Redigerer Statsborgeren

{{Infoboks publikasjon}}
[[Fil:Statsborgeren 3 juli 1831.png|thumb|Forsiden av ''Statsborgeren'', første nummer 3. juli 1831.]]
{{Kursiv tittel}}'''''Statsborgeren. En tidende for Norges vel''''' var et norsk [[tidsskrift]] som ble opprettet i [[1831]] av [[Peder Soelvold]]. Bladet kom ut med uregelmessige mellomrom, og var et radikalt-demokratisk opposisjonblad, som særlig angrep embetsmannsklassens maktstilling. 

Soelvold ble ni ganger dømt i retten for påstander i avisen, og i 1835 måtte han fratre som [[redaktør]].<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2017/3_bondeopposisjonen-temasak.html Morten S. Smedsrud: «Alle tok del i skittkastingen»,] ''[[Apollon (forskningsmagasin)|Apollon]]'' nr 3 i 2017</ref> Redaksjonen ble da overtatt av [[Henrik Wergeland]], som tidligere hadde vært en av bidragsyterne, og som fortsatte som redaktør til [[1837]] da tidsskriftet gikk inn. Boktrykker [[Johan Jørgen Krohn]] var utgiver av tidsskriftet, og ifølge Munthe den som sørget for å bytte ut Soelvold med Wergeland.<ref>Munthe s. 97</ref>

== Bladets program ==
Bladet erklærte at det ville «''benytte Trykke-friheden i dens meest udstrakte Betydning''» og ikke «''efter Magt-menneskers Hu''». Det var ikke det første samfunnskritiske bladet i [[Norge]]. Bladet var politisk viktig ved at det bidro til organiseringen av en kritisk opinion, spesielt blant bøndene. Etter [[1814]] fortsatte [[embetsmenn]] å styre Norge.<ref>Seip 1963, s. 11–14 </ref> Utenom stortingssesjonene hvert tredje år var statsstyret lukket, og lokal [[forvaltning]] nærmest ugjennomtrengelig for [[almue]]n. Å avsløre hemmelighold, reise anklager om [[korrupsjon]] eller sette ut et rykte kunne ha en politisk funksjon. Soelvold stod på at «''Offentlighed er Sladderagtigheds og mange andre Lasters Grav''.» Han ønsket ytringer «nedenfra», enten det dreide seg om fakta eller [[fantasi]]. ''Statsborgeren'' trykte angrep på navngitte embetsmenn, og Soelvold hevdet at det var langt bedre «''at urigtige Meninger bekjendtgjøres gjennem [[Presse]], da derved aabnes Anledning til Gjendrivelse,''» enn at de «''udbredes i Løndom, uden at ledsages af Berigtigelse''». Hans åpenhet førte imidlertid til [[injurie]]saker og dommer. Wergeland derimot klarte å unngå flere rettssaker, og i hans tid var nok bladet mer preget av redaktøren selv enn av innsenderne.<ref>[[Odd Arvid Storsveen]]: «Folkets stemme», ''[[Klassekampen]]'', 18. mai 2013</ref>

Wergeland beskriver tidsskriftet slik:<ref>Wergeland, Henrik: ''Hassel-nødder med og uden kjerne, dog til tidsfordriv, plukkede af min henvisnede livs-busk''. Christiania: Chr. Tønsbergs forl., 1845</ref> 
{{sitat|....Bondeoppositionsbladet Statsborgeren, en Slags [[Alligator]], som i sex Dage laae skjult i sit Slam, men gabede baade hørligt og synligt den syvende, slugende da et halv Dusin Embedsmænds god Navn og Rygte i sig. [[Fanden]] var i den Tid meget mindre frygtet i Norge end ''Statsborgeren.}}

Fra forordet i første utgave 3. juli 1831:
{{sitat|Besjælede af Ønske og Haab om at kunne virke til Fædrelandets Gavn paa den Maade, som antydes i dette Blads Subskriptionsplan, nedskreve vi samme og besørgede den udspredt blandt vore Landsmænd. (...) vi som forhen erklæret ''ville bestræbe os for at gavne Fædrelandet ved uafladeligt at efterspore grundlovstridige og egenmægtige Foretagender, samt Alt hvad der kan have skadelig Indflydelse, saavel paa enkelte Mennesker og Indretninger i Staten som paa det hele Statssamfund, og med Sandhedens og Frimodighetens djærve Sprog, samt med Hensyn til [[grunnloven|Grundlovens]] § 100, give Saadant Publicitet, og saaledes benytte Trykkefriheden i dens mest udstrakte Betydning. Som faktum skal aldeles Intet optages i ''Statsborgeren'', der ei har [[Hjemmel]]. Kun den gode Sag, aldrig Tilfredsstillelse af smaalig Lidenskab, skal være Formaalet for de Kjendsgjerninger, som Bladet meddeler sine Læsere.''|''Statsborgeren<ref>Munthe, s. 18.</ref>}}

I 1812 sikret [[Karl Johan av Norge|Karl Johan]] seg betydelig makt over pressen i Sverige, men dette var mye vanskeligere i Norge pga [[den norske grunnlov|grunnloven som var vedtatt i 1814]]. Karl Johan prøvde ulike metoder overfor sine meningsmotstandere. I 1821 [[bestikkelse|bestakk]] han redaktøren av ''[[Det norske Nationalblad]]'' med en årlig ytelse på 600 [[spesidaler]] livet ut. ''Statsborgeren'' ble derimot angrepet gjennom datidens [[pressestøtte]], der aviser ble distribuert til nedsatt [[porto]]takst, en ordning vedtatt i [[enevoldstiden]] for å bedre informasjonsflyten fra Norge til [[Danmark]]. Denne fordelen ble ''Statsborgeren'' fratatt, i likhet med ''Patrouillen'' - trolig Norges viktigste opposisjonavis<ref>Storsveen, Odd Arvid: «Patrouillen» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 3. februar 2022 fra [https://snl.no/Patrouillen]</ref> - som deretter ikke kunne distribueres utenfor [[Drammen]] der den ble trykt.<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2017/3_bondeopposisjonen-temasak.html Morten S. Smedsrud: «Alle tok del i skittkastingen»,] ''Apollon'' nr 3 i 2017</ref>

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
* ''[[Nordisk familjebok]]. Uggleupplagan'',[https://runeberg.org/nfcf/0146.html «Soelvold, Peder Pedersen»]
* Jens Arup Seip, ''Fra embetsmannsstat til ettpartistat og andre essays'' Universitetsforlaget (1963) ([http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007041001059 Ebok fra bokhylla.no)]

== Litteratur ==
* [[Wilhelm Munthe|Munthe, W. S.]]: ''Statsborgeren og Peder Soelvold''. 1907.

== Eksterne lenker ==
* {{SNL}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Nedlagte norske tidsskrifter]]
[[Kategori:Publikasjoner etablert i 1831]]
[[Kategori:Publikasjoner nedlagt i 1837]]
[[Kategori:1831 i Norge]]
[[Kategori:1837 i Norge]]
[[Kategori:1830-årene i Norge]]