsning av store nasjonalstater som [[Sovjetunionen]], [[Jugoslavia]] og [[Tsjekkoslovakia]] i [[Europa]]. I de siste tiår har vi sett framveksten av to ulike nasjonalistiske trender<ref>[http://books.google.no/books?id=OLKKVXgEpkoC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false Encyclopedia of Stateless Nations Introduction: xviii]</ref>: (1) en nasjonalisme som har enhet og assimilering av kulturer og nasjoner som formål, og (2) separatistisk nasjonalisme som har økt autonomi og avstand fra nasjonalstaten som formål.

== Se også ==
* [[Samer]]
* [[Baskere]]
* [[Romanifolket]]
* [[Stat]]
* [[Nasjonalstat]]
* [[Nasjon]]
* [[Urfolk]]
* [[Nasjonale minoriteter]]
* [[Nasjonalisme]]

== Referanser ==
<references>

</references>

== Litteratur ==
* Minahan, James (2002) [http://books.google.no/books?id=OLKKVXgEpkoC&printsec=frontcover&hl=no#v=onepage&q&f=false  ''Encyclopedia of Stateless Nations''] Westport: Greenwood Publishing Group

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Politiske ideologier]]
[[Kategori:Nasjonalitet]]
[[Kategori:Statsvitenskap| ]]
[[Kategori:Politikk]]